Drivhuset mitt. Uke 9

Tada-nå er det vår. Perleblomsten har stått med knopp veldig lenge og det er bare en, men du verden som den gleder meg.

Hvis jeg bare greier å vanne nok blir det iris (Iris reticulata) om ikke så veldig lenge, og vinterblom (Eranthis hiemalis).

Disse pottene har jeg nå flyttet til den kjøligste delen av drivhuset. Jeg vil ha med meg utviklingen. Litt om gangen liksom. Blomstring er fint, men jeg er av dem som koser meg mest med å glede meg til den. Forventning og lengsel, er undervurdert i vårt samfunn. Nå ja, jeg har vist skrevet lange tirader om det flere ganger før.

Så fort sola kommer fram blir det veldig varmt i drivhuset. Da er det av med jakka. Det hadde vært praktisk med en knagg, men siden denne dingsen her fungerer så greit kommer jeg sannsynligvis aldri til å gjøre noe med det.

Den er egentlig beregnet til å feste bobleplast med. Lurer på om den heter folieholder eller noe sånt. Jeg bruker den også til å feste skyggegardin med, når den tiden kommer.

Sol på Mistberget

Jeg har ikke bilder av snøklokker, jeg har faktisk ikke bilder av vår heller. Det kjentes vårlig igår, men ikke nok til at det kunne avbildes. Jeg nøyer meg med å si at vinteren kan være vakker. Bildet er av utsikten jeg har fra kjøkkenvinduet mitt. Det er Mistberget. Misten=tåke og kommer fra elva Vorma som renner ut fra Mjøsa. Så lenge isen ikke har lagt seg stiger det frostrøyk når det er kaldt. Da ser det ut som om den damper, derav navnet "den varme".

Gjesteforelesere

Denne uka har stått i gjesteforelesningens tegn her på Vea. I rask rekkefølge: Pernille Dahl, Dag Lyngar og Darren Saines.

Darren Saines viste først noen "Før og etter" bilder og etterpå fortalte han om da han deltok på Chelsea Flower Show. Darren er en morsom mann, ingen kan si noe annet. Han virket ikke som en som blir lett fornærmet heller, jeg tar sjansen på å si at vi har nok ikke helt samme definisjon på hva en hage er, han og jeg.

Dag Lyngar har jeg møtt i flere sammenhenger både via Hagegal og Hagelag. Han skal forresten holde foredrag på Rom Hagesenter. Var det den 19. mai tro? Dag er en morsom mann, ingen kan si noe annet. Han virket heller ikke som en som blir lett fornærmet. Av og til synes jeg han snakket om ting som ikke hadde direkte tilknytning til roser. Det kan selvfølgelig hende at jeg ikke fulgte godt nok med, og derfor ikke så sammenhengen, men morsomt var det.

Så kunne jeg selvfølgelig avslutte med å si "Og sist men ikke minst..." Neida, Pernille Dahl var først hun, men jeg har spart det beste til sist. Foredraget var mandag morgen, uten at det hadde noe med saken å gjøre, og det handlet om sansehager. Det er mulig hun er morsom, men hun hadde så mye godt fagstoff at jeg la ikke merke til det. Pernille har studert hagedesign i England i tre år. "Først designer dere en spennende hage, så tilpasser dere den til brukergruppen." Hm-det hadde jeg ikke tenkt på...og hvorfor det? "Jo, for hvis man henger seg opp i regler og tilpassninger i begynnelsen av prosessen, kan hagen lett bli litt borte." Hun viste bilder av god og spennende design og jeg sugde til meg som en svamp. Man kan si hva man vil om plantefysiologi, men her snakker vi om mat for Mons.

Drivhuset mitt. Uke 8

Dette er det som møter meg hver gang jeg går i drivhuset nå om dagen. Det vil si, hele treet er sånn som dette. Hver gang kommer jeg på at nå må jeg huske å ta med pensel neste gang jeg går ut hit. Ikke det, jeg har godt med tid ennå. Det er vilt mange blomsterknopper i år. I fjorvinter var hun på sydentur, frøken fersken. Siden det var så kaldt og siden jeg hadde kontakter...hun hadde de beste forhold en ferskenfrøken kan ønske seg. Det førte til at vekstsesongen i fjor ble mye lenger enn hun er vant til. Jeg tipper at det er det vi ser resultatet av nå. Det kommer til å bli en ferskenhøst av dimensjoner, hvis jeg altså husker å ta med en pensel til pollineringen. Det er nemlig fortsatt ingen bier å se.

