Jeg leker Gud

For et par uker siden hadde jeg besøk av en venninne. Det er en "ikke hagegal" venninne. Hun er rett og slett uinteressert. Jeg forklarte som best jeg kunne hvorfor jeg sto med sandpapir og slipte bort skallet av olivenfrøene jeg skal så. "Du sliper altså bort noen år? " spurte hun vantro. "Jeg tror du leker at du er Gud."

Det hadde jeg igrunnen ikke tenkt på, men sant nok, det meste vi gjør i hagen er vel å hjelpe naturen litt i vår retning. Jeg har en mistanke om at disse frøene kommer til å sprekke langs stripen som har dukket opp, og hvis ikke skal jeg leke Gud en gang til og slipe bort enda noen år.