Noen av de fineste plantene i hagen min er plassert på litt bortgjemte steder. I tillegg er de sjenerte. De er nesten som god konfekt, sånn som man gjemmer litt langt bak i skapet slik at ikke uvitende familiemedlemmer kommer i skade for å spise den opp uten å sette pris på den. Får jeg gjester som jeg vet skjønner seg på det derimot, viser jeg gjerne fram.
Kjempe flotte juleroser. Jeg har aldri lykkes med det i hagen min, men i år ser det ut til at det er en som kommer med knupp.
SvarSlettFlotte juleroser og trillium. Den mørkeste julerosen og den fyllte var jo ekstra fine. Nå må du ikke gjemme de så godt unna at du ikke får nyte skjønnheten selv. Det kan jo hende at konfekten blir glemt bakerst i skapet og er litt hvit i kantene når den tilfeldigvis blir gjenfunnet. (her skulle jeg hatt en blunkesmiley)
SvarSlettSå fine juleroser og trillium, den fyllte julerosen var lekker :)
SvarSlettDet er kjekt å finne noke som er verkeleg lekkert litt sånn bakom det andre. Julerosene er i tillegg veldig blyge og bøyer nakken, kan du forstå det når dei har så mykje vakkert å vise fram.
SvarSlettVivi: Mine første juleroser døde første sommeren. De rakk å sette frø, og frøplantene fant jeg noen år etter, inne i hekken. Da skjønte jeg at de skulle ha skygge, siden har jeg med hell skaffet mange.
SvarSlettMariann: Det er absolutt en fare å gjemme på fine ting. En gang mistet jeg Corydalis blomstringen. Bladverket var også visnet og jeg trodde jeg hadde flyttet dem, uten å vite til hvor. Året etter var de der igjen.
Hilde: Kjøpt hos Gartner Olsen på Dal, den gangen de hadde slike særheter. Juleroser trives litt dårlig i potter og de har gitt opp de særeste (fineste).
ElseT: Det irriterte meg i starten, at de gjemmer seg, nå synes jeg det er spennende å lete litt etter dem.
Sjenerte planter er et godt ord for nydelighetene dine.
SvarSlettHyggelig å lese i bloggen din igjen - det er lenge siden jeg har kunnet lese noe særlig, så det er mye å ta igjen :-)