Lurer du på hvordan det går i kampen mot lusa? Jeg har ikke vunnet. Jeg kan vel til og med si det sånn at jeg ligger under med ganske mange poeng. Ikke sånn å forstå at jeg gir meg, kampen er ikke over ennå. Kanskje er det feigt, men nå har jeg utvidet laget mitt. Jeg har rett og slett hentet inn forsterkninger. Jeg fant en "Gulløye" i vinduskarmen en av dagene. Jeg er vant til at de er grønne, men wikipedia trøstet meg med at de også kommer i lysbrun utgave. Det viktigste er at "Larvene lever i stor grad av bladlus". Jeg satser på at dette er en gravid hunn-gulløye, og at larvene kommer i en rasende fart.

I boka "Plantevern i grøntanlegg" står det om bladlus at de er "mer eller mindre artspesifikke". Jeg ville bli glad dersom noen kunne ta oppdraget med å fortelle mine bladlus at de egentlig bare liker tusenfryd. De vet helt tydelig ikke om det.

Hvorfor jeg leser en så deprimerende bok? Det er bare fram til fredag, da har jeg eksamen, og etterpå skal jeg lukke den godt igjen, plassere den lengst inn i bokhylla og ... Neida, det er ikke så ille, også føler jeg meg veldig proff når jeg kaster et blikk på naboens thuja og kan si: "Det er nok et alvorlig phomopsis angrep det der." Eller vent litt, det ville ikke være profft, det ville bare vært blærete det. Og blærete er jeg da ikke, ikke bevisst i alle fall.

Finn fem feil

Mine blodbeger rakk ikke i blomst i fjor. Det gjorde de ikke året før heller når sant skal sies. Eller kanskje de blomstret men ikke rakk å sette modne frø? Husker ikke helt, men saken var at jeg ikke hadde frø til blodbeger (Rodochiton atrosanguineum). Derfor kjøpte jeg frø, fra ett firma jeg ellers er fornøyd med. I pakken, som var dyrere enn jeg er vant til, var det hele 5-siger og skriver fem- frø. Jeg har sådd blodbeger før og jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg vet hvordan det skal gjøres. Så jeg tellet opp at fem planter er forsåvidt nok, og skulle det knipe kan jeg jo ta en stikling eller to. Det er hvis de spirer selvfølgelig.

Anne på Moseplassen fikk høre om de fem frøene og mente på at sånne sjanser var det ikke nødvendig å ta. Hun delte raust av sin pakke, som hun hadde fått av...(husker ikke hvem) og de frøene...

Sånn skal de se ut. Dette er bare et lite hjørne av den ene potta. Jeg kommer til å svømme i blodbeger hvis jeg greier å ta vare på alle sammen.

Slik så det ut i hønsegården i september 2009. De frøene var fra Inger Karin sine 2007 frø. Det var frø som kunne spire det.

Drivhuset mitt. Uke 7

I teorien skulle denne kunne vokse på friland. Det er i teorien altså. Helt siden jeg fikk mine første Cyclamen frø var det meningen at de skulle ut, jeg skulle bare ha "back-up" inne. Dette er Cyclamen coum. Halvsøstra Cyclamen hedrifolium har også blitt værende inne. Hun har satt frø, og de har spirt, mer enn 100% tror jeg. Til og med i en av nabopottene kom det opp Cyclamen. I teorien har jeg altså nok Cyclamen til at jeg kan plante noen ute...men de er da så små...og det er så utrolig koslig når de blomstrer på denne tiden...de tar ikke så veldig mye plass heller...ja,ja vi får se.














Dette er en mynte. Den trenger såvisst ikke frostfri overvintring. Ikke pynter den opp heller akkurat.

Hvorfor den får oppta en dyrebar plass likevel? Den dufter bare så fantastisk. Ser du de tørre bladene som ligger i potta? Det er ikke fordi jeg har slurvet med den. De er der fordi jeg knuser et eller to hver gang jeg er innom, og vips m-m litt sommerduft.

