Hvor er veien egentlig?

Det var kommet "betydlige mengder" snø i natt og min sønn morgenfuglen hadde sjekket værmeldingen på yr. Han mente det kunne være en ide å starte med snømåking før det ble uoverkommelig. Klok er han jammen og, og jeg kunne jo ikke la ham drive på alene i snøstormen. Det hadde føyket opp store fonner og kommentaren "Hvor er veien egentlig?", var helt på sin plass. Vi har en oppkjørsel på ca 100 meter. Japp, vi måker den for hånd. Lenge leve sørlandsskuffa. Snøfreser skal jeg kjøpe den dagen vi ikke har gutter som trenger lommepenger.

I beste PollyAnna stil forsøkte jeg å finne noe å være glad for der ute i kaoset.
1. For det første er jeg glad for at snøen isolerer planter og drivhus.
2. Jeg får sårt tiltrengt trim.
3. Jeg føler meg veldig nyttig en liten stund.
4. Maten smaker veldig mye bedre når jeg blir sulten på den måten.
5. ...sa jeg forresten at snøen isolerer mot kulda?

Ja, ja da så, da er det vel ikke mer å si om fordelene med snø. Guttene kremtet noe om slalomtur i morgen. Da kan jeg kanskje snike meg til å se en klissete damefilm så lenge. Tenker nok det ja.