Stavefeil

Jeg liker ikke stavefeil. Er jeg i tvil om hvordan et ord skal skrives bruker jeg å slå det opp. Noen ganger er jeg ikke i tvil, men det blir feil likevel. Blir det riktig vanskelig finner jeg måter å omgå problemet på. Jeg skriver f.eks. aldri pluskvamperfektum formen (nå heter det vel preteritum perfektum) av å finnes. I middelalderen hadde det allerede ... økser lenge. Hos meg blir det alltid til Eksistert eller Vært.

I går oppdaget jeg en stavefeil i bloggen min. Jeg skulle gjøre et googlesøk på "Jorsalsfare" og søket slumpet til å bli bildesøk. Av de 44 første treffene var 42 fra min blogg. Hva, hvordan kan det være mulig? Google foreslo "Jorsalfare", og når det gjelder slike ting har google ofte rett. Fram med bloggen, Ctrl+F i en fart. Jovisst, i innlegget "Semesteroppgave" hadde jeg skrevet "(Dag Eilivsson) hadde vært med Sigurd Jorsalsfare både hit og dit." Jeg har da aldri lurt på om Sigurd Jorsalfare hadde en eller to "s"er i etternavnet sitt. Han het forresten Sigurd Magnusson før han la ut på reise. Det er jo en mulig omskrivning, men der er det to "s"er og jeg tipper at jeg husker hvordan "Jorsalfare" skal skrives så lenge jeg lever.