lørdag 31. desember 2011

Litt pinlig

På dagen to år siden skrev jeg et planteportrett av min Zigadenus elegans. Det er en plante jeg har vært glad i fordi den er fin hele året. Ingen blomster, men grønn og trassig. Så har jeg hatt det liggende litt i bakhodet at den skulle vel egentlig få blomster. Ikke det, mange av mine planter bruker litt tid på å komme i blomst...men nå burde det vel skje noe snart?



Zigadenus elegans er ingen vanlig plante, kanskje ikke supersjelden, men ikke en sånn som alle har. Da jeg oppdaget at det sto en liten koloni nede ved bekken vår...ja første tanken var faktisk: Har den frødd seg? Noen dager etterpå kom jeg på at uten blomster...ingen frø.

Og så, på leit etter noe annet, oppdaget jeg at Magnar Aspaker har bilde av Zigadenus på hjemmesiden sin. Definitivt ikke lik min. Rart, for jeg fikk frøene fra ham. Etter litt flere bildesøk var erkjennelsen nær. Det kan ikke være Zigadenus, det må være noe annet.

Og nå vet jeg det...det er lyssiv, Juncus effusus. Med andre ord: Ugras. Uff så pinlig.



onsdag 28. desember 2011

Oppsummering for 2011. Drivhuset

Det var den lengste og kaldeste vinteren jeg kan huske. Jeg måtte stenge drivhuset. Plantene tørker ut når jeg må ha på vifte hele tiden. Det syntes forresten på strømregninga også, uten at jeg egentlig har tenkt å la det ødelegge for drivhusgleden. De store plantene, fersken, fiken, oliven, hortensia og noen til, ble sendt på sydentur til Gartner Olsen på Dal. Ferskentreet svarte med å starte blomstringen umiddelbart. Jeg måtte reise etter med pensel for å leke bie. Jeg fikk ikke åpnet igjen før 8. mars.

Et heller spenstig prosjekt med undervarme fra en panelovn ble testet. Det funket for så vidt, men de plantene jeg testet det på var enten døde, eller døende allerede før ideen var blitt virkelighet. Jeg mener fortsatt at undervarme må være en god løsning. Denne vinteren skal jeg teste et vannsengelement.

For første gang hadde jeg ikke griffelråte på tomatene. Jeg tror det skyltes at de fikk nok vann. Jeg testet et system med undervanning og det fungerte veldig bra. Doseringa på gjødsel derimot fungerte ikke riktig så bra, men det er en bagatell, neste år…

Druene ble tynnet slik druer skal, og de var bare så utrolig gode. Nå har planta blitt stor og jeg må bli tøffere med beskjæring ellers kommer den til å ta helt overhånd.

Drivhus er det beste som finnes og jeg har pønsket på å lage fest der i mange år. I mai gjorde jeg endelig alvor av det og inviterte en haug med damer. Vi spiste vafler, drakk kaffe og regnet trommet på taket slik at vi fikk musikk helt gratis. Jeg satte fram alle sommerblomstene jeg hadde for mange av og damene handlet. Det kløp litt i magen. Det er første gang jeg tar penger for planter. Vel, en gang må være den første. Det blir ny fest første søndag etter 17. mai. Det er 20. mai og jeg satser på opphold og varmt vær.

tirsdag 27. desember 2011

Blogg er ikke dagbok

Jula 1989 flyttet vi inn i nybygd hus. Jeg hadde vært uten egen hage i tre og et halvt år. Det var ikke til å holde ut. Allerede før huset var ferdig satte jeg tulipanløk. ”Tulipanene kom ikke opp. Kan det skyldes at de ikke fikk vinterdekke?” Sitat fra hagedagboka, sommeren 1990.

