Hva skal barnet hete?

Den absolutt viktigste grunnen til at jeg startet på dette studiet var utsiktene til å kunne kalle meg hageplanlegger når jeg blir ferdig.
De gode ideene til Farbergoppgaven min lar vente på seg. Vi har fått i oppdrag å komme med forslag til opprusting av området rundt et gammelt stabbur. Vi har samarbeidet om registreringsarbeidet og jeg har laget en tegning som viser hvordan det er i dag. Det var utfordrende nok i seg selv. Da vi var på befaring (fint ord, ikke sant?) tok vi mange mål. Veldig mange mål faktisk, men når jeg nå står ved tegnebordet finner jeg nesten ingen av de målene jeg trenger. Jeg håper jeg husker det neste gang jeg skal måle opp noe.
Nå vil det ikke hjelpe stabburseieren videre at jeg har en tegning med hvordan det er. Han vet jo det. Nå skal jeg lage en … ja hva var det nå det het? Det svirrer ord som skisse, hageplan, snitt, oppriss, illustrasjonsplan, situasjonsplan … og et utall andre planer som jeg ikke skal lage. Dagens beste kommentar kom fra Andreas: ”Uansett hva du kaller grisen, så er det et svin.”

Så jeg kaller det foreløpig ingenting, og kaster det ene arket etter det andre. Jeg trøster meg med at så lenge jeg har ark å kaste har jeg tegnet noe. Det er av sine feil man lærer, har jeg hørt. Jeg kommer til å bli flink, så mange feil som jeg gjør.