Kjøkkenhagen uke 23

Varmen har kommet. I drivhuset er begge lukene åpne. Det har gått med ganske mye tid til å panikkvanne alt som står i potter. Jeg ble så glad da det endelig ble meldt om noen dager regnvær. Nå har jeg fått plantet ut ganske mye, og flyttet hjertetreet (Cercidiphyllum japonicum) mitt. Etter å ha sett et voksent eksemplar ble det klart at den var veldig feilplassert. Nå har den plass nok til å bli stor og det gleder jeg meg til.

Nå er alle settepotetene i jorda. Puh. Vi gikk en liten inspeksjonsrunde i går kveld, mest for å se etter ugress. "Odin" har allerede kommet opp. Det er ganske utrolig for den ble satt sist, og det er mindre enn en uke siden. Jeg har satt potetene min ganske grunt fordi jeg ønsker å hyppe flere ganger. Det er selvfølgelig ekstra arbeid, men da blir jeg kvitt litt mer ugrass.

"Odin" er en ny sort som er under utprøving. Slik jeg har forstått det har man håp om å få den ut på markedet neste sommer. Jeg fikk mine settepoteter via noen som kjenner noen og er egentlig ikke helt sikker på hvor de kommer fra. (En forsøksstasjon tror jeg.) Det skal være en tidligpotet med resistens mot tørråte. Tidlig er den i alle fall, om hvis den tåler tørråte vil vi garantert finne det ut, for den slags er det godt med rundt her.

Gulrøttene bekymrer meg en smule. Jeg har sådd mange meter med gamle frø, og de har ikke kommet opp ennå. De spirte da godt i fjor, og spireevnen blir dårligere år for år, men ikke for alle frøene på en gang. Har de vært lagret feil? Det høres ikke sannsynlig ut, men man vet jo aldri. De skal få noen dager til. Hvis de ikke oppfører seg får jeg så en gang til. Hvis vi får en god sommer burde det holde. Det var jo dette vi helst skulle tjene penger på...

I kassene rundt drivhuset har det nå kommet gresskar. Der er det gjødslet med fersk hønsemøkk, og jeg vet ikke om noe annet som tåler det.

Tomatplantene har endelig kommet over i jordsekkene. Jeg har vært litt sent ute både med å så og prikle. De er rett og slett litt pinglete. Overskuddsplantene har jeg satt ut. Blir det noe er det bra, hvis ikke er det ingen katastrofe, de var på vei mot komposten likevel.

Skjevt eple

Eplekarten inspiseres hver dag. Skulle tro den ikke kunne vokse hvis jeg ikke sto og så på den.

Epler er vanligvis runde, og med mange frø i kjernehuset. Av og til dukker det opp skjeve epler. Det skal visstnok skyldes at bare noen av frøene ble befruktet. Treet sparer på energien ved å bare utvikle den delen av eplet som har frø. Energieffektivitet er ikke et menneskapt fenomen. Det var nok her lenge før oss.

Dårlig pollinering er garantert årsaken. Det var jeg som gjorde det med pensel. Ren voldtekt spør du meg, men skjeve epler er bedre enn ingen epler.

Med hvilken rett?

Jeg har gjort meg noen tanker om rett og galt. Jeg mener, vi kunne lite for at vi ble født som menneske i den rike delen av verden. Statistisk var vel sjansen for å bli fattig bonde i en afrikansk landsby mye større. For ikke å snakke om insekt. 80% av alle levende vesner er insekter.

Hvis du hadde vært et insekt som la eggene dine i knoppene på epletreet mitt ville barna dine møtt et kjempemonster som knuste dem uten at du kunne gjøre noe med det.

Jeg er ikke helt sikker på hva medhjelperen min heter, og om h*n er venn eller fiende. Blomsten ser rimelig ødelagt ut. Hvis den tar larvene er det jo bra, men det blir neppe eple av den blomsten der.

De første larvene jeg fant hadde spunnet seg inn i blader. Nå finner jeg larver både her og der. I dag var det kommet enda en type. De var mange søsken spunnet sammen mellom to blad. De lever ikke lenger de heller.

Men med hvilken rett kan jeg klemme istykker, knuse, mose, massakrere i hagen? De er levende vesner som bare har ett mål; spise og formere seg. Det har gått mange liv tapt fordi jeg på død og liv vil ha et eple jeg har dyrket selv.

