Alle som er litt mer enn middels opptatt av hage vet at det store sørsmålet om nå om dagen er "To Dig or not to Dig". Der jeg vokste opp betydde "dig" godteri. "No dig" skyldtes enten mangel på lommepenger eller at lørdagsgodtet allerede var spist opp. Det er lenge siden jeg har hørt noen som skulle kjøpe dig. Det kan skyldes at uttrykket er gått av moten, jeg er jo gammel. Jeg er faktisk så gammel at jeg har sett på "TV-hagen" med Dagfinn Tveito. Det gikk i reprise lørdag morgen. Den gangen var det mer "Double digging" som var tingen, uten at jeg kan huske om det var et uttrykk som ble brukt. Jeg lærte mye om hagebruk den gangen.
Jeg forstår argumentene om at mikrolivet i jorda ikke skal forstyrres. Jeg skjønner prinsippet om jorddekke. Jeg vet at ute i naturen er det ingen som graver, og det vokser likevel. Det høres så riktig ut. Men det er i teorien. I praksis er det slik det ser ut hjemme hos meg: Gammel beitemark som er full av ugras. Eller mer presist; den er full av rotugras. Hagetidens siste utgave har en artikkel som heter "Kunsten å ikke grave". Der fant jeg den lille haken: Er plassen du har valgt til grønnsakhage full av flerårig ugress(...)bør du fjerne dette først.
Kort fortalt: Mye kveke. Høvdingen og traktoren settes på saken. Kvekerøttene fjernes. Resultat; ikke så mye kveke neste år. Men i denne omgang gikk prinsippet om no digging på båten. Meitemarken også for den saks skyld. Og det som tok to linjer i en lang artikkel, medførte mange dager med rompa opp og hue ned.
Der det har vært dyrka før derimot skal det ikke graves.Jeg skal bare løsne ugrasrøttene med greip. Det er vel ikke å grave, er det vel?Nå har jeg utstyrt meg med masse pinner, snorer og målebånd. Jeg vil nemlig ha like fine rette rader som dem i hagebladene. Det måtte litt endringer av gangveier til for å få det slik jeg ville. Uten å grave? Eh, bare litt...eller vel, kanskje ganske mye.
Så nå er alle radene parallelle med husveggen. Alle er like lange og alle er like brede. Det kommer halm i alle gangveiene. Neste år skal det ikke graves.
Så stakk sønnen innom for å applaudere. Han synes det var blitt fint. "Har du laget gangveiene brede nok til at traktoren kommer fram?"
Eh-da blir det kanskje litt graving neste år også...
Spennende! Vi prøver også no digg.... men noe ugress må bare fjerne med greip ( For de blir jo ikke borte av seg selv!)Så får vi se hvordan det går :-) Vet at kål feks ikke liker nygravd jord, den skal være fast. Men hva med poteter? hm!
SvarSlettJeg så åkeren deres og kan ikke være dårligere. Haken ligger vel ved rotugras. Det må bort og da må det graves noe. Og som du sier, hvordan høste poteter uten å grave? De frister med mindre arbeid, men jeg tror det ikke før jeg ser det.
SlettJo det høres enkelt ut, og som du sier; "ute i naturen er det ingen som graver". Men så vokser det jo ikke Kinakål, Kepaløk og Salvie heller i den naturen det her er snakk om. Jeg tror du er inne på en del riktige tanker om denne saken. Og jeg må nok fortsette å kjempe mot Skvalderkål og Kveke med rompa opp og hode ned i min hage.
SvarSlettBlir veldig spennende å se hvordan din kjøkken-"hage" blir. - Og "TV-hagen" har mye av skylden for min hageinteresse. Gode tv-minner.
Det vi gjør i hagene våre er alt annet enn naturlig. Det er rett og slett et dårlig argument. Kveke og skvalderkål er arbeidskrevende. Nå føler vi at vi har kontroll på de områdene som har vært dyrket lengst. Der er det "null toleranse" som gjelder. Dekke og "no dig" har størst betydning for frøugras og det er jo lett å luke uansett.
SlettHyggelig med flere fra "TV-hagen" generasjonen. Jeg så heftet som ble gitt ut (Dyrk selv) her om dagen. Håper at jeg ikke kastet det.
Dette må være en herlig plass på jord:-)
SvarSlettSiden din representere så mye spennende som jeg gjerne vil følge. Ha en kos lørdagskveld:-)
Så hyggelig, velkommen hit.
SlettJeg lurer også på om "rote i det øverste jordlaget" teller som graving. Vi får dele erfaringer utover sommeren.
SvarSlett