Spillvarme

Kompostering er fasinerende. En dag jeg sto og rota oppi vår hjemmemekka binge slo varmen imot meg. Jeg kunne ikke la være å tenke at den varmen burde kunne utnyttes bedre.



 






Så nå har jeg fått husstandes muskuløse del til å flytte den inn i drivhuset. Der har jeg hengt opp et telt av bobleplast. Jeg tror ikke at spillvarme fra komposten er nok, men innbiller meg at den hjelper til.

Utfordringen blir å finne rett kombinasjon av hønsegjødsel/flis. Foreløpig går det så det suser.

Parkeringsplass

Nå er gravemaskinen ferdig med sin del av arbeidet. Jeg er bare så fornøyd med resultatet.  Jeg ba om 2% fall fra garasjeveggen. I tillegg skulle det passe ut med høydene for to kummer og en stoppekran. Den mannen må være laget med nivileringskikkert i nakken. Jeg har ikke sett at han har målt noe som helst, men alt flukter og stemmer alle veier.






Vi har tidligere hatt problem med telehiv foran garasjen. Jeg føler meg overbevist om at den saken nå er løst. Pukk, subus, kjøresterke isoporplater og mer subus. "Detta går ingen stands."

Planen er å legge grus (kvart - fire) oppå pukken. Jeg tror jeg vil vente til våren sånn at alt får satt seg.

På ett eller annet sted måtte det jo bli en overgang mellom pukk og subus. Jeg var klar over problemstillingen, men greide ikke å se løsningen da jeg tegnet dette prosjektet. Det er derfor det er så utrolig viktig å ha en gravemaskinfører man kan kommunisere godt med. En som slår av og kommer ut av maskinen. "Vil du ha kanten rett ut her, eller skal vi ..." Det var som en drøm, og jeg så med en gang hvordan det burde være. Det synes ikke så godt på bildet, men det kommer en bue fra garasjehjørnet, via bilhjulet og fram til stoppekrana. "Det vart nesten litt stilig detta..."  Jeg er så stolt.

Overgangen mellom pukk og gammelt terreng derimot,den har jeg hele tiden visst hvordan skal være. Her skal det bygges med torvblokker, det skal snekres trapp av grove stokker, det skal plantes til og det blir et gjerde. Kanskje til og med skigard... Jeg begynner nok litt forsiktig i den ene enden, men dette prosjektet regner jeg ikke med å avslutte før neste høst. Tror jeg skal dekke duken med flis så lenge, den er ikke akkurat vakker...

Etter oktober...

...kommer september. Det er en vits jeg har drevet med i hele oktober. Vi ble nemlig lovet gravemaskin, og den skulle komme i september. September kom og gikk uten at vi så eller hørte noe til hverken gravemaskin eller eieren. Derav vitsen "i år håper vi på at september kommer etter oktober.

Så, under over alle under, i dag står det altså gravemaskin på gårdsplassen.

Slik ser det ut "før":

Purpursolhatt

Ikke i år, men til neste år kanskje...

Denne solhatten fant jeg mellom en nøkketunge og ridderspore. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde den.

Nordvendt, tørt, næringsfattig og i dyp skygge.  Det er egentlig godt gjort at den har satt knopp.

Vann renner nedover

Det var det jeg trodde helt til vi flyttet hit. Nå vet jeg at vann tar minste motstands vei, og det er ikke alltid ned.

Jorda hos oss består av silt, sand og leire. Det er stor forskjell på hvor mye motstand de ulike jordtypene gir. Noen steder renner altså vannet oppover.

Det har i flere omganger vært forsøkt å drenere området, men det fungerer ikke. Vannet ser ut til å ta sin egen vei.

Nå har høvdingen tatt skjea, nei jeg mener spaden i egen hånd. Han graver ut en renne og har som plan å lede alt vann han finner ut i den. Selv om han sier at det er en grøft, har jeg valgt å kalle det en bekk. Jeg har sågar sett meg ut et område som kan egne seg til dam. 

Foreløpig er det moderat vannføring i bekken vår, men alt vann som renner ut av åkeren er vann som ikke lenger står og stanger i jorda. Siden det ble pløyd er det (litt) lettere å grave, men siden det ble pløyd er det også dype hjulspor etter traktoren. Der samler det seg vann selv om det ikke nødvendigvis er der vannet kommer opp. Noen steder ligger det løs sand/silt oppå hardpakket leire. Der renner vannet under sanda og vi kan ikke se det. Så dukker det opp igjen på de rareste steder. Denne vinteren håper vi på dyp og real tele. Det ville løst opp noe av jordpakkinga. En ting er jeg i alle fall sikker på. Det kommer ikke store kjøretøy ut på dette jordstykket så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt. Det er mulig at det går alle andre steder, men vårt jorde tåler det ikke. Fra nå er det håndmakt som gjelder.