Trist

I dag må jeg fortelle noe trist:

Gartner Olsen legger ned.

Gartneriet har en lang historie. Det er over hundre år siden Olsen startet. Det må ha vært oldefaren til dagens eier. (Hun er da så ung - omtrendt som meg.) I utgangspunktet tror jeg de drev mest med produksjon til angrosalg. Jeg oppdaget dem da Hagegal hadde treff der. Tenk å få gå inn til sommeren, mens vinteren ulte utenfor. En periode gikk snarveien til alle steder innom Gartner Olsen på Dal. Jeg bare måtte innom å kjenne drivhuslukt og grønt. For skams skyld kjøpte jeg en pakke servietter eller stearinlys sånn annenhver gang.

De siste tre sesongene har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på laget. Det er en familiebedrift og de er av det inkluderende slaget. Enda så kort tid jeg har jobbet der, ja så føler jeg at jeg er blitt litt "Olsen" jeg også.

Nå er jeg ferdig med å telle varer i hagesenteret, noen har startet demontering av lampene. Jeg hørte en vinkelsliper i et av de tomme drivhusene. Kort sagt; nå er det over. I dag står det annonse i avisa:

Opphørssalg starter mandag 11. juli kl. 10.00

Det er ikke meningen å støte noen, men jeg syntes nesten det kunne stått under dødsannonsene. Men altså, mandag morgen skal jeg gå på jobb, klistre opp det peneste smilet jeg kan finne og alle kunder skal få den beste servicen jeg kan fremskaffe. Men uff, som jeg gruer meg til å se gribbene dra avgårde med alle plantene jeg har puslet med og passet på i sommer.