Fersken

I år har jeg vært heldig med pollineringa. Det ble i meste laget kan man si. Jeg tellet ca 100 kart.

Jeg skjønte det egentlig selv også, noen måtte bort. Nå tok husets mann seg av den jobben, men selv han greide ikke ta nok. Resultatet ble små fersken som nå ramler av uten å bli helt modne. De er spislige, jo visst, men de smaker igrunn bare som de vi kjøper i butikken. Og det var da ikke meningen.

Brugmansia

For ganske nøyaktig et år siden skrev jeg dette i min "hagegaldagbok" :

Tusen takk Trine som satte i gang frøboksen. Jeg visste ikke at jeg ønsket meg Brugmansia men nå er jeg nok bitt av basillen. Se så flott den er ok - den blir flott, bare vent så kommer det nok flere bilder.

Ja her er altså dagens bilde av den samme planta. Ikke noe å skrive hjem om nå, men den var riktig vakker i høst. Se bare her:

Line sa at det ikke går

Line sa at det ikke går å overvintre søtpotet (Ipomoea batates), derfor måtte jeg jo bare prøve. Det skal hun ha, det burde ikke la seg gjøre. Til og med i vinduskarmen er det for kaldt. Jeg har rigget til plantelys på vaskerommet. Oppå varmtvannstanken er det sånn tilnærmet tropisk. Foreløpig ser det lovende ut. Den vaskes jevnlig med rødsprit/matolje/zalo blanding (1ss av hver til 1 liter vann), men jeg forventer spinnmidd hvilken dag som helst. Dersom den får det, kan det hende jeg må gi Line rett. I dag har jeg tatt stiklinger. Jeg mistenker at den kan gjøre seg sammen med den helt mørke Coleus palisandra som jeg fikk av Marosa.

I grossist drømmeland

Jeg feiret nyttår i Berlin. Jeg så Brandenburger Tor. Jeg spaserte Unter den Linden. Jeg tok bilder og jeg frøs. På kvelden kom spørsmålet jeg håpet på: Hvilke ønsker hadde vi for morgendagen? (Jeg trodde de aldri skulle spørre.) Fruen i huset eier nemlig et grossistfirma. Det forhandler "hardware" til blomsterbutikker. Hennes utsalg ligger vegg i vegg med grossisten som forsyner Berlin med blomster. Det var kanskje ikke helt pent av meg, men jeg greide å lure damen tilbake til jobben sin enda hun hadde fri. Vi måtte opp grytidlig for utsalgene stengte kl 09.00. (Joda, jeg skammer meg, iallefall litt.)

Det var en drøm. Hall etter hall med planter. Store kjølerom med snittblomster. Det klødde både i fingrene og lommeboka. Det var "grossistpriser" og selv med moms og avgifter er det riktig hyggelige priser. Haken lå ved kvantum. Her kjøpte man hele brett, hele kasser eller hele traller. Hvorfor kom jeg på den ideen at fly var beste framkomsmiddel? Jeg bestemte i alle fall der og da at neste gang jeg blir invitert til Berlin skal jeg kjøre varebil.

Etter å ha snoket rundt i hyllene fant jeg brett med 6 mini Helleborus. Det har jeg ikke sett i Norge. Det kan hende de er kjemisk behandlet, sånn som mini julestjerner, men jeg håper jo litt på at det er en egen sort. Den var merket med Helleborus niger "bezaubernd". De var kjempesøte og skal få plass på trappa så fort det blir litt mildere.

Så oppdaget min oppvakte følgesvenninne at det var samme pris på småbrettene med Hippeastrum. Og hun var ikke snauere enn at hun byttet rundt i brettene slik at jeg fikk en rød fyllt "Cherry Nymph", en hvit fyllt "White Nymph" og to rosa "Nymph". Det er de største løkene jeg noensinne har sett. Det kommer to knopper, men jeg tror nesten at det er en tredje på tur også. Selvom jeg kjøpte plantene som var kortest kommet var transporten hjem en utfordring. (Plantene ble båret i en sort bag og jeg stirret olmt på alt og alle som ikke holdt en avstand på mer enn 50 cm. ) Mens jeg var der synes jeg det var en god ide å riste av jorda og pakke i bobleplast. Når jeg kom hjem var jeg ikke helt sikker likevel. Kanskje har jeg uroa plantene for mye? Vel nå er de plantet i ny jord og nye potter. Blir det fine blomster kommer det store bilder og lange innlegg, hvis ikke forbigår jeg det hele i stillhet.

