Helt sykt

Utpå vinteren en gang skal vi ha om plantevern. På Vea er det eget fag. Fag med eksamen. Eksamen med karakterer. Under alle andre omstendigheter ville jeg ha vært skrekkslagen allerede på dette tidspunktet. Nå viser det seg at vi skal ha Ada i plantevern, og Ada er så trygg og rolig og det smitter. Hun trenger ikke engang si at det kommer til å gå bra, det synes på henne. Hun nærmest oser tillit, og jeg skulle ønske hun kunne være i klasserommet under eksamen. Jeg innbiller meg at hennes blotte nærvær ville få alt jeg kan ut på papiret.

Nok en gang brukte vi skolens park som lærebok. Her er et utvalg av hva jeg fant:

En sopp jeg ikke husker navnet på.Finner det i notatene når jeg pakker opp.

Haglskuddssyke. Jeg har lenge levet med misforståelsen om at detts skyltes en skade fra en haglskur. At bladene ble skadet i en haglskur da bladene var unge. Jeg fikk vranglæren fra en som hadde fått det å vite pr. telefon og jeg har ingen problem med å skjønne hvordan det oppsto. Vel, det er ingen skam å bli klokere, men jeg gremmer meg over å vite at jeg med skråsikkerhet har levert forklaringen videre til mange.

Dette er et kjent syn både på epler og kirsebær. Akkurat denne kalte Ada Gulmonilia. Det finnes en Gråmonilia også.

Spørsmålet nærmest henger i lufta. Hva gjør vi så med det? Det skal vi komme tilbake til i faget plantevern, utpå vinteren.