Høy og mørk

Hvis jeg nå hadde ordlagt meg riktig, kunne jeg fått det til å høres ut som om det var elskeren min jeg snakket om. Men alle som kjenner meg vet at det hadde jeg aldri tørt å skrive i bloggen min. Jeg kan like godt innrømme det med det samme. Det var dagen for å ta opp georginer og årets favoritt var den høye røde med mørke blader.

For å få litt hjernetrim grov jeg først opp og merket etterpå. Da blir det litt spenning til neste år også. Så spylte jeg av jorda og la dem til tørk i drivhuset. I år har jeg planer om å overvintre dem i tørr torv i isoporkasser. Mugg har vært et problem, så nå tenker jeg å teste Atamon. Når knollene er passe tørre skal de dusjes og så i kjelleren med dem.

Når man graver opp georginer er det viktig å ikke skade de nye anleggene som sitter rundt rothalsen i overgangen til stilken. Jeg lar det stå igjen 10-20 cm. Det pleier å være mer enn nok. Så store knoller som denne kunne man godt dele opp i mange små, men jeg venter til våren for jeg har opplevd at snittflata gir inngang for råte. På våren må jeg ta hensyn til de nye skuddene, men det pleier å gå bra.