Drivhuset mitt. Uke 35

Helga for to uker siden var det helt ryddig i drivhuset. Så ryddig at om kongen hadde meldt sin ankomst hadde jeg alikevel ikke ryddet mer. Nå ser det ut som det komplette kaos igjen. Det tyder vel bare på at huset er i bruk.
Det er vanskelig å vanne de plantene som står innerst. Der bruker jeg "hovmester-metoden". Dere vet sånn som han i "Grevinnen og hovmesteren". Jeg kaster liksom vannet innover og håper at det treffer i de pottene som trenger det mest.
Det som er verre er at jeg ikke når den store drueklasen som er akkurat passe moden nå. Derfor skal det ryddes opp, i morgen, eller en av dagene...



I år forsøker jeg å tørke løk i drivhuset. De skal bli til løkfletter. Jeg er veldig godt fornøyd med årets avling. Selv om alle vi andre er enige om at det har vært en dårlig sommer, så har løken tydeligvis likt seg. Aldri så galt at det ikke er godt for noen.

Drivhuset mitt. Uke 34.

I vinter oppdaget jeg at det hadde kommet grønske på drivhusets nordtak. Det er det verste jeg har sett. Det er nummeret før torvtak.

I februar var det for kaldt til å vaske. Det var det i april også, det kunne jo fortsatt bli nattefrost... I mai var det våronn og i juni sto det for mange planter i ventebeddet som er langs veggen. Det ser ikke ut til at de planter seg selv i år heller.  Derfor, til verket:



Det er egentlig ganske gøy å vaske når det synes så godt som dette.




Jeg har valgt å ha betongheller på gulvet. Det er lett å holde rent og det er fleksibelt i betydningen at jeg kan flytte rundt på ting og tang. De første årene ommøblerte jeg ganske ofte. Nå står det meste på faste plasser.

En ulempe med heller er at det følger hybelboere med. På forsommeren tyter de opp og hvis en krukke står over en sprekk flytter de likegodt hele maurtua inn i krukka.





Det hender at de svermer (heter det det?) De kommer i alle fall opp i et skremmende antall. I år har det ikke vært et problem, men her om dagen dukket det opp en liten familie. Det finnes sikkert mange måter å bli kvitt maur på, men denne fungerer så da har jeg ikke gjort noe for å forske på det.

















Jeg hinter ikke om at det snart er høst, men jeg har notert meg at sola nå går ned på sørsiden av Mistberget igjen.
 

Liverpool eller Manchester?

Dette innlegget er morsomst dersom du først har lest om han som ikke fant jordbæra sine i ugrasset.

I anledning av "1000 åpne hager" hadde jeg 4 stk mannfolk til min disposisjon noen timer i går formiddag. De stilte opp og lot seg kommandere i øst og vest. Den før omtalte jordbærelskeren hadde trukket i verneutstyr og sto klar med ryddesag. Jeg pekte og forklarte og blant annet ble et kratt av mjødurt forlangt fjernet. Han så litt overrasket ut og sa: Er ikke det sånn Liverpoolblomstring? Jeg skjønte ikke hva han mente og han rettet det til Eller var det Manchester? Faren lo og sa han kunne bare fortsette med Engelske fotballag så ville det bli riktig til slutt.

Drivhuset mitt. Uke 32

Det var på denne tiden av året jeg skulle skrive om hva jeg gjør når det blir for varmt i drivhuset. Vel, denne sommeren ble det aldri for varmt i drivhuset. Jeg har ikke spylt gulvet en eneste gang. Ingenting har hatt behov for å ha automatisk undervanning. Jeg skal innrømme at akkurat den delen kan jeg godt like. Det er litt pes med planter som dør av tørke. På den andre siden er det kjipt når det ikke vokser fordi det er for kaldt.

Veksten på druene kan jeg ikke klage på. Den ser ut som om den prøver å rømme. Jeg synes det er litt kult. Druene begynner å modne, men noen er fortsatt litt sure. De ser så fristende ut så jeg bare må teste, og det gjør jeg mange ganger om dagen.

Denne karen her testes også mange ganger om dagen. Det er en Stevia. Bladene smaker søtt, veldig søtt. Det er nok med en liten bit. Jeg tenker av og til på at jeg kanskje ligner en drøvtyggende ku, men pytt det gjør alle de som tygger tyggegummi også. Så fikk jeg sagt det også.

 

Drivhuset mitt. Uke 30

Denne ukas innlegg fra drivhuset er igrunn ikke fra drivhuset. Jeg har fulgt etter plantene ut i hagen for å se hva det ble av dem.

