En av ulempene ved å bo slik vi gjør, er at ungene må kjøre skolebuss. Selv bodde jeg så nære skolen at jeg gikk hjem i friminuttene og hentet det jeg hadde glemt. Jeg husker at jeg var litt misunnelig på de som løp i samlet flokk til bussen. Det så ut til at de gledet seg til turen og hadde det hyggelig sammen.
Nå har jeg lært at skolebuss også kan være noe helt annet. Mine gutter har med jevne mellomrom rapportert om ugreie på bussen. Alt fra krangling om hvem som skal få sitte og hvem som må stå, til rene slosskamper.
I går kom min 13 åring hjem, slang fra seg sekken på trappa, og tok den største øksa på nakken. Så strøk han ned i vedskogen med en kroppsholdning som kunne skremme fanden på flatmark. Tre store trær gikk i bakken, ble kvistet og trukket hjem, før han var til å snakke med. Nei, det er ikke bare gøy å kjøre skolebuss.
Uff da? Hvis det er så ille, er det kanskje en tanke å ta det opp med skolen eller på foreldremøte. Har bare gode minner fra egen skolebuss - men det var på gymnaset, da var vi jo litt eldre.
SvarSlettBra de har noe å få frustrasjonen ut på. Vedhugging tror jeg er noe av det bedre :)
SvarSlettvi hadde 45 min å gå hjem fra skolen, ikke alltid like greit det heller nei. Tonen og samspill unger mellom kan være innmari tøft, spesielt ille er det som forelder å se på at ungene har "klumper" i livet. Heldig er din som har måter å avreagere på - jeg tror kroppsarbeide som vedhugging ikke bare er bra for fysisk- men også for psykisk form. Greit å ha noen å gå løs på som til syvende og sist er så nyttig som ved.
Av og til må det tas opp på "høyere plan" og da gjør vi det. Det vil alltid finnes "trouble makers" der ute og det må man lære seg å håndtere riktig. Vedhogst er jo en av flere måter. :)
SvarSlettVedhugging er en god måte å få ut frustrasjonen på! :o) Jeg kjørte skolebuss i 12 år, men kan ikke huske at vi hadde noe særlig bråk. Det hadde kanskje litt med at vi hadde en streng busssjåfør å gjøre også ;o)
SvarSlettTusen takk for linken til sida mi forresten! Koselig at du liker den! :o)