søndag 13. juni 2010

Skam på den som gir seg

Denne Bougenvilleaen har jeg vært veldig glad i. Det var en gave og jeg klarte å få den gjennom en vinter. De er ikke helt lette å overvintre disse her og jeg har kastet noen oppi gjennom. Litt ergelig for de er ikke spesielt billige.

Jeg skulle ha kastet denne for lenge siden. Jeg vet at den tørket veldig lenge da den var i pensjon på gutterommet i vinter. Da jeg klippet den ned var det ingen tvil; stein dau. Jeg er ikke helt sikker på om det skyltes latskap eller travelhet, den ble nå stående der. En ting er sikkert den pynter ikke opp uansett hvor den plasseres.

En dag hadde jeg behov for potta. På vei mot kompostbøtta så jeg friske røtter i sidesynet. Etter å ha inspisert litt nærmere oppdaget jeg at den skyter fra bunnen av.


I etterpåklokskapens klare lys har jeg skjønt at de jeg kastet for noen år siden nok ikke var så døde som jeg trodde. Bougenvillea tar seg gjerne en reall pause på vinteren. Ikke å undres over, så lang og trist som den er i dette landet.

1 kommentar:

  1. Bouganvillea er flotte plantar. Så kjekt at den ikkje var død likevel då. :)
    Dei veks utruleg fort når dei fyrst kjem igang igjen.
    Eg og har teke liv av nokre slike vinterstid, men dei HAR vore steindaude alle saman.
    Det er sltid lurt å skrape litt i barken ved rothalsen/rota for å sjå om der er grønt under barken.

    SvarSlett