Jeg har aldri helt fått til slyngpelargonia. Kassene er liksom finest når snøen faller. I år har jeg rett og slett overvintret hele kassa. Jeg klipte ned midtvinters en gang og for første gang er det mer enn en blomst av gangen i kassa mi.

Det er fint å ha egen fersken. Det lille treet mitt gir ikke så mange fruktene, men de smaker desto bedre. Når jeg tenker meg om betyr nok blomstringa i januar/februar likevel mer for meg enn frukten.

Jeg er veldig glad i fuksia. Den må henge høyt for å komme til sin rett. Det finnes noen ganske få med blomster som peker opp og kan brukes i bed, men de fleste gjør seg best om man ser opp på den. De storblomstrede er mest spektakulære, men hos meg er det de med små, enkle blomster som gjør seg best.

Prydtobakk. Denne ble lav og med helt samme farge som på frøpakken. Californiavalmuen derimot, vel det finnes en og annen innimellom som stemmer med de opplysningene jeg hadde. De fleste gjør det ikke. Dessuten er den lukket når det er overskyet, og det har det vært fra tid til annen denne sommeren.

Da er det bedre med ringblomstene. De blomstrer trøstig videre uansett. Kornblomstene også forresten. Jeg forsøkte å toppe dem i håp om å få kompakte planter. Det kan hende det hjalp, men de er fortsatt ganske slengete og gjør seg greiest med sterke naboer.

Erteblomstene er ikke kommet i blomst ennå, men det er knopper. Kanskje jeg sådde dem litt sent? Problemet er at jeg var ganske sløv med å notere ned når jeg sådde, og da vet jeg jo ikke neste år hva som er tidlig eller sent. "Hagegal" har en god liste, men den tar ikke hensyn til hvilke lys/temperatur forhold jeg har. En annen ting er at om jeg topper dem vil det utsette blomstringa en god del. Og toppes, det bør dem.

Signetfløyelsblomst. Tagetes tennuifolia. Dette er gutten sin det. Her har det blomstret så det knaker lenge. Frøene ble høstet av egne planter i fjor. Den er plassert i dette bedet fordi det er det første jeg ser når jeg parkerer bilen. Nå viser det seg at det også er det første jeg ser når jeg kikker ut av stuevinduet, og det har vært greit denne sommeren.

Jeg er blitt mer og mer glad i hortensia. Blomstene står så lenge og jeg synes de er dekorative også etter at de er visne og er blitt brune. Disse kommer til å bli sittende på til over jul. Jeg har tabbet meg ut med beskjæring noen ganger. Nå tror jeg at jeg har funnet ut hvordan det bør gjøres. (Kommer nok tilbake til det utpå vinteren engang.) Denne er gammel og i år blomstrer den godt. Det fine med å overvintre dem er at de blir litt uregelmessige i veksten og ser ikke så kunstige ut som de "perfekte" man får kjøpt. Blomstene springer ikke ut alle på en gang heller og det synes jeg er helt greit, det forlenger blomstringa ganske mye.

Jeg fikk noen pakker blomkarsefrø i fjor høst. Og siden jeg like godt sådde alt sammen ble det m-a-n-g-e planter.

Nok til å pynte sykkelen min. Nå er det ingen som kan forvente av meg at jeg skal bli med på sykkeltur lenger. Tipper den blir plantet til neste år også.

Drivhuset mitt. Uke 29

Ipomoea batates - søtpotet. Dette er en prippen dame. De jeg har satt ute er det egentlig bare å kaste. Disse her har stått på den varmeste og lyseste plassen i drivhuset. Selv de sier at de synes det er for kaldt i Norge. Det er vel en og annen som kan være enig også. Med mindre noen kan garantere tropesommer tror jeg faktisk ikke at jeg gidder å bruke penger på slike mer. Overvintre dem har jeg prøvd før, det var mer enn en utfordring.

 Endelig ble det tomater hos oss også.

Noen av plantene ser ikke helt friske ut. Dette mistenker jeg at er nitrogenmangel. I fjor gjødslet jeg for mye. Den tabben skulle jeg jo ikke gjøre om igjen, og så ... ja, ja neste år da.

