Drivhuset mitt. Uke 15

Det skulle vel ikke? Kan det virkelig være? Jeg putter riktignok frø i jord for at de skal spire, men denne hadde jeg ingen tro på. Frøene som ble sådd er av lerkespore, Corydalis cilicium. De spirer kun fra ferske frø. Siden frøene kom fra Alpine Garden Societys frøbytte, var de alt annet enn ferske. Jeg sådde dem likevel, puttet potta i en plastpose og satte den bak varmtvannstanken. Der står også pottene med Cyclamenfrø. Jeg er veldig åpen for at det kan være et ugras, men det er i så fall et ugras jeg ikke kjenner. Noe spenning må man ha, den får bli stående til jeg finner ut av det.



I fjor sådde jeg sommergeorginer. Jeg har aldri helt forstått forskjellen. Når høsten kom grov jeg alle opp, både sommer- og vintergeorginene. Alle ble pakket i fuktig mose, og plassert i potetkjelleren.

Nå er det på tide å dele og potte dem opp. Det vil si, de kunne godt ha ligget i kjelleren en stund til. Siden jeg vil helst ha dem i blomst litt tidlig, må jeg starte nå. De nye skuddene kommer i overgangen mellom stilken og knollen.






Det finnes sikkert mange løsninger for gulv i drivhus. Jeg har hørt om disse Petter Smart løsningene med luftkanaler i pukk, koblet til en vifte og varmluft hit og kaldluft dit...Du skjønner hva slags forhold jeg har til saken?

Mange har bed langs kantene. Det kommer sikkert ann på hva man skal dyrke. Jeg greide ikke å bestemme meg for hvordan jeg ville innrede drivhuset før jeg tok det i bruk. Også var det det der med solsenga da. Den har alltid hatt førsteprioritet og hvor ville jeg nå ha den? Jeg leste ett eller annet sted at jorden i disse bedene må skiftes fra tid til annen. Det avgjorde saken for meg. Det ble heller over det hele. Det har jeg aldri angret på. Jeg har så mye forskjellig dill i drivhuset mitt og nå kan jeg flytte rundt så mye jeg vil. Alt dyrkes i potter og det har fungert greit for meg. Det er litt mer pes med vanning antar jeg, men ikke mer enn at det lar seg løse.




Hellene passet ikke helt ut så det er en liten glippe ved døra. Den er vel ca. 10 cm bred. Vinkelsliperen og jeg ble ikke helt venner og de tilpassede hellene glimrer fortsatt med sitt fravær. Det vil si, jeg er veldig glad for den glippa. Dit koster jeg jordrester og smårusk. Det er selvfølgelig ikke pent, men veldig praktisk. Med jevne, eller kanskje heller ujevne, mellomrom rydder jeg opp. Da skraper jeg av ned til grusen, fyller på litt mer, og glippa er klar for mer rot.