Gartner

Jeg liker å gå på skole. Jeg liker å lære nye ting, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Det er ikke til å komme forbi; prøver og eksamen. Det er noe herk.

Premien er at nå kan jeg kalle meg Gartner.

Magnolia knopper

I høst oppdaget jeg en knopp på Magnoliaen min. Jeg var over skyene av begeistring. Treet har hatt godt snødekke, bare noen få greiner har vært oppe i kulda. Det er kanskje en overdrivelse å kalle det et tre, det er snarere en busk, ganske liten busk når sant skal sies. Men altså, det høres bedre ut når jeg sier "Magnolia treet blomstrer". Nå ja, det blomstrer ikke ennå, men snart.

Kjøkkenhagen i juni

Nå er det våronn. Jeg lar meg frustrere av alt jeg gjerne vil gjøre i hagen. Det må beinharde prioriteringer til. Jeg sitter litt på nåler når jeg skriver dette. Jeg sto tidlig opp fordi jeg skulle ut å luke før jobb...

Det blir litt bedre hvis jeg ikke ser så mye framover, men heller ser på det jeg har gjort. Vi har fått 30 kg settepoteter i jorda. Da er det bare 10 kg igjen.

Ca. halvparten av gulrøttene er sådd. I år tester jeg en, for meg, ny sort; Resistant fly. Hvis navnet holder det det lover skal den være resistent mot gulrotflue. Jeg husker ikke hvorfor jeg kjøpte de frøene, for gulrotflue er ikke noe problem her. I alle fall ikke ennå.

I vinter sådde jeg purre i en liten fiskekasse. Blogginnlegg med alvorlig regnefeil her. Det så tuslete ut i starten, beskrevet her, men det ble 90 sterke løkplanter som jeg har satt ut. De ble også dekket med fiberduk til vern mot frost. Nå kan jeg vel ta det av snart tenker jeg.

Det gamle jordbærlandet er en katastrofe. Det ligger midt i bildet her. Der er det mer ugrass enn jordbær, og midt inni er det en rabarbra, asparges og pepperrot. Det er anlagt nytt jordbærland der vi hadde poteter ifjor. Plantene vokser bra, men vil ikke bære stort i år. Derfor må jeg beholde de gamle plantene en sesong til. Men jeg skammer meg når noen går forbi og ser på det.

Kart, helt klart kart

Nå er det ingen tvil lenger . Epletreet kaster ubefrukta kart, den ene etter den andre. Heter det det forresten? Uansett, poenget er at det er noen som svulmer opp, og noen som ikke gjør det. På venstre side er det en som kommer til å falle av, og den midt i bildet har jeg litt tro på.

Nå må jeg gjøre meg hard og klippe bort alle utenom en. Det må til siden treet er så lite. En ting er sikkert, lett blir det ikke.

Lupiner du liksom

Jeg har en venninne. Hun er ganske grei, selvom hun ikke bryr seg om hage. Fra tid til annen kommer hun en tur i drivhuset på pliktbesøk. Det er ikke ofte hun kjenner igjen noen plante, naturlig nok. Sist derimot, lyste hun opp og sa: "Det der vet jeg hva er, det vokser i grøftekantene og heter Lupin, gjør det ikke?" Lupin du liksom. Vi snakker om min Blåregn, eller Wisteria som jeg insisterer på at den heter. Det er helt greit å ta feil, men det som irriterer meg er at hun hadde rett, det ligner på lupin. Jeg hadde ikke sett det før, og nå klarer jeg ikke helt å la være å se det. Det er første gang den blomstrer, og jeg var så spent. Det skulle liksom bli riktig spektakulært med et blått regn. Jeg har da sett bilder, og jeg tenkte aldri at det lignet lupiner. Hmpf.

Transportarbeiderstreik

Jeg har glemt å kjøpe setteløk. Nå er det eneste gartneriet som selger setteløk her omkring tomme. Riktignok har de bestilt opp mer, og den ligger på terminalen på Alnabru, og der blir den liggende så lenge streiken varer. De får ikke hente den selv heller, for ingen vil låse opp for dem. Jeg håper jeg har lært en lekse. Setteløk skal i jorda i begynnelsen av mai, og det er ingen grunn til å vente til etter 17. med å kjøpe den. Jeg trøster meg med at jeg fortsatt har tak over hodet og mat på bordet selv om jeg må kjøpe løk dette året. Men å måtte kjøpe løk da gitt...