Som merkelappen sier, så er dette Cycas revoluta. Jeg kysset potta da disse bladene kom. Det er mange år siden jeg sådde den. Den brukte mer enn et år før den spirte. Så lenge frøet så friskt ut lot jeg det stå, og jeg kan love at jeg sjekket den potta mange ganger. I fjor sommer tørket den ut og alle bladene visnet. Jeg har byttet jord og gitt den mindre potte flere ganger det siste året. Så lenge det var friske røtter valgte jeg å ikke kaste den. Gjett om jeg er glad for det nå. Her er babybildene av den: 

  

Jeg har to paprikaplanter. De har fått vann og større potte, men noe annet stell har det ikke blitt. Jeg har vel egentlig sett at den har lus...nå som det kommer frukter på den tror jeg at jeg må vaske disse husdyra litt. Grønnsåpe og rødsprit er planen.

Blodbeger, vel den kunne nok hatt bedre behandling den også, men den blomstrer om ikke annet. Målet er at den skal sette spiredyktig frø. Kanskje kan den overvintres? Det må testes.

 

Det er ugrass, og det vokser i brøsthøyde!

Den ene av gutta mine elsker jordbær, det har han alltid gjort. Da han her om dagen kom hjem fra sommerferie var det helt naturlig at han gikk innom i den gamle jordbæråkeren på vei inn.

"Mamma, hva er dette?"

Jeg forsøkte meg med at det var villblomstring, at det var  moderne og at det var mange hager på Chelsea som hadde prestekrager og rødkløver.

Han lot seg ikke imponere. "Det er ugrass, og det vokser i brøsthøyde!" Dessuten kunne han fortelle at Chelsea, det er et fotballag.

 

Drivhuset mitt. Uke 28

I slutten av april var det trangt i drivhuset mitt. I begynnelsen av mai, ja hva kan jeg si, jeg måtte ut for å få snudd meg. Det var en av de dagene jeg nevnte på at jeg kan trenge et drivhus til. "Du skal selge mye sommerblomster hvis du skal tjene inn et drivhus." Han trodde at diskusjonen var ferdig der, og det trodde vel egentlig jeg også.

Men så, når katten er borte danser musene på bordet. Jeg fikk telefon fra en nabo. Det var forøvrig samme nabo som leverte halmball før jeg var helt klar over at den var bestilt. Det hadde seg sånn at de ryddet på gården. De viste jo at jeg hadde drivhus, men om jeg trang flere deler? Kanskje noen ekstra plater eller sånn. Taket på deres drivhus hadde gitt etter for snøen en vinter. Det meste var helt, det var bare takskinna som hadde brukket. De kom ikke til å gjøre noe med det, og som sagt, nå skulle det ryddes.

Jeg sa ja takk, jeg tar det hele, med ødelagte deler og alt. Jeg tenkte litt høyt og sa at jeg har en liten henger stående. Jeg kan alltids komme ned å hente en av dagene... Hun mente på at traktorhengeren deres var bedre egnet. Veggene behøvde jo ikke demonteres. Vi ble enige om at hun skulle ringe når det passet med "overtagelse".

Og det gjorde hun, allerede før middag var drivhuset stablet inntil garasjeveggen. Si hva du vil om bønder, men noen av dem er effektive, veldig effektive.

 

Drivhuset mitt. Uke 27.

Hm, det er vanskelig å skrive blogginnlegg uten bilder. Min mobiltelefon var hypermoderne da den ble kjøpt for 9 1/2 år siden. Da hadde ingen fotoapparat på sine mobiler og Pentax er på bjørnejakt i Canada. Jeg er  glad jeg slipper å være med.

Jeg lar meg overraske over hvor lite jeg bruker drivhuset nå på sommeren. Det er tomatene, som ikke er modne på lenge ennå. Argh. Druene har også god tid. Og det er vel det, eller forresten:

Jeg har tre bouganvillea. En som jeg fikk i gave for mange år siden. Den er forvokst og potta velter. Det er jo et lite hint om at nå er det for tørt. I våres sto Felco (verdens beste hagesaks) og jeg lenge og vurderte beskjæring. Jeg ser hvor den bør klippes, men jeg klarte ikke gjøre det. Det blir kanskje når den er avblomstret. Jeg har alltid trodd at den hadde lilla blomster. Så fikk jeg en til og den hadde lilla blomster. Det var da jeg oppdaget at den gamle var, hm, rosa? Nei, burgunder, eller nei, cerice? Å beskrive farger er visst ikke min sterkeste siden. Hvis jeg hadde hatt bilder kunne jeg vist dem ved siden av hverandre. De passer ikke sammen. Jeg flytter dem rundt uten å finne det rette stedet. I teorien kunne en av dem vært flyttet ut til trappa. Det ville blitt fint, men så lenge det ikke er varmere enn nå liker de seg best i drivhuset.