De nye skuddene ligger i jordskorpa og jeg regner med at den setter fart nå snart.

Arboristutstyr

Det har vært morsdag i dag. Det er hyggelig å bli satt pris på fra tid til annen, men mine gutter gjør egentlig det på sin måte året igjenom. Hele konseptet med mors-/farsdag har et litt kommersielt preg, synes jeg.

Litt utpå dagen kom agronomsønnen med pakke og beskjed om at i år behøvde jeg ikke regne med å få bursdagsgave for "Denna var så dyr atte". Dessuten håpet han at brødrene hadde lyst til å være med på spleiselag.

Det var veldig spennende. Etter at første lag med papir var av så jeg at gaven var kjøpt på Felleskjøpet. Da røpet han at det var noe han ønsket til meg.

De små grå jobbet på overtid mens jeg hentet saks. Han smilte fra øre til øre da jeg satt med greinsaks i hånda. "Detta er arboristutstyr." Han fikk søknadspapirene fra Hjeltnes herom dagen og ble bleik da han så hvor mye utstyr han måtte beregne å kjøpe. Ja, ja han får få lov til å låne greinsaksa mi hvis det kniper.

Månedens bilde - februar

Det har kommet litt og litt snø hele januar, men bare lette dryss. Denne vinteren kan jeg virkelig like. Ikke veldig kaldt og ikke tung snø.

Nå kommer sola over tretoppene og lyset er sterkere. Småfuglene ypper med Spipp om solsikkefrøene. Så fort han er ferdig med frokosten sin yrer det med blåmeis, kjøttmeis, granmeis, spettmeis, dompapp og gulspurv. De er glupske og de søler, men en hage uten småfugl er som et spøkelsestog uten spøkelse.

I år har jeg sådd ganske mye stauder. Nå står de på nordsiden med masse snø over seg. De spirer forhåpentligvis ikke før sommerblomstene er på tur ut.

Det klør litt i beskjæringsfingrene også nå. Best å vente litt til, men snart...
Denne skal i alle fall beskjæres. Det er Cornus alba 'Sibirica'. Av en eller annen grunn har den ikke fått Kornellskuddsjuke. Derfor lurer jeg faktisk på om det kan være en annen sort jeg har. Ikke at jeg skal klage, den har de samme lakkrøde greinene, en skikkelig fargeklatt i snøen. Jeg går og lurer på om jeg kan finne noe morsomt å bruke greinene til. De er så fine, kanskje noe jeg kan ha på trappa.

Drivhuset mitt. Uke 6

Klokka kvart over to var det nitten komma ni grader i drivhuset mitt. Det er slike dager som virkelig forkorter vinteren.

Denne luringen her dukket opp i hagen sist sommer. Jeg vet at jeg har hatt noen salvie frø som het Salvia argentea. Jeg følte meg rimelig sikker på at det måtte være det som på norsk blir kalt ullsalvie. Mer ullete salvie skal man da lete etter. Da vi fikk pensumlista i sommerblomster trodde jeg det var en trykkfeil. Der står det at ullsalvie heter Salvia farinacea. Selv ikke jeg ypper med Ada når det gjelder plantenavn, så jeg holdt heldigvis munn og hun har selvfølgelig rett. Det er mulig at dette er det som kalles sølvsalvie, men sikker er jeg ikke. Jeg har den i drivhuset for jeg er ikke helt sikker på om det er en staude. Den er så kul at den forsvarer i grunn plassen uansett.

Mer om bladlus: Hvis det er litt "rusk" på bladene er det verdt å leite litt nøyere. Jeg er ikke helt sikker på hva rusket er, men jeg er nesten helt sikker på at de har ufullstendig forvandling. Dvs. egg-nymfe-voksen. Det betyr at de skifter hud noen ganger i løpet av livet og jeg innbiller meg at det er hudrestene vi ser. Skulle du finne en med vinger, er det virkelig verdt å ta på "bladlusbrillene". Det er nemlig sånn at hvis det blir lite mat begynner bladlusa å utvikle vinger. Da har du en stor bestand ett eller annet sted. Bedre føre var...

