Drivhuset mitt. Uke 42

Det er høst i drivhuset nå. Det har jeg fortalt om før. Det er rotete i drivhuset mitt om dagen. Det har jeg også fortalt om før. Jeg spiser druer, men det er heller ikke noen nyhet.









Det eneste nye jeg kan komme på er at ferskentreet, som fortsatt har midd, har fellt alle bladene. Om det skyldes midd eller høst er jeg ikke helt sikker på. Kanskje en kombinasjon.










Bougenvilleaene som ikke kler hverandre i farge har havnet sammen igjen. Det er ikke tiden for design nå. Det er overlevelse og praktiske hensyn som teller.












Jo forresten, alpefiolene, Cyclamen hedrifolium, har begynt å blomstre.  Disse kommer jeg nok til å vise frem senere også, de pleier å blomstre veldig lenge. Nytt av året er at en av dem må overvintre ute. De er blitt så mange at jeg nå skal teste herdigheten. Så lenge de ikke står for vått og får godt snødekke burde det gå bra, men det er ingen av dem som har meldt seg frivillig ennå.

Hva hostaen gjør innendørs er en gåte. Den må da for all del kunne stå ute gjennom vinteren. Det har den sikkert bedre av også.

Hortensia lar seg ikke stoppe av litt høst. Bildene er av samme plante. Det at den skifter farge er bare så fasinerende.

Det går rundt

Nå går det litt rundt for meg.

På skolen har vi fått i oppgave å tegne et forslag til ny beplantning i denne rundkjøringa.

Jeg var ikke med på å måle opp, så jeg er avhengig av å få målene av de andre i klassen. Jeg spurte "Hvor stor er rundkjøringa?" og de svarte "42".

Nå har jeg tegnet forslag, regnet ut hvor mange planter det trengs av hver sort og innhentet priser. Alt for en rundkjøring på 42 meter i diameter. Så kom vi på at vi skulle sammenligne litt priser. Mitt anlegg hadde stauder for 240.000,- . Det var da det begynte å gå litt rundt for meg. "42" viste seg å være omkretsen og ikke diameteren.

Rundkjøring på 42 meter du liksom, men det hadde blitt litt av et bed, det kan jeg love.

Drivhuset mitt. Uke 38.

Nå har jeg ryddet i drivhuset. Tro det hvis du vil og kan, dette bildet er tatt etter at jeg hadde ryddet. Det er snart like fullt som i våres.

Jeg har satt inn igjen bordet og flyttet solsenga til sørveggen. Det tok hele dagen.

Man kan mene hva man vil om halloween, men jeg skulle ønske den hadde kommet litt tidligere på høsten. Gresskarene er veldig i veien.




Løken tar også mye plass og det blir helt utrolig mye bøss av den. Jeg bruker å feie det sammen i en haug rett ved døra. En av dagene oppdaget hønene at døra sto på klem. De oppdaget også at det lå halvspiste drueklaser rett innafor.








Etterhvert som løken tørker blir de til løkfletter. Jeg har testet litt forskjellig hvitløk i år, og hvis alt går som det skal blir det hvitløksfletter i tillegg til røde og gule fletter neste år. 









Ferskentreet har flyttet inn igjen. Tidligere år har jeg trodd at det fikk spinnmidd fordi jeg ikke hadde vannet nok. Det har så avgjort ikke manglet vann i år, så det må skyldes noe annet. Jeg har ikke fått tatt meg av dem ennå, men de skal vaskes litt på ryggen. Med grønnsåpe og rødsprit. Det er det de skal.








Druer som har tørka blir til rosiner. Rent teknisk er vel dette rosiner. Jeg har ikke testet dem, det frister liksom litt mer med ferske druer.









Det heter jo at det er "bedre sent enn aldri" men jeg vet ikke helt. Denne kunne kanskje spart seg bryet. Det er Verbena bonarensis. I fjor fulgte jeg anvisningen på frøpakken helt slavisk. Det var ut og inn av kjøleskapet, undervarme og herding. Alt gikk som det skulle. Det var i fjor. I år gjorde jeg akkurat det samme. Jeg var så skråsikker at jeg tilogmed lovte bort planter før de var sådd. Her er resultatet. De spirte altså ikke før nå nylig. Selv den som hadde selvsådd seg i beddet er kommet lenger. Der kan jeg såvidt ane noe lilla der det skulle vært blomst.





