Painshill og Wisley

I dag har vi besøkt Painshill og Wisley. Jada, du leser rett. To kjempestore parker som hver for seg krever mange dager. Når vi i tillegg skal bruke tid på å lete etter busser som ikke går og vente på taxier som ikke kommer når de skal... Håper evalueringsskjemaet har store bokser til å fylle inn i, og håper jeg klarer å oppføre meg som folk fram til det. Spontanitet er bra, men noen ganger hadde det vært fint om jeg kunne tenke før jeg snakket.

Jeg burde kanskje satt meg ned i Painshills melankolske skog sammen med Østen. Der kunne vi ha sittet sammen og tenkt på alt som var trist siden Adam.

Eller kanskje ikke med Østen, når jeg tenker meg om. Han snakker jo hele tiden. Og når han ikke snakker så ler han.

Det er mulig at Tori begynner å bli sliten. Hun oppfører seg av og til litt rart. Vi er litt bekymret for henne.

Nå må jeg forte meg å si at Painshill hadde mer å by på enn rare lærere. Det er en enorm landskapspark. Den ble anlagt ca 1750 av en Hamilton. Han hadde vært to turer til Roma og lært hva som var mote i hageverdenen. Blomsterbed og kunstferdige anlegg var ut. Nå skulle alt se naturlig ut. Det paradoksale var selvfølgelig at selv om hagen så naturlig ut, ja så var den ikke det. Den var anlagt og planlagt ned i de små detaljer. Det fikk vi demonstrert til fulle. Guiden sa: "Now you can turn, and you are supposed to say AHH." Og det gjorde vi, alle sammen, helt spontant.

For der lå det plutselig et lite tempel, og når vi kom bort dit var det en fantastisk utsikt over en sjø. Naturlig? Neida, langt ifra. Gravd ut for hånd. Hjelpes meg.Vi vandret ut og inn av skogen og fikk stadig nye overraskelser.Det var Kinesiske broer, tyrkisk beduinleir, kunstige grotter. Det må ha kostet flesk, og mere til.
I Wisley valgte jeg Cottage Garden avdelingen. Jeg har en stund vært på utkikk etter gode samplantinger. Disse bedene var alt jeg rakk på den tilmålte tiden. Gjett om jeg var glad for at jeg hadde handlet fra meg i fred og ro i går.
Ingvild lurte på hva jeg kom til å gjøre med alle bildene mine. Det er et godt spørsmål...

...særlig denne læreren her. Hva i all verden skal jeg ham.