Forelsket

Noen ganger forelsker man seg. Det kan skje ved første øyekast. Eller det kan være at man oppdager nye sider man ikke hadde lagt merke til. Min store forelskelse på plantefronten ser du midt i bildet her. Ser du den ikke? Tenkte nesten det.

Sommeren 2008 var familien på tur til Göteborg. Høvdingen med sønner var trygt plassert ute i skjærgården i hver sin kajakk. Jeg hadde to hele dager til å se så mye hage jeg bare ville.

Jeg var selvfølgelig en dag i Göteborgs botaniska trädgård. Jeg har vært der før, men dit kan man trygt gå flere ganger. Så hadde jeg en dag i Trädgårdsföreningens hage. Der er det inngangsbillett, den enorme sum av kr.20.-. God kaffe og dokø har de også.

Og de har roseutstilling. Jeg er egentlig ikke spesielt opptatt av roser, men siden jeg hadde god tid og ikke behøvde å prioritere, ja så tok jeg turen om utstillingen. Det var da jeg forelsket meg. Noen roser roper så høyt at du bare må se dem, men "min" rose er veldig beskjeden. Den roper ikke i det hele tatt. Jeg har lest meg til at den faktisk ikke har blomster. Det er bare omdannede begerblad som fyller den. Ingen støvbærere og ingen mulighet til frøformering. Den må rett og slett vegetativt formeres med stiklinger eller poding. Skal den overleve og føres videre er det altså opp til oss mennesker å hjelpe den.

Nå er jeg blitt den lykkelige eier av en Rosa viridiflora. Den kalles også Den grønne rose. I følge Auke hos Hesleberg er den mer spesiell enn fin. Tenk å snakke sånn om verdens vakreste rose.