Hortensiaen derimot, den har holdt det gående i hele sommer. Det er gutten sin det.

Nytt kallenavn

Jeg har fått nytt kallenavn. Fra nå av kommer jeg bare til å gå under "Gyda" her hjemme. Jeg har ledet sommerens prosjekt med hard hånd og resultatet blir slik jeg ønsket meg. Snart kan jeg vise fram "før" og "etter" bilder.

 

Drivhuset mitt. Uke 37

Nå er det virkelig høst i drivhuset.Det er mer druer enn vi greier å spise opp. Jeg vet ikke hvilken sort det er men de smaker muskat. Ren luksus.

Ovnen er på plass selv om jeg ikke bruker den så ofte. Bøtta med småstein er til såpotter. Jeg blander litt i jorda, og legger et lag på toppen. Neida, jeg har ikke begynt å så ennå, men plutselig står jeg der med noen staudefrø i hånda, og da er det greit at alt er på plass.

Det ble mye mer og bedre gresskar enn jeg fryktet i våres. Da så det rimelig trist ut, men så, helt på slutten av sommeren kom de likevel. Det har vært frost om natta hos oss, derfor er de i drivhuset.

Dette er andre hold med løk. Systemet fungerer nesten optimalt. De tørker raskt og greit, men de detter litt for lett ned. Jeg er bekymret for holdbarheten til løk som har fått støt. Noe må jeg bekymre meg for, løken er ellers veldig fin. Passe stor og god på smak.

Under solsenga står det en kurv med fuksia- og pelargoniastiklinger. De skal inn i varme og lys nå som det er blitt så kaldt. Erfaringen med høststikking er veldig dårlig. Egentlig tror jeg at jeg har hatt 100% uten røtter. Derfor må jeg teste det en gang til.

Studietur til Nederland

Jeg liker ordtaket "Borte bra, men hjemme best." Det skal mye til for at jeg beveger meg lenger bort enn at jeg fortsatt kan se drivhuset mitt. Derfor er det verdt å nevne i bloggen at jeg nå har vært på studietur til Nederland. Floriade, Piet Oudolf, Vondelpark---de hadde sikkert fortjent hvert sitt blogginnlegg. Vårt hotell lå like ved Blomstermarkedet. Det var mye kjent og mye krimskrams i bodene, men det var også noen godbiter innimellom. Dette er min fangst:

Jeg er veldig spent på om denne blir så rosa som bildet sier. Jeg har forsøkt før, og blitt skuffet, men det stopper ikke meg.

Rosa perleblomst. Kan ikke huske at jeg har sett det før. Kanskje bare juks det også, hva vet vel jeg.

Allium med rosa støvbærer.

Tulipa alba coerulea. Denne har jeg leita etter i flere år og den skal være hvit med blått svelg akkurat som på bildet.

Crocus 'Prince Claus'.

Tulipan 'Akebono'

  Iris 'Katrine Hodgins'

 

Førstedag for siste gang

Det er første skoledag i dag. Siden jeg er i gang med mitt siste studieår, er det altså siste gang jeg møter med blanke ark og nyspisset blyant. Nåja, nyladet PC er vel nærmere sannheten.

Dette året skal jeg bo i Øvre lærerbolig igjen. Sist jeg bodde her likte jeg ikke fargen på kjøkkenet. Den var så knall gul at jeg helst ikke satte på lyset. Nå er det malt om og jeg kan koke morgenkaffen uten fare for liv og helse.

Men det er litt rart at det er siste året. Det liksom litt siste frist...nå eller aldri. En dag hvor man ser både framover og bakover. Har jeg lært det jeg kom hit for? Vil dette siste året kunne dekke det jeg ikke har lært ennå?

