lørdag 21. januar 2012

Ekornet vårt

Nå har Spipp fått på seg vinterpels. Han er grå på ryggen og klar for det meste.
Særlig er han klar for fuglemateren. Han sjekker den hver dag, og er det ikke mat der, så biter han tråden over.
Vi henger materen litt langt ut slik at han må jobbe litt for føden. Eller...mest fordi han er så morsom når han må strekke seg så lang han er.

6 kommentarer:

  1. Hi-hi! De er artige å følge med på. Ingen fuglemater eller plassering er for vrien.

    SvarSlett
  2. Søt :-) De er virkelig flotte dyr! Så han biter over tråden? En liten ramp med andre ord? He he.

    SvarSlett
  3. hehe, luringen ;)
    Det var et år jeg måtte fjerne en fuglemater faktisk. Ekornungene ville så gjerne ha mat av akkurat den(som hadde nøyaktig samme innhold som den som var enkel å nå...), men de manglet kritisk sans for distanser og falt stadig ned i forsøket. Under der var en slem stenkant, så da fikk matmor ta ansvar...

    SvarSlett
  4. Å så fin og så flott vinterpels.
    Så moro å kunne studere dem på nært hold , vi pleier å ha en her også men nå er det lenge siden jeg har hilst på den.
    Flotte bilder , klem fra Marit.

    SvarSlett
  5. Ha, ha! Det levner jo håp om at det faktisk var ekornet som beit over tråden på de to nøtteposene jeg hang opp forrige uke, og ikke skjærene :)

    SvarSlett
  6. Så nydelig liten krabat, jeg er så glad i ekorn! Dessverre har jeg ikke sett noen ved huset, vi bor veldig åpent til, med bare noen få furutrær langs innkjørselen, men ved hytta vår (da den var vår) så vi ekorn, der er det en granplanting like ved.

    SvarSlett