Terrassen på østsiden 2

Jeg viste fram mitt forslag til avslutning på terrassen til studievenner og anleggsgartnerlæreren. Jeg fikk ikke applaus. De ble litt stille, og så sa de litt forsiktig "Hvorfor Leca?" Jo, ja, det er jo gjennomførbart, men...

Uroen var sådd. Jeg visste jo at det var en av de dårlige løsningene, men hvor er den gode? Jeg har bladd gjennom kilovis med blader og bøker. Det er vilt mange fine bilder, men jeg finner liksom ikke noe jeg kan bruke. Nå har det seg sånn at jeg er mest kreativ mellom 2 og 3 om natten. En morgen våknet jeg med noen oppklarende spørsmål i hodet. Nåja, det er vel helst svarene som er oppklarende.

1. Funksjon. Hva skal det brukes til?
2. Stil. Hvilket uttrykk skal det ha?
3. Materialer. Hva kan det lages av?

Svarene er som følger:
1. Det skal ta opp nivåforskjellen og holde på jorda fra enga. Det skal være sitteplass og trapp. Det skal avslutte terrassen. Men det skal også binde huset og enga sammen.
2. Vi bor på et småbruk. Alt her er litt rufsete. Det er en uformell stil, hvis man skal være litt diplomatisk. Huset er lite og "lett" og hagen har mange myke linjer. Dessuten er det vill natur helt innpå.
3. Høres det ut som om det er en lecamur vi trenger? Neppe. Det nærmest roper naturstein, sviller og torvblokker.


Hvorfor har jeg ikke hørt det før? Vel, vel, det kan være det samme, jeg hører det nå.

Tilbake til tegneblokka.


 

På tur

Jeg har sporet av. Bloggen min skal bare handle om småbruket og utdanningen min. Dette blir et unntak. Det har seg sånn at jeg har vært utomlands. Her kan du lese Maria i Strandhusets innlegg. Her og her er Snuffeldyrets bilder. Nå sitter jeg også og gnukker på bilder jeg har lyst til å vise fram. De tre første bildene er fra Helles hage, resten er fra Kirsten og Karl Boisen i Aabenraa.Vi var også en "snartur" innom et marked i Hamburg. Hvordan skal man beskrive det? Jeg har ikke ord. Jeg har ingen bilder. Hele turen var, fra ende til annen,  en opplevelse for livet.

I fall noen skulle være i tvil: Jeg har litt sansen for juleroser. Rettere sagt; jeg mistet taleevnen, fikk åndenød, ble svimmel. Jeg har aldri sett så mange juleroser. Ikke om jeg legger sammen alle jeg har sett engang. Vi spurte hvor mange hun hadde, og hun svarte at det var ... forskjellige. Jeg fikk ikke med meg svaret, jeg lå allerede på gresset for å få bedre bilde av enda en som var den fineste jeg noen gang har sett.

 

Drivhuset mitt. Uke 17

Jeg pleier å legge settepotetene mine til fordriving. Det er vel streng tatt ikke nødvendig, men jeg liker å tro at jeg får bedre og tidligere avling hvis jeg gjør det.

Det er veldig trangt i drivhuset nå, men poteter er nøysomme. Kassene står under bordet og det er en plass jeg ikke kunne ha brukt til noe annet.

Nå er alle vinduskarmer fulle og det begynner å bli trangt. Planen var å ha alt i drivhuset, men min lille vifteovn greide ikke å få jevn nok varme til at jeg tok sjansen. Stua ble til planterom i år også. Det er ikke bare her på bloggen at det er rar farge. Plantelyset jeg bruker er sånn. Det som står under bordet kommer til å spire ganske snart og da skal det opp. For ikke å snakke om alle pottene som nå skal prikles. Vi leker stolleken igjen.

Heldigvis er det meldt mildere framover. Alt som kan tåle det blir herdet for uteliv nå.

Jeg har ikke helt bestemt meg for om rosene vil tåle å bli satt ut nå som de har kommet så langt. De må i så fall dekkes mot frost, men nå er det meldt 4-5 varmegrader ganske lenge. Veksten vil sikkert stoppe opp, men det er jo ingen krise. Den som ble klipt ned ble veldig tett og fin. Den som ikke ble klipt har knopper med farge i. Jeg forsøker å binde dem i spiral rundt bambuspinnene. De vil helst ikke. De har fått litt mer jord i pottene.

Fikentreet tar også for mye plass inne. Det står ute om dagen og rett innenfor døra om natta. Det har ikke helt godt av all håndteringen. Det går med både skudd og frukt når jeg skal forte meg.

Balkongkasser har ikke vært min greie. Denne er fyllt med slyngpelargonia av typen Barolo. Den brukte hele sommeren i fjor til å vokse seg til. Den var faktisk ikke fin før det var på tide å ta den inn. Jeg lot den stå i kassa i vinter og for første gang har jeg balkongkasse som kommer til å blomstre med mer enn en blomst av gangen.

