Aller øverst på min aller første ønskeliste sto Leptinella minor. Eller Cotula minor som den het dengang. (I mitt hode vil den nok alltid hete Cotula, og det ser jeg at den gjør i Wikipedia også.) Jeg hadde lest om den i Grethe Vembyes bok "Stauder". Der ble den presentert blant steinbedsplantene. Opplysningen som trigget meg var: "Den tåler til en vis grad at blive trådt på".
Planten har blomster, men jeg har aldri sett dem, langt mindre savnet dem. Her er det bladverket som fenger. Det legger trøstig ut på vandring mellom hellene. Hvis den får plass blir den et perfekt bunndekke. Den tåler tørke og sol, det får den hos meg, men det skulle ikke forundre meg om den også trives i skygge og fuktig jord. Den formeres enkelt ved å rive av en del av rotklumpen.
Min fant jeg på høstsalg hos Plantasjen. Den sto gjemt mellom andre stauder og hadde det ikke vært for at jeg visste hva det var ville jeg også trodd at planta var død og grodd over med mose.
Hei, den kjenner jeg igjen, den vokser som den selv vil blant mine steinplanter også. Prøver å begrense den litt da, for den vil opp blant mine takløk.Blomstene er som små knappenåler, litt gul-hvite "knotter".(Etter en liten googlepause fant jeg at den heter "brass button" på engelsk..)
SvarSlettÅ, den var kjempesøt! Ser ut som en liten minibregne :)
SvarSlett