Om vin og poteter, men ingen oppskrifter

I dag fikk jeg en gledelig overraskelse. Jeg har pottet om Hippeastrum og i en av pottene var det en liten sideløk. Det skjer jo fra tid til annen, ikke noe rart ved det. Nå hadde det seg sånn at jeg skulle sende denne lille løken til en bloggvenn. Jeg hadde funnet fram konvolutt, skrevet på navn og adresse, løken i en liten plastpose med litt vann i. Så fikk jeg den geniale ide om at litt fuktig vermiculitt nok var mye bedre. Full fart ut på låven, tøm av vannskvetten og oppi med vermiculitt...men hvor var løken nå? Den hadde fulgt med vannet og falt ned i en sprekk i låvegulvet. Jeg kunne selvfølgelig ha sendt kontramelding til løkmottageren (tenkte også på muligheten av å heller sende mora) men da hadde historien stoppet der og jeg hadde ikke hatt noe morsomt å fortelle. For hør bare her:

Vi kjøpte dette småbruket i 1994 (jøje meg er det så lenge?) I bygdeboka står det to linjer om stedet, blant annet at det er fra 1902. På låven er det riktignok risset inn noen datoer 1887, eller noe sånt, men vi har ikke tenkt så nøye på det. Låven er litt merkelig bygget og vi tror at det har vært en ombygging i forbindelse med at nyveien ble bygget (under krigen). Jeg sto i den delen som vi antar er eldst da den lille løken fant veien ned mellom gulvplankene. Jeg var klar over at det er en kjeller der, men vi har bare lettet på luka og konstatert at der var det kjeller ja. Nå tok høvdingen på støvler og bevæpnet seg med lykt.

Du store min hva man eier uten å vite om det. En enorm kjeller. Murte vegger og tak. Sånt tak som man ser på film fra franske vinkjellere. Dette småbruket har nok en historie også før 1902 og den skulle det vært veldig morsomt å vite noe om. Kjelleren har nok ikke vært til vin, snarere poteter, men hva i alle dager skulle et knøttlite småbruk med en potetkjeller på 15-20 kvadratmeter? Tenk om hovedgården hadde lagret noe der som de ikke ville at andre skulle vite? Kanskje vin alikevel? Her er det rom for ville fantasier. Det finnes ingen som er gamle nok til å huske sånt rundt her uansett. Ryktet sier forresten at husmannen som satt her hadde veldig lite pliktarbeid på hovedgården. Bygdesladderen vil til og med ha det til at han var uekte sønn til storbonden. Ikke at det sladres så mye om det nå lenger, men... Tenk om det var noe helt annet, og at min lille løk har avslørt det...

Ja, for høvdingen kom gledesstrålende opp med løk og mange nye tanker om lagring av både poteter og vin.

I mål - nesten

Ingen vei utenom, sommeren 2009 er over og det er på tide med oppsummering. Dette året hadde jeg faktisk tre helt klart definerte mål. Det skrev jeg om her. Jeg skrev også litt om familiens ferieplanlegging. Jeg holdt det jeg lovet, med et untak sov jeg alle nettene i min egen seng hele sommeren. Hvordan det gikk med dem som skulle på tur alene? Vi snakker ikke mer om det, jeg har lovet å bli med noen dager neste år. Slik gikk det med planene på hjemmebane:

1. Om å brakklegge. Jo vi redder oss i land så vidt det er. Vi rakk ikke å så til med grønngjødsling, det må bli neste år. Noen mål er blitt til ett, iallefall nesten ett.
2. Om et aldri så lite blomsterbed på ca 100m². Der feilberegnet jeg grovt. Tanken var å så sommerblomster, men jeg sådde litt sent og da var det for tørt. Så ble det for vått. Og det som likevel spirte tok skjæra. Noen ganske få georginer fikk klare jobben alene. Dette punktet kan vist flyttes til neste års liste.
3. Om å drikke kaffe. Ja på dette punktet har jeg full score. Jeg har hatt riktig mange dager hvor jeg tok med morgen kaffen og vandret ut uten mål og mening. Nappet et ugrass her og oppdaget noe som skulle klippes der, og uten at jeg kan forklare hvordan det skjedde var det plutselig blitt kveld.

Tatt på fersken

Vi har små rare huller i våre poteter i år. Det er inngangsport for råte og lagringsevnen blir lik null. Salgsvare er det ikke heller om noen skulle komme på den geniale ideen at de ville handle hos oss. Her om dagen fant jeg synderen, midt i akten:

Jeg trodde jeg så den rett inn i øynene, helt til den var kommet ut. Da fikk jeg se at den hadde rygget og at "øynene" var prikker på bakparten. For den kan da vel ikke ha to sett med øyne?

