Drivhuset mitt. Uke 20

Det er ikke sånn at det lukter godt i drivhuset om dagen. Å nei, det dufter. Det dufter aldeles himmelsk. Jeg ble nesten svimmel av å gå og snuse på den. I går syntes jeg at jeg kunne kjenne duften på utsiden av drivhuset også. Wisteria sinensis er en må ha plante. Jeg har lenge tenkt at den skal plantes på et lunt sted ute, men nå er jeg ikke helt sikker lenger. Kanskje bare over i større potte?

Det er ikke alt i drivhuset som blir like vellykket. Jeg trodde jeg kunne drive fram en potte med tulipaner og på den måten få blomstring tidligere. Det er minst 20 løk oppi der og bare en blomstrer. Det som på bildet ser ut som knopper, har tørket inn og blir ingenting. Det er mulig at det på ett eller annet tidspunkt har vært for lite vann. Det kan jo også være at det var noe galt med løken. Den hadde mugg eller no. Akkurat nå tenker jeg at det er siste gang jeg spanderer plass på en tulipankrukke. Hva som skjer til høsten er en annen sak. De tulipanene jeg plantet i bakken kommer i alle fall som et skudd og de ser veldig fine ut alle sammen. Også så mange jeg har kjøpt. Det hadde jeg helt glemt.

Her er en annen ting jeg hadde glemt; herding. Den til venstre er rett og slett solbrent. Det er streng tatt noe jeg vet for jeg har gjort feil på det før, men det er mange år siden sist. De siste årene har herdingen hos meg forgått slik: Innenfra og til drivhuset. Fra drivhuset til husets nordside en dag det regner (eller i alle fall overskyet). Voila, herdet. Hva skjedde i år? Siden det har gått så bra så mange år, glemte jeg hele greia. Det har vært så trangt i drivhuset at jeg har måttet ta ut flere brett hvis jeg skulle komme inn der. De ble bare satt rett utenfor "så lenge". Voila, solbrent. Den til høyre har nok blitt glemt ute en natt eller to, det ser ut til at den har hatt det for kaldt. Bladene skal riktignok være mørke, men ikke burgunder.

Jeg lovte å komme tilbake til oppheng som tåler litt tyngde. (Bildene er klikkbare.) Sammen med drivhuset kjøpte jeg et sett som var beregnet på å binde opp tomater. Det besto av en sterk plastsnor og aluminiumsvinkler. Disse vinklene er å få kjøpt løst og blir festet med en twist-in-bolt som vries inn i profilen. Så skjedde det som måtte skje, jeg hadde ikke flere vinkler, men sto med en ampel i hånda uten noe sted å henge den. Jeg fant et patentbånd i høvdingens snekkerkrok, klipte av en bit med to hull og bøyde den litt. Dersom du trenger oppheng mellom to profiler er det fullt mulig å klippe til lengre bånd som festes i hver sin profil. Det har jeg ikke gjort ennå, men tipper det kommer en dag. Kanskje fester jeg like godt et sånt bånd i hele husets lengde, vi får se. Disse twist-in-boltene er litt fiklete å få på plass. Det finnes firkantede bolter som sitter mye bedre. De kan flyttes langs profilen etter behov. Problemet er at de må tres inn i profilene fra enden. Altså før huset er ferdig bygd. Det skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg. Da hadde jeg kostet på meg to stykker i hver profil.

Det hadde gått fra å være fullt til klaustrofobisk i drivhuset nå. Jeg fikk lukket døra om kvelden, så helt krise var det jo ikke, men nå var nok nok.

Jeg bar ut 31 brett. Utfordringen nå blir å tømme dem for vann hver gang det har regnet. 

 
Så, ut med plastteltet, feie gulvet og felle ned bordene. Puh,det tok en hel dag. Etterpå var det nesten romklang der. Litt ensomt liksom.