Drivhuset mitt. Uke 12

Det minker i brettet med tusenfryd om dagen. Det skyldes at jeg har plantet i krukker og satt ut. I vinter en gang, trodde jeg at jeg hadde så mange at jeg kunne selge dem på drivhusfesten i mai. Nå ser jeg at det skal holde hardt. Ja, ja så får jeg finne på noe annet å selge, fest blir det uansett.

I uke 8 satte jeg inn forsterkninger i kampen mot lusa. Hvor de er nå vet jeg ikke, jeg bare aner at de jobber i det stille. Vi har fortsatt ikke vunnet, men vi har heller ikke tapt. Det er lus på tusenfryden, men bare der. Jeg klør dem av og til på ryggen og det reduserer bestanden tilstrekkelig til at plantene klarer seg helt fint.

Nå har jeg montert lukeåpnerne mine. Jeg skjønner ikke hvorfor sånt er tilleggsutstyr. Det er helt nødvendig hvis det skal være noe levende inni drivhuset. Mitt drivhus er på ca 10 m2. Det tar sånn omtrent 2,5 sekund fra sola kommer opp, til det er 35 varmegrader inni der. Ingen mennesker i dette land kan forventes å løpe ut og inn for å lufte i et drivhus. Altså lukeåpner. Det er en kolbe med voks inni. Voksen utvider seg og presser et stempel opp. Den tåler ikke frost. Jeg har sjekket.






I vinter har jeg hatt fem eplegrunnstammer stående i kjelleren. Det var rester etter mislykket podeforsøk i fjor. Eller, mislykket vil jeg ikke kalle det, jeg hadde tilslag på to av sju. Ikke alle er så dyktig som Kenneth i Hageliv. Han hadde 100% tilslag. Rådet om å bruke klingfilm virker genialt. (Hos meg heter det plastfolie, jeg håper det er det samme.) Det var mye lettere å jobbe med enn både bast og strikk. Plaster er obligatorisk. Det kan med fordel settes på like godt først som sist. Jeg snakker av erfaring. Nå har epletrærne mine fått et hjørne av drivhuset og så håper jeg at jeg klarer å passe dem med vann og næring. Jeg blir fornøyd med resultatet selv om det bare blir et tre. De andre grunnstammene kan jeg jo bare spare til neste år.



På hagemessa i fjor kjøpte jeg to Agapanthus. De irriterte meg i hele fjor sommer. Det er det særeste jeg noen gang kan huske å ha sett. De geipet til meg hver gang jeg var innom i drivhuset. Hadde det ikke vært for at jeg har betalt penger for dem skulle de ha vært ekspedert til de evige kompostbinger for lenge siden. De fikk ikke komme inn i vinter, men har stått frostfritt i drivhuset og skammet seg. Nå som det blir varmere kan det faktisk se ut som om de har skjønt poenget. Jeg krever ikke blomstring første året, men de skal ha betydelig tilvekst denne sesongen hvis de har tenkt å være med videre.


Keiserkronen derimot tar ingen sjanser. Den har helt klart tenkt å blomstre, og det kommer den til å gjøre snart. Det har luktet "noe" av den helt siden den kom opp over pottekanten. Enten har jeg vennet meg til den, eller så har den utviklet seg til å bli en god duft. Akkurat det fenomenet har jeg ikke tenkt å bruke mye energi på å finne ut av. Nå dufter det krydder i drivhuset, det sa Gro som var på kaffebesøk her om dagen. Det blåste så ufattelig at det var umulig å være ute. Men, man har da drivhus..."Jeg tror jeg må ta av jakka" sa Gro.