Jula 1989 flyttet vi inn i nybygd hus. Jeg hadde vært uten egen hage i tre og et halvt år. Det var ikke til å holde ut. Allerede før huset var ferdig satte jeg tulipanløk. ”Tulipanene kom ikke opp. Kan det skyldes at de ikke fikk vinterdekke?” Sitat fra hagedagboka, sommeren 1990.Jeg fikk et tips om at jeg i tillegg burde skaffe meg en litt stor bok med stive permer, til å føre inn alle plantene jeg skaffet meg. Jeg kan huske at jeg sto lenge og vurderte om jeg kunne ta meg råd til det. Vi hadde nytt hus… Boka ble min og jeg ser at jeg allerede den gangen hadde tatt poenget med å bruke botaniske navn. ”Chrysanthemum leucantemum” var altså min første plante og jeg fikk den fra mamma. Det kan dokumenteres.
Jeg har kost meg så med disse bøkene. 23. mars 1994 var jeg fortvilet: Det snødde, men allerede 7. april jublet jeg over hestehov i grøfta.
Så kom dataalderen. Jeg startet med å føre liste over alle plantene mine digitalt. Det måtte jo være kjekt å kunne redigere og slette det som etter hvert ble borte. Nåja, noe av sjarmen ble borte. Den sirlige håndskriften og alle overstrykningene, piler og tillegg, det er noe annet enn en perfekt liste.
I min naivitet trodde jeg at en logg skrevet på nettet var det samme som en dagbok. Jeg skvatt sikkelig da den første kommentaren dukket opp. Jeg visste at det var mulig for andre å lese den, men at noen gjorde det, og attpåtil hadde interesse av det. Nei det hadde jeg aldri trodd. Det som i utgangspunktet var ment for loggføring av vær og merkedager i hagen ble fort til noe annet. Spontaniteten fra den gamle dagboka ble borte. Muligheten til å redigere tok også bort romsligheten for feil og ugjennomtenkte ytringer. Irritasjon over naboen… ville aldri falle meg inn. I bloggen velger jeg selv hvilket utsnitt jeg vil vise fram. Ikke at jeg juger, men sannhet er et tøyelig begrep. Kanskje jeg skal lage meg en lukket blogg, en som bare jeg har tilgang til. Der kunne jeg skrive at det er 3,4 plussgrader og at jeg luket rundt brønnen, enda det var andre juledag. Så kunne jeg skrive det samme for tredje juledag, og fjerde også, uten å tenke på at noen ville synes det var kjedelig. I natt blåste det forresten fryktelig, men nå er det stille og blå himmel.Eller kanskje jeg bare skal innse at dagbok hører til i en annen tid. Nå er det blogg som gjelder, det er ikke dagbok, men det er noe annet.
Det handskrivna ordet är på väg ut, tråkigt egentligen, det ser så nostalgiskt ut med dagboksanteckningar. Fördelen med blogg är att den är där men attans svårt att hitta tillbaka till det jag söker, till trots etiketterna..Hos mig kommer det många tråkiga inlägg genom ett år men det är just för att jag ska ha mina notater. Jag hade dom tidigare i böcker och på slutet ett excelark men då datan kraschade blev det borta. Jag gillar tanken på att min nätsida är där (hoppas jag) men visst blir en del anteckningar bortsensurerade.. inte lätt att var helt tydlig och frisk när man vet att andra läser, men grannens katter får svida i varje fall, och tyskkålen som kryper in under staketet.. man får bara hoppas att dom inte läser, inte för ofta i varje fall..
SvarSlettKanskje du kan ha to blogger....ein privat og ein offentlig ?? Så kan du både ha dagbok og dele med oss. Eller du kan skriva dagbok på bloggen og risikera at det blir så kjedlig at ingen les eller..... Synest i grunnen at du skal skriva det du vil privat eller offentlig !! Utover det så er eg enig med deg i at det håndskrivne ord absolutt har størst sjarm !! Lykke til med dine valg. Forresten artig å lesa om plast-tunnelen din med lys i !!
SvarSlettJeg har en ekstra-blogg som er publisert, men jeg har tatt bort muligheten til å kommentere.
SvarSletthttp://bestemorsplanter.blogspot.com/
Jeg har bygd den opp som en bok, men forsiden kan også være en helt vanlig blogg. Foreløpig er det bare en katalog, men bilder og litt tekst. Men etterhvert så skal jeg skrive om erfaringer med plantene som notater under hver enkelt plante. Kanskje noe sånt kan være noe for deg?
Ellers er det alltid lærerikt å lese det du skriver - så ikke vær overrasket over at du får kommentarer.
En blogg kan jo være så mye forskjellig - jeg setter veldig stor pris på at den er alle steder. At jeg aldri trenger å lete etter den.
SvarSlettOg det er spennende å lese andres blogger, men ikke når det føles som å titte i noens dagbøker. Da blir det for privat. Noen blogger leser jeg ikke, for jeg får mer informasjon enn jeg setter pris på. Så jeg skjønner hva du mener: din blogg er ingen privat dagbok, selv om den kan fungere som det også. Faren for at det skal bli kjedelig for andre, er heldigvis ikke noe større problem enn du selv gjør det til. Og det har ikke skjedd heller, bare så det er sagt.
Jeg håper at du fortsetter å skrive disse glimtene fra havelivet ditt - det er hyggelig, lærerikt, morsomt og inspirerende - og så blir jeg litt kjent med deg.