I år ble mine riddersporer til "Det skjeve tårn i Piza". I fjor var det bare en og den brakk. I år kom det to og jeg var tidlig ute med å binde opp. Det er ikke lett å binde opp. Jeg laget et stativ med tråder på kryss og tvers slik at stenglene kunne vokse opp mellom trådene. Så lang så bra, men jeg husket ikke hvor høy en ridderspore kan bli. Den var da ikke det i fjor?
Men vi gir oss ikke. Neste år skal vi ha riddersporer som står rett opp.
Husker jeg ikke helt feil, bor du også ved Mjøsa? Mao ikke utsatt for ekstrem vind. Da tenker jeg du kan ta det helt med ro, riddersporene kommer til å stå rett opp av seg selv når de får grodd seg til. Jeg binder dem (nesten) aldri opp. De blir store kjerr som støtter hverandre etterhvert. Stell bare ikke for godt med dem så de vokser fort og blir tynne og pinglete. De ser jo lekre ut, da - selv om de er skjeve, hihi
SvarSlettMine blir i hvert fall høyere for hvert år. De fine riddersporene som skulle bli bare en havmeter-meter, er minst halvannen i år... Jeje.
SvarSlettSkjeve eller ei, fine er de likevel!
SvarSlettSer fint ut. beddet og det innehold. Legg hode litt på skakk og så ser det rett ut. Med alt regn i det siste så ligger jeg snart flat på bakken og ser på blomstrene. Man må bare finne rett vinkel iår :)
SvarSlettDet er nok regnet som har gjort de fylte blomstene tunge. Jeg ser nå at "stativet" var laget av altfor veikt matriale. Jeg er jo som Hilde sier ikke utsatt for vind, men Eidsvoll regnes ikke med til Mjøsbygdene tror jeg, enda så nær vi er.
SvarSletthihi, den som gir seg er ei pyse ;)
SvarSlettDe er nå fine der de henger også da, ser så naturlig og avslappet ut :D