Hjemme igjen

Da var studieturen til London blitt historie. Nå har jeg sovet ut, fått orden på magen og kjenner at forkjølelsen kommer krypende. Jeg var utrolig heldig som rakk hjem. Jeg var vel den siste i klassen som ble smittet.

Tenk at jeg har vært på alle disse stedene som jeg har sett så mange bilder av. Jeg kjente meg igjen, men opplevelsen, stemningen og helheten kan ikke formidles med bilder.

Lin rådet meg til å ta mange bilder. Ja, selvfølgelig skal jeg ta bilder, sa jeg. Jo, men ta bilder selv om du tror at det ikke er noe å ta bilde av, sa Lin. Hun hadde rett. Jeg har tatt mer enn 500 bilder, og de er så godt som bare av planter.
Vi reiste mye med T-banen. Allerede på flyplassen fikk vi kjøpt oss Oystercard. Det var utrolig kjekt. Det var bare å legge det på leseren og vips gikk portene opp. Det var enkelt å fylle på med mer penger når det nærmet seg tomt, og vi fikk refundert det vi hadde tilovers når vi leverte inn kortet på flyplassen. Veldig kjekt system.
Jeg har ingen bilder fra hotellet. Å ta bilde under frokosten ville vært litt ufint, da er alle så trøtte, men rommet og lobbyen hadde latt seg fotografere. Og skiltet som sa at heisen var i ustand.

På denne pub'en i Surbiton spiste vi fish-and-chips. Til slutt greide vi også å finne ut hvem som hadde glemt å betale for maten sin.

Jeg kunne godt ha tatt noen bilder av livet i London. Vi så en del kjente bygninger på turen. Særlig da jeg gikk meg bort fikk jeg sett mange områder jeg ellers ikke ville ha kommet til. Og trafikken som kjørte feil vei. Jeg vennet meg aldri til det.

Men det var en studietur, og jeg har tross alt 500 bilder av planter og hager. Det kribler fortsatt i magen når jeg tenker på at jeg har vært i London. Jeg har vært i Kew...og Sissinghurst...og Pains Hill...og Wisley...og Hampton Court. Jeg vet at jeg er heldig, svineaktig heldig.