Den ene av våre to nyklekkede kyllinger hadde kommet bort fra mammaen sin. Den ble for kald og døde. Også den som så så frisk og rask ut. Så tenker man "hadde jeg bare gått ut med lommelykt før jeg la meg..." eller "hvis jeg hadde gått ut med en gang jeg stod opp og ikke kokt kaffe først..." Det er nytteløst, nå er den død.
Man gjør seg noen tanker om liv og død. Vi slakter jo de hanene som er for mange. Forskjellen er kanskje at denne led unødvendig fordi vi ikke hadde passet godt nok på. Vel, den blir ikke levende igjen uansett hva jeg gjør. Det er bare at det er så trist.
Næmmen staaakars. Skjønner godt at du ble lei deg. Men sånn er det jo bare noen ganger, desverre. Du kan jo ikke skylde på deg selv. -Klem.
SvarSlettTrist, ja... Det er det. Men samtidig måtte jeg smile litt når jeg så rekkefølgen på innleggene dine. Du er ikke akkurat "litt" blodtrøstig i forrige innlegg... ;)
SvarSlettTil smgj: Hm, det har du jammen rett i. Mus og kyllinger stiller tydeligvis i hver sin klasse her i huset. Da kan jeg vel ikke hevde at et liv er et liv heller. Mens jeg sitter her og skriver dette gikk det mus i fella igjen. Jeg må innrømme at jeg slett ikke syntes det var leit.
SvarSlett