Månedens bilde Juni

Våronna er offisielt over. Vi har gulrøtter, løk, purre, poteter og gresskar, og alt vokser som det skal. Det er bare å vanne og vente, og det første har jeg fått hjelp til fra oven. Hvitløken ser veldig lovende ut. Der kan det faktisk hende vi får en bitteliten avling. Det fine med hvitløk er at arbeidet med den skjer om høsten når det er litt mindre å gjøre i hagen. Når jeg tenker meg om burde jeg sette mye mer hvitløk.

Med unntak av skvalderkål har vi de aller fleste ugrasartene. Agronomsønnen har vært hjemme og lest til eksamen. Han fant mer enn nok av alt han ønsket seg. Hvis han kommer opp i ugraslære kommer det til å gå veldig bra, helt sikkert.


Nå er alle sommerblomstene solgt, planta eller gitt bort. Jeg trakk et lettelsens sukk da den siste potta var tømt. På slutten var jeg lei dem. De var aldri fornøyd. Enten vokste de for lite og måtte ha intensivpleie, eller for mye og måtte pottes opp i det uendelige. At det ble trangt om plassen hjalp ikke nevneverdig. Dessuten skulle de ha vann. Det var alltid for mye eller for lite. Var det sol måtte jeg vanne flere ganger om dagen og regnet det måtte jeg tømme av brettene. Selv de pottene som ikke sto i brett råtnet. Det var som å ha baby i huset igjen. Neste år…neida innen januar har jeg glemt dette. Jeg har faktisk kjøpt en god bunke med frø allerede. Det var jo tilbud må vite.