Epletreet

Naturen er viselig laget. Jeg lar meg imponere. Dersom et individ ikke produserer avkom på første forsøk, får man en sjanse til.

Mitt epletre blomstret, men det kom ikke pollen. Da dukket det opp nye knopper som var litt forsinket. Det kunne ikke passet bedre. Kvistene som sto i vann kom i blomst samtidig og penselen og jeg svinget oss daglig. Det vil si, jeg var innom og rotet litt rundt i blomstene. Først hos kvistene, så på treet. For meg ser det ut til at arret modner først, og pollenet kommer etterpå. Da må det altså være gammel blomst som bestøver ung blomst. (Mange slibrige kommentarer er slettet her.) Det avgjørende punktet nå blir om det er kvistene som sto i vann som ble pollinert av treet, eller motsatt. Jeg håper jo motsatt, for kvistene visnet omtrendt samtidig med at blomstene slo ut. Var pollenet modent nok når det kunne flyttes med en pensel tro? Jeg så en humle som var innom, men den tok turen fra treet til kvistene og ikke tilbake igjen, så da var vel ikke den til mye hjelp.

Nå har blomstene begynt å drysse. Det er foreløpig ikke mulig å se noen kart. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før det skal synes, men jeg sjekker hver dag.

Grønnsakshagen uke 20

I løpet av to uker har det blitt grønt i hagen. Den eneste planta som har tatt skade av vinteren er rosa"Lykkefund". Det overrasket meg veldig. Den skyter fra rota så den er ikke død, men greinene har nok tørket ut i vårsola.

Nå har jeg plantet ut kål. De har fått et dobbelt lag med fiberduk. Det verner mot eventuell nattefrost, men viktigere, det verner mot kålsommerfugl. Jeg vet at sommerfuglene ikke legger egg på lenge ennå, men jeg vet også at legger jeg ikke duken på med en gang blir det ikke gjort før det er for sent. Et annet udyr, som jeg i farta ikke husker navnet på, overvintrer i jorda. Da er fiberduk fryktelig dumt, de blir fanget i matfatet uten naturlige fiender som småfugler og lignende. Derfor har jeg plantet kålen på et annet sted enn i fjor.

Jeg har endelig fått kjøpt inn settepoteter. De burde ha vært lagt ut til forgroing for flere uker siden. I fjor la jeg dem under lys rett etter påske. Det var kanskje i tidligste laget, men midt i mai er egentlig litt seint. I år har jeg 20 kg Troll og 10 kg Odin. Jeg vurderer å kjøpe inn 5 kg mandel også. Mandelpotet er veldig godt da. I fjor hadde vi Berber og de likte vi ikke. Det kan tenkes at de får bedre smak andre steder. Her passer de definitivt ikke.
Sent i fjor høst satte jeg ned hvitløk. Det prosjektet hadde jeg ikke store forhåpninger til for dette har jeg prøvd før. Det har aldri kommet opp noe uten at jeg har bedre forklaring enn at de råtnet. Siden det er vanskelig å få tak i setteløk har jeg brukt butikkløk. De var produsert i Kina (!) og jeg mistenker at det finnes hvitløk som egner seg bedre i vårt klima. Fra Canada for eksempel. I år fikk jeg av en eller annen grunn veldig godt resultat. Jeg vet ikke hva det skyldes, bedre drenering, godt dekke enten det var halmen eller snøen, eller kanskje har jeg vært snill pike og fortjente det? Ikke godt å si. Det blir uansett årsak veldig spennende.

Epletreet skal få et eget innlegg, men jeg kan røpe at på den fronten skjer det spennende ting om dagen.

Bønder har traktor

Vi er bønder. Vi har traktor. Traktoren starter ikke. Reservedeler ble innkjøpt. Min fetter har rett "Reservedeler til den der koster heroin".Traktor starter ikke likevel. Nabo ble innhentet. Traktor starter, men stopper med en gang. Nabo nr. to ble innhentet. Traktor vil fortsatt ikke kjøre. Høvdingen fikk en god idè. Traktor kjører ikke likevel.

