Mannfolkarbeid

Under innkjøringen vår går det et rør. Det gjør det under mange veier. Vårt skal som rør flest frakte vann fra den ene siden over til den andre, uten at det ødelegger veien. Så langt så vel, bare at vinterstid blir det måkt snø over utløpet til dette røret. Dersom været er tilstrekkelig av typen tine-fryse-tine blir det liggende vann i røret som ikke kommer dit det var tenkt. Skulle det så bli kaldt nok går vann over i fast form, for å si det slik.

Når så vårsola sender sine milde stråler går snøen over til å bli vann igjen. Under veien vår kommer det ingen solstråler og der holder isen seg lenge - veldig lenge. Resultatet er at den lille bekken, som plutselig har vokst seg stor kommer over veien istedet for under. Vi har styret med hevert i forskjellige varianter og kommet til at hadde vi bare hatt en hageslange liggende gjennom røret kunne vi har helt kokende vann gjennom og på den måten fått opp proppen. Bare den lille haken at da må hageslangen være på plass før det fryser liksom. Hvem tenker på vårflom når det drysser vakker julesnø?

Ha, jeg leste på kryss og tvers i den gamle hagedagboka mi. Skulle tro jeg ikke hadde noe vettugt å gjøre. Vel jeg fikk det i alle fall travelt. Det er ikke bare bare å tre den slangen gjennom røret. Jeg måtte skjøte tre lange kjepper og feste slangen til dem, finne utløpet og måke bort all snø som allerede var kjørt på der. Jeg var svett, men lykkelig da jeg var ferdig. Dette klassifiserer jeg som mannfolkarbeid og jeg greide det sjøl. Han oppdaga ikke at jeg hadde gjort det en gang.