Jeg fikk et tips om at jeg i tillegg burde skaffe meg en litt stor bok med stive permer, til å føre inn alle plantene jeg skaffet meg. Jeg kan huske at jeg sto lenge og vurderte om jeg kunne ta meg råd til det. Vi hadde nytt hus… Boka ble min og jeg ser at jeg allerede den gangen hadde tatt poenget med å bruke botaniske navn. ”Chrysanthemum leucantemum” var altså min første plante og jeg fikk den fra mamma. Det kan dokumenteres.

Jeg har kost meg så med disse bøkene. 23. mars 1994 var jeg fortvilet: Det snødde, men allerede 7. april jublet jeg over hestehov i grøfta.

Så kom dataalderen. Jeg startet med å føre liste over alle plantene mine digitalt. Det måtte jo være kjekt å kunne redigere og slette det som etter hvert ble borte. Nåja, noe av sjarmen ble borte. Den sirlige håndskriften og alle overstrykningene, piler og tillegg, det er noe annet enn en perfekt liste.
I min naivitet trodde jeg at en logg skrevet på nettet var det samme som en dagbok. Jeg skvatt sikkelig da den første kommentaren dukket opp. Jeg visste at det var mulig for andre å lese den, men at noen gjorde det, og attpåtil hadde interesse av det. Nei det hadde jeg aldri trodd. Det som i utgangspunktet var ment for loggføring av vær og merkedager i hagen ble fort til noe annet. Spontaniteten fra den gamle dagboka ble borte. Muligheten til å redigere tok også bort romsligheten for feil og ugjennomtenkte ytringer. Irritasjon over naboen… ville aldri falle meg inn. I bloggen velger jeg selv hvilket utsnitt jeg vil vise fram. Ikke at jeg juger, men sannhet er et tøyelig begrep. Kanskje jeg skal lage meg en lukket blogg, en som bare jeg har tilgang til. Der kunne jeg skrive at det er 3,4 plussgrader og at jeg luket rundt brønnen, enda det var andre juledag. Så kunne jeg skrive det samme for tredje juledag, og fjerde også, uten å tenke på at noen ville synes det var kjedelig. I natt blåste det forresten fryktelig, men nå er det stille og blå himmel.

Eller kanskje jeg bare skal innse at dagbok hører til i en annen tid. Nå er det blogg som gjelder, det er ikke dagbok, men det er noe annet.

mandag 26. desember 2011

Varme stiger opp

Jeg lærte allerede på barneskolen at varme stiger opp og kulde renner ned. Det er en naturlov som fortsatt gjelder, også inni plasttunneler.


Prosjektet med stearinlys inni plasttunnelen er ikke avsluttet selv om det ble smeltet noen små hull. Det trengs bare noen små justeringer. Svigerfar foreslo sånne lykter som brukes på gravsteder. De har lokk på og da må varmen ta seg ut sideveis før den går opp. Jeg gir meg ikke, ikke når jeg har spist egenprodusert salat til julemiddagen.

Ok, det var ikke mye, men jeg var fryktelig stolt når jeg gikk ut med kniven for å "høste" salat.

søndag 25. desember 2011

Julegaver

Høvdingen vet hva jeg ønsker meg. Han vet det nesten bedre enn meg selv. Litt tidlig på formiddagen i går kom han slepende med en kasse og lurte på om det var greit å få gaven nå, selv om han ikke hadde pakket den inn? Det var veldig greit. Det var en varmeovn til drivhuset. Dessuten sa han at det var helt greit at jeg tok meg noen timer der ute, nå som det var lyst. Vet nesten ikke hvilken av de to gavene jeg ble mest glad for. Mens jeg romsterte som verst der ute kom han trekkende med enda en greie som hadde ledning. Da han var på dugnad for korpset hadde han reddet et varmeelement, slike som ble brukt i vannsenger. Den skal brukes som undervarme i drivhuset. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Jeg hadde gitt opp håpet om å få tak i en sånn en.

