Så svingte det en fremmed bil inn på gården, og alle fornuftige tanker var som blåst på sjøen. Jeg måtte nesten dyttes ned til parkeringsplassen. Bena ville ikke bære, det suste i ørene, jeg ble svimmel og stemmen ble borte. Den eneste klare tanken var: "Hjelp de tror det er en visningshage."
Det rant biler inn på tunet men etterhvert kjente jeg at skrekken slapp litt taket. Det var jo hagefolk som kom, og hagefolk liker å prate om hage. Det gjør tilfeldigvis jeg også, og praten gikk riktig så lett. Planter og grønnsaker byttet eier og det ble litt hektisk, jeg rakk ikke hilse på alle, likevel smilte alle og så fornøyde ut. Selv værgudene var på vår side. Det kom noen drypp, men jeg rakk ikke skifte til regntøy før det var over igjen.

Åhhhh, ser ut som om alle koste seg!!! Vel blåst!
SvarSlettGratulerer med vel overstått!
SvarSlettHvilepuls er oppskrytt. Gratulerer med vellykka arrangement! Hagefolk er bare letta over at alt ikke er strøkent, kanskje du har fått noen til å tørre å åpne egen hage neste år?
SvarSlettØnsker min puls varit som din siste uken. For en stress, helt unødig. Ingen av de som var innom brydde seg om en vissen blomst jeg bommet eller litt gule blader som like vel hadde fallet ner fra morellen rett innen... Men neste år vil jeg kunne besøke alle andres hager i stedet...
SvarSlettJa takk, nå har jeg tid å svare, jeg vil gjerne ha en liten bit av dine isoper hvis du fortsatt har anledning til det. Limegrønnt høres spennend ut :)
Takker og bukker. Det kjennes litt tomt og rart nå etterpå.
SvarSlettMia: Limegrønn isop venter bare på adresse, så går den i posten. Veldig liten ennå, men bare vent, neste år tenker jeg.
Gratulerer med vel overstått og været ble heldigvis mye, mye bedre enn forventet. Ser ut som folket koste seg :-)
SvarSlett