søndag 2. august 2009

Sannheten om min hage

En gammel venn som jeg ikke har sett på veldig mange år kjørte i sommer gjennom Eidsvoll. I mangel på telefon nummer holdt han utkikk etter en ekstra fin hage. Han hadde sett bloggen min og levde i den tro at min hage ville skille seg ut som vakrere enn andre. Jeg ble inspirert til å ta noen bilder som viser sannheten om min hage.

Dette er det første vi ser av vår hage. Særlig er parkeringsplassen kilde til mange diskusjoner. Jeg ønsker meg en roseportal mot hagen og en skigard i svingen langs veien. Gemalen hevder at både traktor kjøring og snømåking blir mer enn en utfordring, og når sant skal sies har han rett.




På venstre side ser dere det som skal bli plen. Den har ligget slik noen år og er ikke på årets "Må få gjort" liste heller. På høyre side er mitt pionbed. Der er det fortsatt mer Rosa rugosa enn Pioner.




Vi er så heldige at vi har fjell i dagen. Her ligger det virkelig til rette for mye snaks, en gang jeg ikke har noe annet å finne på. Og for ordens skyld: Den trillebåra er ikke min, og jeg rører den av prinsipp ikke. Min står inne på låven sammen med hageredskapen min.





Utsikten fra vår frokostplass. Her er høvdingen og jeg enige om hva som må til. Nå mangler det bare å bli enige om hvilket år det skal gjøres.



Det hender at jeg finner igjen potter i ventebeddet mitt. Det hender oftere at jeg ikke finner dem.

Og hva skjedde med min venn uten telefonnummer? På tross av at han kjørte rett forbi min hage er fortsatt veldig mange år siden jeg har sett ham.

8 kommentarer:

  1. Ha-ha-ha. Det er akkurat som min jo.

    SvarSlett
  2. Hehe. Ørlite likheter å spore her ;)

    SvarSlett
  3. Jeg ler! For hvor ble vel hagegleden av om alt så ut sånn som i hagebladene? Alle drømmene og planene som vi kan tillate oss å forandre på etter hvert som dagene (og åra) går. Dessuten; hvem av oss tar bilder av alt det som skulle vært gjort noe med? Ikke jeg.

    SvarSlett
  4. Så godt å høre at jeg ikke er alene.
    Det er disse bildene jeg skal bruke når jeg skal skrive om "før og nå".
    Det som overrasket meg mest mens jeg gikk rundt å tok bilder av katastrofeområdene mine, var at flere av dem var litt sjarmerende "shabby-chic" liksom.

    SvarSlett
  5. Slett ikke katastrofeområder. Kall det frodig, for det er det sannelig! :)
    Sjøl om jeg sier til meg sjøl og andre at hagen min er blott til lyst - min lyst! - så får jeg ørlite prestasjonsangst når andre hagemennesker melder sin ankomst og får se ugras og kaos. Men jeg koser meg med kaoset mitt og har plenty med planer, så da så!

    SvarSlett
  6. Morsom - og kjent!:-D

    Naboene mener også at jeg har en - frodig hage! :-)

    Det pussige var at når jeg hadde hageplanleggeren her, for å trekke opp de grove linjene, tok hun masse bilder - og det så riktig så flott ut!!!

    Vi har begge en flott hage allerede - og i tillegg har vi ennå mye "upløyd mark" å kose oss med!

    SvarSlett
  7. Haha, her tror jeg nok de fleste kjenner seg igjen. Har det akkurat sånn jeg også.
    Det er jo så lett å servere "nærsynt-bilder" sånn at det ser ut til alt er både frodig og perpekt.

    SvarSlett
  8. Underbart!! sitter bare å humrer ;) Big chef og meg er også i prinsipp enige men vi snakker bestandig om ulike årtiender :) din skilt med minefelt borde jeg og sette opp, tror jeg. jeg har motsatte problemer, LITEN hage og overalt står plantene i veien får jeg beskjed om så kanske skilten borde stå ved inngangen..

    SvarSlett