Terrassen på østsiden. Del 3

Som selvutnevnt prosjektleder for terrasseutbygginga, har jeg fordelt arbeidet slik: Yngste sønn skal grave av, jeg kjøper inn torvblokker og høvdingen skaffer sviller. Etter noen runder med forhandlinger godtok arvingen betingelsene. Men høvdingen satte seg på bakbeina og ville ikke ha kreosot og andre giftstoffer inn i hagen. Premieargumentet hans var Tenk om vi får barnebarn en gang... og jeg er i prinsippet enig, men hva erstatter sviller liksom?

På Eidsvoll finnes en tømmerhugger med gårdssag. Du skal være mer enn lokalkjent for å få kontakt der. Mange telefoner senere lo vi av at dette minnet om eventyret "Syvende far i huset". Du får tala ve sønn min, det er han som driver detta nå. Og den gutten er sønn av far sin, det kan jeg love. Nja, jo, tja, det lar seg vel gjøra. Å store skar dom væra 'a? Så skulle han sjekke hva han hadde og ringe tilbake.

På grunn av våronn og en viss eksamen stoppet prosjektet opp. Tømmerhuggersønnen ringte ikke tilbake, jeg fant aldri den dagen som passet til å hente pallen med torvblokker og sønnen ... jaja, skole først selvfølgelig.

Plutselig kom den dagen da høvdingen tok tak i situasjonen: Mandag tar jeg avspasering så får vi hentet den pallen med torv. Svillene? Ny runde med telefonsisten og så: Detta hadde je heilt glømt bort. Å store sku dom vara? Da tar vi dom i mårra ... om itte no går sundt da.

Nå gjenstår det bare å finne en egnet henger. Matrialene er riktignok ikke på gården ennå, men jeg er optimist. Vi får bare håpe at ...itte no går sundt...