Nå er det flyttet rundt, kostet og ryddet. Jeg kan nesten skryte av at jeg har gjort rent til jul. Julegaver er ikke så verst likevel.

fredag 23. desember 2011

Salat til julemiddagen.

Litt sent på sommeren sådde jeg absolutt alt av salatfrø. Spireevnen har vært elendig og det skyldes høyst sannsynlig at jeg hadde mye gamle frø. En av posene derimot spirte så det holdt og vi har hatt Mizuna hele høsten. Siden høsten har vært så lang har jeg sett at den holder det den lover. Den tåler lave temperaturer godt. Med det lille forbehold om at det er mizuna jeg har, det var en frøblanding og en annen liten bitter sak har også holdt det gående. Så fikk jeg det for meg at kanskje en liten plasttunnel kunne ta av for de første frostnettene og forlenge høsten enda litt til.Et innlegg om plasttunnelen. Det viste seg at det kunne den. Når det nå kom noen riktig vinterlige dager regnet jeg med at morro var over.



Men inni der sto disse småttingene og hutret litt. Langt, langt bak i bevisstheten lå et tips om stearinlys. Nå ja, noen stumper i en hermetikkboks og gamle ryer over...det verste som kan skje er at hele greia brenner ned og det er jo morro å ha prøvd. Særlig med tanke på at Yr meldte mildere noen dager etterpå.

Det funka som et skudd. Salatgreia kvitterte med nyvekst på tross av -10. Da henta jeg kubbelyset også. Det brant hele natta. Det blir ingen stor avling, men å hente inn egenprodusert salat på julaften...jeg sier ikke mer.


mandag 19. desember 2011

Stoler ikke helt på nissen. Frøliste

Nå har jeg sendt ønskelista mi: Jeg valgte å ikke adressere den til julnissen. Det har jeg hatt litt dårlig erfaring de siste årene. Alpine Garden Society og Scottish Rock Garden har vist seg å være litt mer pålitelige. Det skal innrømmes at de heller ikke har greid å levere alle ønskene mine, men jeg vet at om jeg meldte meg som frødonor ville jeg ha rykket opp på prioriteringslista. Hvert år i desember bestemmer jeg meg for at neste år...ja så går det som det går. Her er det jeg ønsker meg denne gangen:

Fra SRGC:
Acer capillipes
Aconitum hemsleyanum Red Wine
Clematis Miss Bateman
Codonopsis convolvulacea
Cyclamen purpurascens
Dodecatheon meadia
Dodecatheon pulchellum pulchellum Red Wings
Helleborus thibetanus
Hosta dwarfleaves5cm
Meconopsis punicea
Paeonia obovata alba
Paeonia peregrina alba
Paeonia tenuifolia
Sorbus hupehensis
Sorbus koehneana
Veronicastrum sachalinense

Og fra AGS:
Acer griseum
Acer japonicum 'Vitifolium'
Aconitum anthora
Aconitum hemsleyanum 'Red Wine'
Anemone hupehensis japonica
Arisaema amurense
Berberis thunbergii atropurpurea
Campanula carpatica 'Pearl White'
Campanula persicifolia alba
Corydalis sempervirens
Corydalis taliensis
Cyclamen cilicium
Cyclamen purpurascens
Dicentra peregrina
Dodecatheon meadia
Dodecatheon pulchellum 'Red Wings'
Helleborus thibetanus
Helleborus x hybridus apricot, double, picotee
Helleborus x hybridus double, picotee
Paeonia obovat
Paeonia peregrina
Paeonia tenuifolia
Tulipa sprengeri Trotter's fm


Ja så er det bare å krysse fingrene og håpe at jeg har vært snill.

torsdag 15. desember 2011

Skatt eller søppel?

Jeg fant denne posen på pulten min når jeg ryddet opp her om dagen.

Hva i alle dager kan det være. Frø, ja jeg ser jo det selv også, men fra hvem, og enda viktigere fra hvilken plante.