Traktor ble fraktet til verksted. Verksted ringer og spør etter hva som er problemet. Hos dem starter den og går som ei klokke. Noe må ha løsnet på kjøreturen. Tenk hvor mye vi kunne ha utrettet med spagreipa og håndmakt. Trim hadde vi fått også. Det er bare det, at vi er bønder og bønder har traktor.

Kjøkkenhagen i mai

I mai skjer det mye i kjøkkenhagen. Ikke at det er mye å vise frem ennå, men det er travle tider. Inne i drivhuset vokser kålplantene. Hodekål, blomkål, brokkoli og rosenkål, alle ser fine ut og jeg har forlovt meg på at neste år skal de i pluggbrett. Det er meningsløst å stå å prikle kål over i småpotter. Plugger er plass nok.

Her har jeg lagt ut plast og laget det de kaller falskt såbedd. Det betyr bare at jeg har gjort ferdig til å så, men istedet for å dyrke grønnsaker, dyrker jeg ugress. Ja bare en liten stund selvfølgelig. Det blir varmt under plasten og det lurer ugresset til å spire. Da kan jeg luke før jeg sår. Jeg har allerede tatt en runde med jernriva og rekker vel en til før jeg skal sette ut løk.

Purren kommer veldig fint. Jeg har klippt den tilbake to ganger, og det ser ut til å være nok. Bare det blir litt varmere skal jeg plante ut. Hvis jeg legger duk over tror jeg det skal gå bra.

Fersken treet har satt kart. Det betyr at den ene humla som var innom en sving gjorde jobben sin.
Det er fortsatt spennende kappløp mellom epletreet og kvistene som skal pollinere det. Læreren i frukt og bær sa at det var ingen vits i å prøve. Et så lite tre kan ikke bære frem eple. Får jeg kart skal jeg plukke bort alle untatt en. For jeg har det ikke med å tro på fagfolk, jeg må prøve likevel og lar det være en hemmelighet hvis det går galt. Får jeg det til derimot...

Kappløp

Jeg har to epletrær som jeg selv har podet. (Japp, kjempe stolt.) De har stått i potte og vært i kjelleren i vinter. Tanken bak var å drive dem litt, slik at det ble en litt lengre vekstsesong. De kom begge raskt i vekst inne i drivhuset, så den delen av prosjektet ser vellykket ut.

Utover våren har jeg gått og sett på skuddene og knoppene. Ja for de runde butte skudda er vel knopper? De kan vel ikke være det, siden podekvisten var siste års vekst, eller kan dette treet ha laget blomsteranlegg første leveår? Eller kanskje podekvisten ikke var siste års vekst, slik læreren sa jeg skulle gjøre. Mest sannsynlig det tenker jeg.

Det gikk til slutt opp for meg at dette ble faktisk blomster. Tenk å få epler på eget tre, og det allerede første året! (Nei det blir vel andre året, siden de ble podet våren 2009.) Med en liten hake, hvor mange andre epletrær blomstrer akkurat nå? Jeg hentet greiner hos naboen. Mitt tre er Transparente Blanch og naboen har Fillippa, det er pollensorter som passer godt sammen. Å drive eplegreiner i blomst burde være easy match, bare at det går så t-r-e-g-t. Jeg har satt dem varmt og under lys. Hjelper det med vann damp? Spørsmålet er: Kan de rekke å blomstre i tide? Treet ute blir holdt på vent så lenge som mulig. Det står i skyggen, på nordsiden av drivhuset, men det går fortere enn jeg liker. Kan jeg klare å holde igjen de siste knoppene lenge nok?

Bildene er tatt for noen minutter siden. Dette kappløpet kan det nok hende dere må tåle å høre mere om.

Åpen dag på Vea

I dag var det informasjonsmøte på Vea. Informasjonen var rettet mot potensielle gartner- eller blomsterdekoratørelever. Etter oppmøtet å dømme blir det bedre plass på blomsterdekoratør kurset enn i gartnerklassen. Langt de fleste var der for å høre mer om hvordan man blir gartner på deltid. 7 komprimerte uker i halvåret, i to år. Absolutt overkommelig hvis man vil.

