To må man være

Fuglemateren vår er nå blitt til ekornmater, og en er blitt til to. Kjøttmeisen er henvist til å spise etter klokka ti for da er ekornene ferdig med frokosten og har gått videre til naboen for å ta lunsj, tror jeg da. De har revet materen i stykker slik at de lettere får tak i solsikkefrøene. Det er det som er på menyen nå, men snart må de venne seg til å spise peanøtter. Det var det eneste felleskjøpet hadde å tilby. En stund mente jeg å kunne se forskjell på dem, men nå er jeg ikke sikker lenger. Den ene jager den andre og det synes jeg er slemt. De kunne ha delt på maten, eller kommet hver for seg. Det er da nok til begge. Nå har jeg begynt å lure på om de har noe på gang, og at dette snarere er en flørt enn jaging. Det er ikke godt å si, jeg er jo ikke ekorn.