Sist jeg tok i et mikroskop lot jeg makkeren trylle fram et skarpt bilde. Denne gangen tok jeg meg selv i nakken og stilte inn selv. Ikke nok med det, jeg gikk ut, fant et blad, delte det, og voila jeg fikk fram både celler og spalteåpninger.
Det måtte mye selvbeherskelse til for å ikke ta den store seiersdansen.

Tror ikke jeg har vært borti et mikroskop siden biologien på videregående. Men jeg husker jeg syntest det var spennende. Plutselig en helt ny verden som åpenbarer seg, med de utroligste detaljer.
SvarSlett