Vann renner nedover

Det er ikke noe nytt, jeg har visst det lenge, men det er altså sånn at vann renner nedover. Vår nabo på oversiden har for mange herrens år siden drenert sin åker. Det er slikt bønder må gjøre fra tid til annen. Vannet ble ledet i rør over vår eiendom. Alt var vel og greit og historie fra før vi kjøpte småbruket her.

Tiden går og slike rør går tett, eller rett og slett i stykker. Landbrukskontoret kunne opplyse oss om at; "Vann renner nedover og bryr seg ikke om tomtegrenser." I klar tekst betyr det at naboen eier vannet og må gjøre noe med det.

Prosjektet med å få lagt nye rør har tatt noen år. "Vi får ta det til våren", "Nå er det for vått, vi får ta det når det har tørket opp litt", "Nå er det slåttonn, vi får ta det etter den", "Nå har gravmaskinføreren ferie, vi får ta det når han kommer hjem", "Nå er det blitt høsten og for vått igjen, vi tar det til våren". Skjønner? Jeg har vært litt frustrert, for for hvert år har det våte og ubruklige området blitt større.

Men så fikk naboen støtte til grøfting og det ble fortgang i sakene. (Uten at jeg egentlig tror det hadde så mye med hverandre å gjøre.) Han har stått på som en helt i varmen. Vips var det gjort. Han spanderte til og med kum på oss. Den rummer 350 liter vann. Gjett hvem som skal ut og kjøpe pumpe fort som bare det. Bare i løpet av natta var kummen full, enda så tørt som det er nå. Jeg kan altså vanne 350 liter hver natt selv om det er vanningsforbud aldri så mye. Hvorfor vi ikke la ned 3 ganger så stor kum når vi først var i gang? Vel, jeg er glad for vannet jeg fikk, så jeg sier ikke noe mer om det.

Nå har vi sett hva jorda her er laget av. Leire nederst, så en halv meter med sand og et veldig tynt lag med jord. Hadde en mistanke når jeg skal være ærlig.