Men jeg er allerede gartner, så jeg hopper rett inn på kurset "Park og hagedrift". Det var mange som nikket ivrig på spørsmålet om vi ville ha mer informasjon om det.


Vea er den eneste skolen i Norge som utdanner hageplanleggere. Etter å ha stått en liten økt på stand for Hageselskapet på hagemessa, skjønte til og med jeg at det er et marked for hageplanleggere. Et stort og voksende marked, til og med. Her kan du lese om hvorfor Vea mener folk bør benytte en hageplanlegger. "Det er dyrt å plante hekken på feil sted", er et argument som er lett å selge. De fleste greier det regnestykket.

I dette ærverdige gamle huset skal jeg altså bo 10 uker, hvert år, i tre år. I bilen hjem mumlet høvdingen litt forsiktig om at jeg kommer til å bli mye borte. Han får bare mumle, han har sagt ja og nå er det for sent å angre.

Arbeidsliste

Jeg er blitt inspirert av andre bloggere. Her kommer min arbeidsliste for våren.

Rive skjærereir - Utført
Rive skjærereir - Utført
Rive skjærereir -
Rive skjærereir -
Rive skjærereir -

Det gikk nemlig som jeg tenkte, skjæra brukte ikke mer enn noen timer på å finne seg ny plass til å bygge reir. Denne gangen falt valget på Serbergrana. Vi tok det ned i dag. Det er anselige mengder kvist de samler sammen. Alt her er skjærereir. Grankvisten er greina reiret hvilte mot.

Som du ser er jeg ikke mer optimist enn at jeg er forberedt på å måtte gjenta aktiviteten. Denne gangen var selve reiret kommet langt. Det var laget av leire og foret med mose. Tanken var kanskje å fylle med dun også, men så langt var de ikke kommet.

Kjøkkenhagen uke 15

Det våres på Eidsvoll. Riktignok ligger det fortsatt snø i nordhellinger, men kjøkkenhagen er nå fri for snø.

Jeg lot meg overraske over hvor mye jeg rakk i høst. Dette ser nesten overkommelig ut.

Både pepperrot og rabarbra er i rute. De jordbærplantene jeg satte ut sist ser rimelig døde ut. De to rekkene som fikk litt bedre tid til å etablere seg kommer seg og ser ut til å bli veldig fine.

I drivhuset er ferskentreet i ferd med å blomstre av, og epletreets knopper (Transparente) har fått en liten stripe av rosa. Det er litt for tidlig, jeg har nemelig satt i vann kvister av Fillipa og håper på å få pollinert. Det hadde vært så gøy å få eple på mitt eget tre, enda jeg ikke liker Transparente epler. Jeg podet det bare fordi det er en veldig god pollensort. Derfor blir mitt lille epletre båret ut i skyggen hver morgen og kommer inn i drivhuset igjen om kvelden. Det er fortsatt frost hver natt, så det er nok tryggest.

Kontrakt

Det kom et brev dumpende i postkassa for en god stund siden. Det inneholdt et skjema hvor jeg skulle skrive navnet mitt. Å skrive navnet sitt var noe av det første vi lærte på skolen, og siden har man gjort det uendelig mange ganger. Allikevel, når det gjelder å binde seg til 3 år og "husk at du må betale selv om du ikke fullfører", ja så blir det ikke så lett likevel.

$ problemet ser ut til å løse seg. "Det må vi vel kunne finne en løsning på." Jeg skulle gjerne hatt det skriftlig, men det får jeg ikke før midt i juli og kontrakten skulle returneres i underskrevet stand innen 10 dager.

Høvdingen har i denne saken fått utdelt vetorett. Det er sjelden, svært sjelden. Jeg synes liksom det var realt at han fikk si siste ord i saken siden jeg kommer til å være borte hver fjerde uke i 3 år. Nå har tidsfristen gått ut og vetoretten er inndratt. Det klyper i magen bare ved tanken:

Jeg er elev ved Statens fagskole for blomsterdekoratører og gartnere. Jeg skal bo på internat og det har jeg aldri gjort før. Bare det i seg selv er nok til å skjelve i knærne. Kurset heter Park og hagedrift, og ser ut til å være egnet for erfarne gartnere i jobb. Jeg er hverken erfarne eller i jobb, men jeg kom inn likevel under forutsetning av at jeg består eksamen på gartnerskolen i juni. Det er kanskje det eneste som ikke bekymrer meg i saken. Bestå skal jeg nok klare. Om jeg da kan nok til å kunne henge med i undervisningen på Vea, se det blir en annen sak. Det jeg er mest redd for er at alle de andre er gode på grunnleggende ting så "det kan vi gå fort igjenom". Jeg har latt meg overraske over gartnerskolens prioriteringer og føler at det er litt for mye jeg burde kunnet når jeg skal kalle meg gartner.

Vea hadde stand på hagemessa og jeg traff en av lærerene. Jeg ble litt beroliget. Hun sa at det blir hovedvekt på Plantekjennskap og grunnleggende tegneopplæring det første året. Det var i alle fall det jeg hørte at hun sa, kanskje jeg bare hørte det jeg ville høre? Og grunnleggende tegneopplæring, er det fargesirkelen og abstrakte figurer? Plantekunnskap er spennende, men hvis alle de andre kan det meste og vi bare hopper fort over... Jeg gjør som jeg pleier, jeg tar alle bekymringene nå mens jeg kan. Hvis jeg venter kan det hende jeg går glipp av noen.

Utkastelse

Det ble avslag på byggesøknaden og rivningspålegg ble fattet samtidig. Pålegget ble effektuert samme dag. Byggematrialet er beslaglagt og destruert. Skjæra er nå på boligjakt og har sett seg ut flere alternative objekt som lar seg okkupere. Vi skal nå bli to om det.

Kjøkkenhagen i april

Det er fortsatt mye snø i kjøkkenhagen, men nå er dørene i drivhuset åpnet og potta med bambus får lufte seg når jeg er inne. Det er mest for at det skal bli mer plass til meg.

I går sådde jeg kål av alle slag: Hodekål, blomkål, brokkoli og rosenkål. Alt i flere sorter for å teste ut hva som passer best for oss. Jeg har også sådd gul og rød løk. Sommeren her er vel streng tatt for kort til å få noe greie på det, men jeg prøver. Kanskje kan jeg produsere egen setteløk om ikke annet.

Purren vokser fint og er toppet. Jeg ser at noen har veltet over, så idag setter jeg dem ut i drivhuset. Da blir det i alle fall lys nok. Det kan tenkes jeg bør ha på litt mer varme, jeg får følge litt med på tilveksten.

Byggesøknad

Huseieren har så langt jeg vet ikke søkt om byggetillatelse, og hadde han søkt ville søknaden ikke blitt innvilget. Det kan komme et pålegg om riving, men jeg venter litt. Har nemlig opplevd at han ikke tar beskjeden på alvor, men bygger opp igjen bare høyere opp.

Et annet alternativ om enn litt mer groteskt er å klatre opp og punktere eggene litt utpå forsommeren. Da blir det i alle fall ikke fler av dem.

Innlegget jeg ikke skulle skrive

Her kommer innlegget jeg hadde tenkt å ikke skrive. Jeg har gått å kjent på det en stund og var fast bestemt på at det i disse dager er nok blogger som skriver innlegg av typen "Jeg har sett en snøklokke". Hvilken verdi har det vel for allmennheten å vite at man i solveggen hos meg kan ane en påskeliljespire? Så lenge snøen dekket alle dyrkbare flater på den del av moder jord som jeg disponerer, var det faktisk litt irriterende med alle disse entusiastiske "Nå er det vår hos meg".

Jeg kan skrive innlegg om andre hagerelaterte emner, selvfølgelig kan jeg det. La oss se, hva annet skjer på hagefronten? Soppbefengte stemor, luse invasjon i salatavdelingen, massedød i fuchsiabeholdningen.

Det er bare at jeg venter på våren, og det eneste temaet det kjennes naturlig å skrive om nå er: Jeg har sett en snøklokke som vokser inni hekken. Ingen verdensnyhet altså, kanskje litt irriterende for dem som fortsatt venter. Men lykken overskygget absolutt alle før nevnte nederlag. Etter en snartur ute hadde det dukket opp både iris og tulipan. De var så avgjort ikke der for en time siden. Jeg vet at minst annenhver østlandsblogger sier det samme, men jeg klarer ikke la det være; Nå er det vår hos meg.