Som fersk hageeier ble jeg invitert på besøk til en hagelagsveteran. Før vi gikk ut i hagen tok hun med seg spade og en pappeske. ”Denne må du ha, og denne må du ha.” Jeg var lykkelig som en lottomillionær da jeg dro hjem. En av ”kan ikke leve uten” plantene var Pulmonaria angustifolia. Fetteren P. saccarta hadde hvite prikker på bladene, men døde da vi flyttet hit.
Lungeurt ble, big surprise, brukt som medisin mot luftveis sykdommer. Den vokser naturlig i store deler av Europa og er herdig til H7. Den blir anbefalt for fuktige områder med mullrik jord, men hos meg vokser den under et lerketre. Der er det skygge og riktig tørr sandjord. Den blir ca
Blomsten er først rosa og går så over til blått. Jeg prøver hver vår å ta den inn i vase, men da visner den med en gang. Fargen ville passe perfekt til påskeliljer og de blomstrer samtidig. Resten av sommeren er den en grønn markdekker med smale grønne blader som ikke roper spesielt høyt. Kanskje er det derfor jeg blir så overrasket når den plutselig står i blomst på den tiden av året jeg trenger det mest.
Måtte inn og sjå kven som hadde lagt att ein slik koseleg kommentar, og oppdaga fort at eg har vært på besøk her før. Du skriv så kjekt : ) Og så er eg litt misunneleg på småbrukar-statusen din, går med litt småbrukar-draumar i magen sjølv (har til og med blinka meg ut garden eg vil ha : )
SvarSlettDu må ha ein fin søndag vidare!
Takker og bukker. Joda det er fint å være småbruker, det har vi aldri angret på.
SvarSlettLungeurt er en søt liten tass som gjør seg veldig godt i større partier som du har. Så flott at den trives selv om den ikke har forhold etter boken :)
SvarSlettFrøplantene fra deg trives som bare det på planterommet og har vokst siden du så dem sist :)
Den kjenner jeg igjen, mener jeg kjøpte den vitprikkete i år, håper den kommer igjen neste år, kanske det blir en favoritt her også :)
SvarSlett