Fra rev til partner.

Det er ikke helt uvanlig at hageentusiaster starter med en ganske stor plen som år for år blir til blomsterbed. Hos oss har det gått den andre veien. Utgangspunktet var 7 mål med kornåker og en snipp med plen. Den snippen var det ungene som klipte som en del av leken. En klipper av førkrigsmodell sto ute hele sommeren og de dyttet den litt hit og litt dit.

 

Kornåkeren ble veldig fort til historie og plenen vokste og ble til tre ganske store snipper. På ett eller annet tidspunkt overtok jeg gressklipperjobben. Den gamle klipperen ble satt tilbake på låven og jeg kjøpte meg en rev. En hagerev. Den ble valgt fordi det var den billigste i butikken. Den går på strøm. Jeg hater bensinsøl og tunge startsnorer. Nå, noen år etter, hater jeg også skjøteledninger. Det må tre lange til for å nå helt rundt. Mitt hagebudsjett er ikke veldig stort, og det er veldig mye jeg vil at det skal rekke til. Å bruke 3000 på en batteridrevet gressklipper har ikke vært et tema. Jeg har forsøkt meg på å få andre budsjett til å dekke den, men uten hell. 

Det er stor forskjell på rotorklipper og sylinderklipper. Den siste er uten tvil den som gir det beste resultatet, men skal du ha en sylinderklipper med motor må du ha et mye, mye større budsjett enn 3000.  Jeg har i mange år sagt noe sånt som "...rotorklipper når det er langt og sylinderklipper dagen etterpå..." Jeg har nok sagt det ganske mange ganger for da denne "Partneren" dukket opp på korpsets loppemarked husket høvdingen noe om en ny klipper. Den er skvett ny og veldig, veldig mye lettere enn noen andre jeg kan huske å ha dyttet. Den tok mye lengre gress enn jeg hadde forventet og kommer til flere steder enn den gamle. OG den trenger ikke skjøteledning, bensin eller startsnor. Det spøker for "Reven" min.