Det hender at jeg stjeler frø, oftere før enn nå faktisk, men da havner frøene i lommen og ikke i en ziplockpose. Disse har jeg nok fått av noen.

Jeg skal så dem, så får vi se, kanskje jeg har en skatt?

søndag 11. desember 2011

Corydalis solida


Jeg sitter med skoleoppgaver. Tre stykker. Sånne som skal danne grunnlag for karakterer. Sånne som skal leveres i uke 2. Sånne som gir prestasjonsangst så det holder. Læreren vår sa noe om at hver elev skulle holde foredrag fra et utsnitt av sin oppgave. Den biten kan jeg jo håpe at det ikke blir tid til, men resten...ja det må altså gjøres.

En av oppgavene er Stauder. Veldig åpen oppgave (Fritt tolket og oversatt.): "Velg et tema og begrunn det. Bruk planter som ikke er på pensumlista. Minst 50 stk. Fordyp deg i en slekt og beskriv min. 10 arter av denne. " Jeg skal innrømme at det er veldig, veldig morsomt. Særlig etter at jeg fant tema og struktur. Det ble tre tema "De sjenerte, de frekke og de som gjør jobben" I fordypningsbiten står valget nå mellom ... hi, hi, det kommer jeg nok tilbake til.

Her er en av "De sjenerte". Sjenert fordi den springer og gjemmer seg så fort det kommer andre blomster på banen. Den er en av dem det er vanskelig å få tak i. Siden den blomstrer så tidlig er det ingen kunder i hagesenteret når den er fin. Innen kundene kommer har den visnet ned og det er en tom potte de ser. Det hjelper liksom ikke å fortelle at det er noe nedi der som ikke kommer i år, men neste vår. "Så bra" sier kunden og setter den forsiktig tilbake på bordet.

Corydalis solida:
Høyde: 15-20 cm
Sterkt oppdelte, lette og lyse blader.
Blomster i mange farger. En av de tidligste plantene som kommer i min hage. Visner helt ned etter blomstring.
Passer i steinbed, fjellhager og i rabatter hvor den blir avløst av andre stauder som kommer senere.
En nøysom plante som må få sol om våren, men som siden tåler mye skygge. Humusrik, men veldrenert jord.
Formeres med ferske frø, eller deling om høsten.
Herdighet: Sone 5.



Kjenner du igjen noe av dette og tror du har lest det i Tommy Tønsbergs Staudebok? Det er helt riktig. Jeg har brukt den som hovedkilde og det er innimellom vanskelig å komme opp med noe mer, den har det meste som behøver å sies. Særlig siden plassen er begrenset til en powerpointside.

søndag 4. desember 2011

Vårblomstring

I beste Mari Anne-stil hopper vi over vinteren og går rett til vårbilder. Disse er tatt for et par dager siden:

Corylus avellana 'Red Majestic'

Hamamelis mollis...

...som blomstrer for første gang. Det gjør den forresten lurt i. Den ligger veldig tynt an. Jeg tror faktisk at jeg sa det høyt så den hørte det i sommer.

Helleborus niger. Den blomsten tror jeg at jeg skal plukke og sette på bordet 1. juledag.
Det er ikke hvert år at julerosene blomstrer til jul på Eidsvoll.

lørdag 3. desember 2011

Smuler er også mat.

Nå har vi tatt opp resten av purren. Det har vi sagt mange ganger denne høsten. Men nå er det ikke mer som kan brukes der ute. De er tynne som setteløk og selv om de skulle legge på seg enda litt er det ikke håp for dem.

Purre lar seg lagre hvis det er kaldt nok. Utfordringen er at den må stå oppreist ellers bøyer den seg. Det skyldes innhold av plantehormonet Auxcin som styrer heliotropisme, evnen til å vokse i riktig retning, røtter ned og toppen opp. Tenk om jeg hadde husket det på eksamen. Ja, ja jeg husker det når jeg skal lagre purre og det får være godt nok.