 

Drivhuset mitt. Uke 35

Helga for to uker siden var det helt ryddig i drivhuset. Så ryddig at om kongen hadde meldt sin ankomst hadde jeg alikevel ikke ryddet mer. Nå ser det ut som det komplette kaos igjen. Det tyder vel bare på at huset er i bruk.
Det er vanskelig å vanne de plantene som står innerst. Der bruker jeg "hovmester-metoden". Dere vet sånn som han i "Grevinnen og hovmesteren". Jeg kaster liksom vannet innover og håper at det treffer i de pottene som trenger det mest.
Det som er verre er at jeg ikke når den store drueklasen som er akkurat passe moden nå. Derfor skal det ryddes opp, i morgen, eller en av dagene...



I år forsøker jeg å tørke løk i drivhuset. De skal bli til løkfletter. Jeg er veldig godt fornøyd med årets avling. Selv om alle vi andre er enige om at det har vært en dårlig sommer, så har løken tydeligvis likt seg. Aldri så galt at det ikke er godt for noen.

Drivhuset mitt. Uke 34.

I vinter oppdaget jeg at det hadde kommet grønske på drivhusets nordtak. Det er det verste jeg har sett. Det er nummeret før torvtak.

I februar var det for kaldt til å vaske. Det var det i april også, det kunne jo fortsatt bli nattefrost... I mai var det våronn og i juni sto det for mange planter i ventebeddet som er langs veggen. Det ser ikke ut til at de planter seg selv i år heller.  Derfor, til verket:



Det er egentlig ganske gøy å vaske når det synes så godt som dette.




Jeg har valgt å ha betongheller på gulvet. Det er lett å holde rent og det er fleksibelt i betydningen at jeg kan flytte rundt på ting og tang. De første årene ommøblerte jeg ganske ofte. Nå står det meste på faste plasser.

En ulempe med heller er at det følger hybelboere med. På forsommeren tyter de opp og hvis en krukke står over en sprekk flytter de likegodt hele maurtua inn i krukka.





Det hender at de svermer (heter det det?) De kommer i alle fall opp i et skremmende antall. I år har det ikke vært et problem, men her om dagen dukket det opp en liten familie. Det finnes sikkert mange måter å bli kvitt maur på, men denne fungerer så da har jeg ikke gjort noe for å forske på det.

















Jeg hinter ikke om at det snart er høst, men jeg har notert meg at sola nå går ned på sørsiden av Mistberget igjen.
 

Liverpool eller Manchester?

Dette innlegget er morsomst dersom du først har lest om han som ikke fant jordbæra sine i ugrasset.

I anledning av "1000 åpne hager" hadde jeg 4 stk mannfolk til min disposisjon noen timer i går formiddag. De stilte opp og lot seg kommandere i øst og vest. Den før omtalte jordbærelskeren hadde trukket i verneutstyr og sto klar med ryddesag. Jeg pekte og forklarte og blant annet ble et kratt av mjødurt forlangt fjernet. Han så litt overrasket ut og sa: Er ikke det sånn Liverpoolblomstring? Jeg skjønte ikke hva han mente og han rettet det til Eller var det Manchester? Faren lo og sa han kunne bare fortsette med Engelske fotballag så ville det bli riktig til slutt.

Drivhuset mitt. Uke 32

Det var på denne tiden av året jeg skulle skrive om hva jeg gjør når det blir for varmt i drivhuset. Vel, denne sommeren ble det aldri for varmt i drivhuset. Jeg har ikke spylt gulvet en eneste gang. Ingenting har hatt behov for å ha automatisk undervanning. Jeg skal innrømme at akkurat den delen kan jeg godt like. Det er litt pes med planter som dør av tørke. På den andre siden er det kjipt når det ikke vokser fordi det er for kaldt.

Veksten på druene kan jeg ikke klage på. Den ser ut som om den prøver å rømme. Jeg synes det er litt kult. Druene begynner å modne, men noen er fortsatt litt sure. De ser så fristende ut så jeg bare må teste, og det gjør jeg mange ganger om dagen.

Denne karen her testes også mange ganger om dagen. Det er en Stevia. Bladene smaker søtt, veldig søtt. Det er nok med en liten bit. Jeg tenker av og til på at jeg kanskje ligner en drøvtyggende ku, men pytt det gjør alle de som tygger tyggegummi også. Så fikk jeg sagt det også.