Vår lille skadegjører er en kjølmark.

Jeg har lest ett eller annet sted, men husker ikke hvor, at kjølmark er mest plagsom dersom man dyrker potet i jord som har vært eng. Det forklarer saken. Planen vår var jo nettopp å dyrke potet som første kultur etterhvert som vi bryter opp enga. Da kan det hende jeg må tenke meg om en gang til. Wikipedia har dette å si om dem. I følge Caplex eter den potetene våre i 3-5 år før den blir til en bille. Hutte tu.

Fritillaria pontica

Hvis jeg er litt heldig har jeg handlet meg en Fritillaria pontica.

I følge denne websiden kommer denne arten fra Balkan. Den skal være lett å dyrke. Bare den får godt med sol, fuktig vår og tørr sommer samt dyp næringsrik jord.

Bildet under til venstre skal vise forskjellen på frisk og råtten løk. For å være ærlig synes jeg mine (til høyre) ser ut som mellomtingen mellom frisk og råten løk.

Det var ingen myke flekker, bare brune og tørre. Løk som selges skal kanskje være tørr for å tåle transport, men jeg er litt nervøs.

Ja, ja vi får se. Den er nå plassert så godt det lar seg gjøre. Blir det en sommer som den vi har hatt i år kan det nok spøke for den tørre sommeren.
Bildene til venstre og på toppen er lånt fra Ians Bulb Log hos Scottish Rock Garden.

Fotografen som glemte å ta bilder

Jeg spiller ikke lotto, ikke noen andre pengespill heller for den saks skyld, men noen ganger kjennes det ut som om man har vunnet likevel. Denne uken hadde jeg en slik opplevelse.

For meg har "Grimstad Planteskole" bare vært et navn på etikettene. Etterhvert har jeg fått med meg at de er Norges største leverandør av planter. (Tror jeg i alle fall.)

Det er på denne tiden av året at hagesenterene bestiller varer for neste år. Gartner Olsen på Dal inviterte meg med på turen. O-lykke. Jeg hadde med fotoapparat og trodde jeg hadde tatt mange fine bilder, men når jeg kom hjem var dette det eneste brukbare. Jeg fløt bare på en rosa sky og følte meg behandlet som en konge.

Sjefen guidet oss rundt på anlegget og gjennom et showroom som var en drøm. Han må ha vært modell da "velvilligheten" ble oppfunnet. Om det var noe vi ønsket oss som vi ikke så og som ikke sto på plantelista? Jeg nevnte litt på Søylebøk, slike som på Ramme Gård. Ikke noe problem, den kan jeg skaffe. Noe mer? Nja, noen her ønsker seg limefarget lammeøre, eller en brokbladet kanskje. Har sett dem, men likte dem ikke selv. Jeg får ta dem inn likevel da.

Nå kan jo ikke jeg love at mine spørsmål ender med at dette blir med i standard sortimentet til alle landets hagesenter. Jeg kan vel snarere love at de ikke blir det, men det meste kunne altså skaffes. Gartner Olsen bestilte to stykk Fagus sylvatica 'Dawyck Purple'. Den ene er allerede solgt.

Da vi var på vei til å gå kom han med to potter. Disse var han ikke sikker på herdigheten på og ville gjerne at vi testet dem på Eidsvoll. Jeg ofret meg og ble eier av en Disanthus cercidifolius. Den blir sansynligvis hetende Hjertensglød på norsk.

Ikke kom og si at det var rart jeg glemte å ta bilder!

(Bildene er selvfølgelig klikkbare.)

Fotosyntesen vet du

Tusen takk til alle dere som anbefalte fresing av jordlappen min. Det gjorde susen.

Jeg og min gode venn spagreipa i allerede godt i gang med å gre ut kvekerøtter. Fra nå av er Elytrigia repens en truet art i mitt rike. Vi har vært i krig ganske lenge, og nå har jeg for første gang følelsen av at dette er fair play.


Planen er like klar som den er ondskapsfull; ugrass må bruke opplagsnæring for å få igang veksten. Jeg skal ligge på lur hver gang opplagsnæringa er brukt. Da er planta mest sårbar og vips, da snur jeg jorda. Enda jeg tegnet og forklarte, skjønte ikke husets herre hva det skulle være godt for. Jeg fikk hjelp fra uventet hold. "Fotosyntesen, vet du pappa. Ingenting kan vokse hvis det ikke får lys. Vi har hatt om det på skolen."