Båt eller hekk

Høvdingen er glad i vann. Han har kano, kajakk og båt. De har ingenting i en hageblogg å gjøre, men har en lei tendens til å snike seg med på bilder i hagen. Denne gangen var båten motivet jeg ville ha. Jeg er av den oppfatning at den ikke er videre dekorativ i hagen. Særlig ikke med pressening på. På denne tiden av året skal båten på vannet. Der burde den være og det er vi enige om høvdingen og jeg. Han fordi han er glad i vann, jeg fordi den kommer ut av hagen. Så langt så bra. Det er bare den lille haken at den må transporteres med traktor. For å få båten forbi garasjen må traktoren rygge litt fram og tilbake. Den fram og tilbake greia skjer på min plen, og det skjer to ganger i året. Det er her hekk kommer inn i bildet, eller rettere, ikke kommer. Jeg vil ha den omtrent der traktoren er på det andre bildet. Det går jo ikke, det skjønner selv jeg.


Jeg er klar over at jeg skiller meg ut fra andre hagegale når jeg innrømmer at jeg er glad i plenen min. Likevel tror jeg de fleste skjønner meg når jeg sier at det skal mye viljestyrke til for å tåle disse skadene to ganger i året.


Selv høvdingen skjønner problemet, men han har fått tilgivelse. Båten er solgt. Den skal ikke tilbake i hagen. Jeg jublet når den dro, han kvalte et vemodig sukk. Nå skal jeg endelig få plantet den hekken jeg har drømt om så lenge. Innlegget i Lins blogg kom litt ubeleilig, nå lurer jeg litt på om jeg kanskje ikke skal ha tuja likevel. (Neida, bare tulla.)