For noen år siden sådde jeg Verbena bonarensis. Tror jeg fulgte oppskriften bak på frøpakken ganske slavisk. Det gikk i alle fall veldig greit og jeg var helt overbevist om at kjempeverbena, ja det klarte jeg. Året etter spirte de ikke. Året etter det spirte de ikke heller, men potta ble stående i drivhuset og i slutten av august spirte de likevel. Jeg fortalte dem at de var for sent ute, og heiv dem. I sommer som var skjedde det igjen. De fikk den nødvendige turen innom kjøleskapet og så: Spirte ikke, spirte ikke, spirte ikke og spirte likevel i august. Jeg var egentlig litt forberedt nå og hadde lagt en slagplan.Hos oss er verbena sommerblomst, men du skal ikke så veldig mye lenger sør før den betraktes som staude. Jeg har lagt merke til at den fra tid til annen overlever milde vintre. Fryser ned, javel, men overlever. En helt annen ting jeg vet om verbena er at den setter røtter veldig lett. Det er drømmeplanten å ta stiklinger av.
Og planen er som følger: Noen planter overvintres i stuevinduet, klippes ned gjennom vinteren og tar stiklinger når det nærmer seg tiden for at de burde spirt. Som back-up har jeg noen planter i drivhuset. Der holder jeg det frostfritt. Noen hos meg betyr 6 brett. Da kan jeg tåle å miste noen underveis.