Det står noen potter med agapanthus i et hjørne. De kommer ikke til å blomstre i år heller. Jeg så på hagegal at hvis du skal få dem i blomst må du gjødsle godt i fjor. Ja, ja da er det vel kanskje håp for neste år. Dumme fjols, hvis de ikke skjerper seg skal jeg kaste dem.

Ja også har jeg en liten intensiv avdeling. Det er bare et brett i år, heldigvis. Disse pynter ikke opp. Det er noen fuchsiastiklinger som er vilt vanskelig å få røtter på. De blomstrer egentlig året rundt og så lenge de blomstrer bruker de kreftene på det, heller enn å sette røtter. Vanskelig å overvintre er den også. Hadde det ikke vært for at mamma redder meg hvert år hadde jeg ikke hatt den. Men den er veldig søt da, så jeg prøver om igjen og om igjen.

Sviktet

Min kjære Pentax har sviktet meg. Han har reist utenlands og skal være borte i 12 dager. Hvordan skal jeg kunne skrive blogg da? Uten bilder liksom? Det blir i beste fall uvant.

Trendy.

Her kommer et innlegg jeg har gått og gnukket på ei god stund. Grunnen til at det ikke har blitt publisert er at bildet ikke holder ønsket kvalitet. Det er igrunnen riktig dårlig. Jeg har tatt veldig mange bilder av dette partiet. Jeg har prøvd både morgen og kveld, nærbilde og langt unna. Fargene blir bare ikke som jeg ønsker meg. Uansett, her kommer historien:

Luking i blomsterbed er oppskrytt. Hos oss finnes det ikke rom for denslags før etter våronna. Det vil si sånn rundt sankthans. Ikke at jeg luker noe særlig i innhøstingsperioden heller, og det på tross av at jeg liker å luke.

I dette hjørnet har smørblomstene virkelig tatt av. Det er dem du ser til høyre. Sent på høsten rev jeg opp en neve eller to og dyttet ned noen allium. Tanken var selvfølgelig at resten skulle lukes så fort jeg fikk tid. Den tiden kom ikke, og det viser seg at smørblomster og allium blomstrer samtidig. Det var en lekker kombinasjon, veldig lekker. Det så nesten ut som om det var planlagt.

Så oppdaget jeg noe annet, og det var at demonstrasjonshagene på Chelsea også hadde smørblomster. De hadde dem i kombinasjon med storkenebb og hundekjeks. Den kombinasjonen fant jeg også her hos oss, bak låven, hvor jeg aldri noen sinne kommer til å luke. Hvis det er sånn at Chelsea viser fram trender, ja så er hagen her rett og slett tidlig ute. Vi er så tidlig ute at vi var trendy før det ble trendy.

Drivhuset mitt. Uke 26

Ferskenen har startet å tynne seg selv. Det betyr vel at jeg ikke gjorde jobben godt nok.

 

De som er igjen på treet blir rødere dag for dag, men jeg vet at det er lenge igjen enda til de er modne. Det gjelder å være tålmodig, men det er ikke lett.

Druene skal også tynnes, men hjelpes meg for en jobb det er i år. Jeg har en liten plan for kraftig tilbakeskjæring til høsten/vinteren. Det er tross alt jeg, og ikke druene, som bestemmer i drivhuset.

Tomatene vokser, men det går seint. Kanskje det har vært litt for kaldt i været? Det er godt å kunne skylde på noe. Jeg vil i det lengste tro at jeg har gjort alt helt riktig.

Om sommeren er drivhuset "headquarter" i min hage.

Her har jeg alle småpotter og en halv sekk med jord.

Det er alltid en halv sekk. Jeg greier å bære en hel, men jeg ser ikke poenget. Jeg går heller to ganger og sparer ryggen til noe bedre.

Jeg tar en tom sekk og trer utover den nye. Så skjærer jeg et snitt øverst langs kanten og lar jorda renne over i den tomme. Hvis jeg er litt forsiktig blir det ikke noe søl heller.

Nå har jeg rye på gulvet. Det er bare tull og jåleri, men rya er ødelagt og brukes bare om vinteren til å dekke den lille plasttunnelen jeg har salat i. Den lå slengt i hagen og var våt og fæl. I et forsøk på å rydde opp ble den slengt inn i drivhuset til tørk. Og når den nå først var der...

...nja, det ble jo litt hjemmekoslig da.