Håper jeg.

Terrassen på østsiden

Jeg vet at det ikke bare er hos meg ting tar tid, men dette prosjektet har ventet uanstendig lenge. På østsiden er det en smal stripe mellom huset og fjell i dagen. Jeg var aldri i tvil, her skulle vi ha terrasse som fulgte fjellet. Jeg fikk det som jeg ville, jeg får ofte det.

Eldste sønnen fikk jobben. Han spadde jord hele sommeren. Det var bare en bitte liten hake. Fjellet tok plutselig en uventet sving. Det ble rett og slett borte. Sent på høsten ble terrassen avsluttet med et helt provisorisk hjørne på 2,5 x 2,7 meter. Det er 80 cm fra opp til gresskanten.

Nå har vi tenkt på det, og diskutert det, i 7 år. Jeg innser at de gode ideene mangler. Vi må velge en av de dårlige. Nå har jeg tegnet det hele. Planen er å regne ut hva vi trenger av materialer, kjøpe det inn og så plassere det så upraktisk at det rett og slett må gjøres noe med. Midt på parkeringsplassen for eksempel.

Ideen er en mur i leca. Den kan være 80 cm bak og 40 cm foran, slik at det blir en forstøtningsmur og benk i ett. Med sete av tre i samme farge som terrassen og muren malt i husfargen.

Faren er overhengende for at dette kan komme til å skje i år.

Drivhuset mitt. Uke 16

Nå har jeg nok hatt litt for mye annet i tankene. Dette er Boguvilleastiklinger fra i fjor. De står to i en potte, og skal formes rundt et stativ som jeg ikke har ennå. Stativet skal være noe lignende det du ser, som tilhører naboplanta. Forming innebærerer beskjæring og det skal bli en tøff jobb nå som de har startet blomstringen.






Her er enda en tøff jobb. Ferskentreet har kart, mange kart. Flere enn jeg tok meg tid til å telle. Da må det tynnes. Sønnen som ikke liker fersken har brukt å ta jobben, men han er flyttet på internat. Å bo på internat er slitsomme greier, han sover for det meste når han er hjemme.






Blåregnen min, Wisteria sinensis har ikke hatt noe imot den tidlige våren. Den står på lista over planter som må få bedre vekstforhold. Med en slik blomstring rykker den raskt mange plasser opp. Den skal beskjæres som druer, leste jeg et sted. Da gjelder det bare å finne ut hvordan druer skal beskjæres. Mine druer beskjæres etter "nå er du i veien min venn"-metoden.







Dette gresset var ganske så stilig da jeg kjøpte det. Jeg vet ingenting om herdighet, derfor har det stått frostfritt i vinter. Jeg har egentlig vært litt bekymret for det. Det vokser i annen type jord enn jeg er vant til og potta kjennes veldig tung. Spenningsmomentet har ligget i om den får nok vann. Eller om jeg drukner den. Begge deler har vært like sannsynlig. Jeg har hatt den ute av potta ørt-og-fjørti ganger uten å bli noe særlig klokere. Jeg kan love at jeg gjorde et lite hopp av glede når jeg fikk se disse små grønne bladene. Hvis den har nok tilvekst skal jeg dele den og teste en ute neste vinter. Med en limefarget liten hosta som nabo kanskje...ja vi får se. Høyst sannsynlig blir den stående lenge i potta og så panikkplantet rett før frosten kommer. Det er mange i min hage som har opplevd det.




Ulempen ved å dyrke alt i potter er at de minste tørker veldig fort ut. For å lette vannejobben, har jeg flest mulig i undervanningsbrett. Hemmeligheten er å ha like store potter, med planter som trenger like mye vann i samme brett. Hvis jeg må begynne å vanne en og en er løpet kjørt. Brettet til venstre er ikke arrangert for fotografen og det er dømt til å mislykkes. Det har jeg testet før, opptil flere ganger. Men så var det der med plass...det begynner å bli trangt.

Skal gjøre det i år

På min "Må gjøre denne sommeren" liste, har det i flere år stått noe om å fjerne dette bedet. Det er så gjennomvevd av ugras at det finnes ikke håp. Dessuten har klokkebusken blitt så stor som klokkebusker skal. Den var veldig passende da den ble plantet for 15 år siden. Nå er den for stor og har vært det lenge. Dessuten blomstrer den på fjorårsved, så når høvdingen kremter om beskjæring sier jeg alltid at jeg skal ta det etter blomstring. Midt på sommeren er det mye annet som er viktigere. Når så høsten kommer tenker jeg at hvis jeg tar den nå, ja da blir det ikke noe blomstring neste år...Nå skal hele bedet legges ned, og i sommer skal det skje. Tror jeg.