søndag 2. oktober 2011

Årets gulrotavling

I disse dager høster vi inn og prøver å få oversikt over hvor stor avlinga ble. Gulrøttene smaker godt, i år som alltid. Vi holder oss fortsatt til Nantes. Den er søtere enn den som selges i butikken, og "alle" liker dem. Store deler av avlinga har hatt "ikke salgbar" størrelse. Det vil si at de er for store. Folk blir veldig imponert over gulrøtter som veier mer enn en halv kilo. Jeg vet at de er treene og ingen kjøper treene gulrøtter hos meg. En annen ting er at i år har altfor mange sprukket. Ikke bare har de sprukket, de er fullstendig vrengt. Skal vi gjette på at de har fått nok vann?

I fjor hadde vi 35 kg gulrøtter i kjelleren. Det var nok til oss. I år lagrer vi ennå litt mer i håp om å få solgt noe utover vinteren. Vi legger dem på sand, i isoporkasser og med mose over. Det har fungert i mange år og jeg gidder ikke teste ut noe annet.

For første gang har vi sett gulrøtter med gulrotflue skade. Det er ikke mange, men jeg liker det ikke. Vi har lagt opp til vekstskifte med løk og håper på det beste. Å sprøyte er helt uaktuelt uansett hva som skjer.

Dessuten har vi gjort en gullkantet avtale med naboens hestejente. Hesten hennes liker best økologiske gulrøtter. Avtalen går ut på at hun får "vrak-røtter" og vi får møkk tilbake. På begge sider av bordet er helt sikre på at vi har gjort best avtale.

10 kommentarer:

  1. Har noen detaljspørsmål:
    Sanda må være tørr når du legger gulrøttene i?
    Gulrøttene er uvaska, men ikke med fuktig jord?
    Hvilken temperatur er det i rommet dere setter kassene i?

    SvarSlett
  2. Jeg bruker fuktig sand. Gulrøttene er ikke vasket. Jorda sitter på, og den tørker av seg selv. Kassene står i jordkjeller som er frostfri gjennom vinteren. Gulrøttene lukter/smaker som om de nettopp var tatt opp av jorda helt til etter jul. De første åra gikk jeg gjennom kassene ved juletider for å ta ut det som var dårlig, men jeg fant aldri noe så det har jeg sluttet med. I fjor fant jeg 1 cm råte etter påske. Det kan jeg leve med.

    SvarSlett
  3. Hehe, hørtes ut som en flott avtale det der! Jeg tror Hesten føler den har gjort den aller beste dealen av alle ;)

    SvarSlett
  4. Har du solgt alle du skal selge, Mari Anne? Eller kan jeg bestille nå?

    SvarSlett
  5. Å, jeg finner nok ei gulrot eller to til deg også. Skal sørover om ikke så veldig lenge. Har veldig lyst på en tur innom deg.

    SvarSlett
  6. Anonym09:45

    Her var det hyggelig. Nesten så jeg kjente at det klødde litt i hagegenet igjen... ;)

    SvarSlett
  7. Ja, men det er hyggelig med grønnsaker. Det å gå ut og hente middagen gir en veldig god følelse. Jeg kaller det "kort-gått" mat.

    SvarSlett
  8. De vrengte røtterne tyder kanskje på at de lider av bormangel, da blir det gjerne vrengte røtter og mange andre rare former. Hvis du har dyrket kålvekster blir de gjerne hul eller misfarget i midten

    SvarSlett
  9. No veit eg ikkje om du/dåkke lagar/drikk vin, men heimelaga gulrotvin er ein av dei beste vinane eg har smakt, og fekk den servert i Trøndelag ein gong for mange år sidan då eg besøkte eit vennepar der. Den var laga av sprukne gulrøter. - Ellers syns eg at hestemøkk i bytte med sprukne gulrøter må være heilt topp! ;)

    SvarSlett
  10. Inger A: Jeg tenkte også bormangel først, men det er ingen av jordprøvene som viser tegn på det. Dessuten er det ikke trolig at det oppstår brått fra det ene året til det andre og på hele arealet. Vi bruker husdyrgjødsel og da er det sjelden at mangel på mikronæringsstoffer oppstår. Vi har kalket godt, men jeg tror ikke det er årsaken heller. Søte gulrøtter har lettere for å sprekke, og med så mye nedbør er nok det en bedre forklaring. Neste år vil vise om teorien holder.
    hajal: Spennende med gulrotvin, men jeg tror jeg foretrekker løsningen gulrot+hest=gjødsel.

    SvarSlett