...og helt riktig, på undersiden av bladene og i vekstpunktet sitter de og suger plantesaft. Om jeg ikke vil dele med meg? Nei jeg vil ikke det tenk. Nå er det på tide å ta dette på alvor.

Jeg blir mer og mer glad i tusenfryden. Jeg tror nesten at jeg skal plante til krukkene mine og sette dem på trappa når det er mildt. Nå er det midt i februar (snart) og i mars blir det ikke 20 kuldegrader. Det sa alltid pappa. Jo, jeg tror det er på tide å plante til krukkene.

Og vinneren ble...

...ikke meg. Enda jeg argumenterte så godt jeg kunne og enda jeg tok med meg en utstoppa gartner som skulle plasseres i bedet. Sånn går det når man A: Ikke gjør som læreren sier, B: Foreslår å plante mer enn det i virkeligheten er plass til og C: Har medelever som løser oppgaven slik det skal gjøres. Til høsten får dere se bilder av vinnertegningen og bedet sammen.

Høres det ut som om jeg er skuffet? Jeg er ikke det. Jeg har hatt det fryktelig morsomt, så morsomt at jeg er helt klar for neste oppgave. Og skulle du sett på maken, mens jeg hadde det morsomt lærte jeg en hel masse.

Her er mitt forslag:
Det blå er salvie, plantet i kryptimian og/eller sitronmelisse. Framkanten er kruspersille.De orange stripene er tagetes. Midtfeltet er en minigrønnsakshage. Til venstre tippier med sukkererter og prydbønner og inni der skulle den utstoppa gartneren stå. Meningen var at den skulle man ikke kunne se før man hadde vært i kantina og kom tilbake igjen. Nå er han permitert og sitter på trappa mi og sturer. Han ble nemlig sur for at han ikke vant. Vi får se om vi kan finne en annen stilling til ham. Det er alltid behov for en hjelpende hånd på åkeren her hjemme.

Drivhuset mitt. Uke 5

Det har egentlig ikke snødd så veldig mye i vinter, men det er kommet litt nå og litt da. Til sammen har det blitt en del. I tillegg har det nok vært varmere inne i drivhuset enn tidligere vintre. Resultatet kan dere se her. Istapper er veldig pent, særlig på bilder og tegninger, men jeg kan godt være foruten på drivhustaket mitt. Det har bygd seg opp en issvull langs hele langveggen. Is er tungt...men den lar seg ikke fjerne. Vi får håpe det beste. Jeg har lovet meg selv at jeg skal børste ned hver snøfille som kommer heretter.














For noen år siden hadde jeg mye morro av å ha en blå hvitveis ved siden av en hvit blåveis. Hønene grov opp hvitveisen, og de gjorde det så mange ganger at nå er den borte. I høst kjøpte jeg meg en ny, og klok av skade satte jeg den i en potte inne. Nå spirer det i potta, men det som kommer opp er så avgjort ikke Anemone nemorosa 'Robinsoniana'. Har jeg blitt lurt? Neida, potta har stått inntil en Cyclamen hedrifolium. Ser ut til at den setter spiredyktige frø. Det får stå sånn til det eventuelt kommer noe annet opp. Kanskje jeg deler dem, eller kanskje ikke.



Den gangen drivhus bare var en fjern drøm leste jeg en artikkel av Alan Titchmarsh. (Sidespor: Han er min helt. Så mye det at høvdingen stilte det ikke helt irrelevante spørsmålet: Hva har han som ikke jeg har?) Han skrev noe sånt som at det er synd at drivhusene blir brukt som lagerplass for hagemøbler vinterstid. Jeg kunne ikke fatte og begripe at noen kunne finne på noe sånt. Hvis jeg fikk drivhus skulle det være på stell, gjett om...

Men jeg skammer meg ikke over å vise frem rotekroken min. Dette er hobbyen min og jeg elsker drivhuset mitt. Jeg går ikke ut der og rydder hvis jeg ikke har lyst. Det kan jeg trygt si, fordi i februar kommer sola over naboens trær. Da kan det være så kaldt det bare vil, når sola skinner på drivhuset blir det sydentemperaturer der på et blunk. Da koster og rydder jeg og trekker ut tida så lenge det går. Tipper det kommer skrytebilde på bloggen da. Det er på denne tiden av året at jeg sjekker YR flere ganger om dagen.