Ny dille

I sin hagekarriere er man innom mange diller. Jeg startet med å så stauder. Så ble det fuchsia. Nå som min første Brugmansia har blomstret er jeg tapt. Den finnes i flere farger tror jeg, og da må jeg teste alle for å finne min favoritt. Jeg må vel det.

I siste liten

Jeg trodde jeg hadde full kontroll i år. Alt som skulle inn kom inn før det ble frost. (Godt jobba Mari Anne. ) Men det måtte jo være noe. Ups, gladioler er jo ikke vinterherdige nei, ikke gulrøtter heller sier du? Ja, ja men nå er alt innendørs - tror jeg.

Fornyet husleiekontrakt

Jeg har to sydvendte vinduer med bred karm. Det er et gamelt hus og godt med trekk. Rommet varmes ikke opp i uka og er ganske kaldt hele vinteren gjennom. Riktig luksusplass for utoginn planter som skal overvintres. Nå er det ikke ubegrenset plass i dette lokale snobbestrøket. De som skal få gleden av å tilbringe vinteren her må vise at de fortjener det. Egletrompeten (heter det Brugmansia eller Datura?) har forstått alvoret og fikk i siste liten fornyet sin kontrakt.

Hvordan det derimot gikk med Sterlizia kunne man lese i "Hagedagboka" på hagegal. Her der det innlegget:

Jeg har tatt noen store beslutniger:

1 Jeg har bestemt at ingen får lov å få flere barn enn de kan ta vare på. Nå gjelder det bare i drivhuset da, ingen storstilt barnebegrensning ala Kina liksom. Neida. Jeg har bare klippet toppen av tomatplantene og physillisbærene.

2 Planter som ikke prøver å få barn må dø. Jeg kommer rett og slett ikke til å ta Sterliziaen inn for vinteren. Den er stor, ramler over, er ikke pen og blomstrer fortsatt ikke enda den er mange år gammel. Den blir hønsemat, edelkompost eller ... ja samma for meg egentlig.

3 Planter som tar seg til rette må (ja helt riktig!) irettesettes. Jeg har en Accasie eller mimosa eller noe sånt. Den tror den kan breie seg så mye som helst, men hvis den har tenkt å overleve må den inn på vaskerommet i de kaldeste periodene til vinteren og sjansen for å overleve er faktisk størst ved å begrense seg litt. Den ble beskåret noe alvorlig og jeg tror faktisk at Wisteriaene kommer til å få samme erfaring om noen ganske få dager.

4. Fuchsiaer som ikke blomstrer og er fine nå er rett og slett for sent ute. De kommer i nærmeste fremtid til å bli kraftig beskåret og plassert i skammekroken i påvente av første nattefrost.

Joda den står fortsatt ute. Jeg synes veldig synd på den, og lurer på om jeg skal ta den til nåde likevel.

Høy og mørk

Hvis jeg nå hadde ordlagt meg riktig, kunne jeg fått det til å høres ut som om det var elskeren min jeg snakket om. Men alle som kjenner meg vet at det hadde jeg aldri tørt å skrive i bloggen min. Jeg kan like godt innrømme det med det samme. Det var dagen for å ta opp georginer og årets favoritt var den høye røde med mørke blader.

For å få litt hjernetrim grov jeg først opp og merket etterpå. Da blir det litt spenning til neste år også. Så spylte jeg av jorda og la dem til tørk i drivhuset. I år har jeg planer om å overvintre dem i tørr torv i isoporkasser. Mugg har vært et problem, så nå tenker jeg å teste Atamon. Når knollene er passe tørre skal de dusjes og så i kjelleren med dem.

Når man graver opp georginer er det viktig å ikke skade de nye anleggene som sitter rundt rothalsen i overgangen til stilken. Jeg lar det stå igjen 10-20 cm. Det pleier å være mer enn nok. Så store knoller som denne kunne man godt dele opp i mange små, men jeg venter til våren for jeg har opplevd at snittflata gir inngang for råte. På våren må jeg ta hensyn til de nye skuddene, men det pleier å gå bra.

Troll i ord

Jeg nevnte noe om frost i forrige innlegg. Ja, ja i natt var det frost. Jeg angret med en gang på at jeg ikke hadde tatt inn flere fuchsia, men når det er 6. oktober har man ingen unskyldning lenger. Fuchsia tåler litt frost. De ytterste bladene dør, men planta overlever og den skal jo beskjæres godt likevel. Fuchsia er en sær plante. Den må overvintres frostfritt, tåler ikke å tørke og råtner lettere enn noen annen plante jeg vet om. Hvorfor fyller jeg hyller, kurver og krukker med disse primadonnaene da? Vel det er kanskje nettopp derfor, utfordringen. Også er de veldig vakre da: