Drivhus, med eller uten hagemøbler.

Å eie et drivhus er lykke på jord. Det var jeg allerede klar over den gangen for veldig lenge siden da jeg leste en artikkel av Alan Titchmarsh i ett eller annet engelsk hageblad. Han mente at det var synd og skam at drivhus ble brukt til å lagre hagemøbler over vinteren. Jeg var så hjertens enig og leste til øyet ble stort og vått om alle de fantastiske plantene man kunne dyrke, dersom man bare hadde et drivhus.

Så hvordan kan det ha seg at hagemøblene har kommet seg innenfor drivhusdøren? Vel, på tross av at vi har hatt historiens beste sommer, har vi ikke fått rotet oss til å olje hagemøblene. I drivhuset er det fortsatt sommer, og tomathjørnet var nå ledig et lite øyeblikk. Planen var selvfølgelig å flytte møblene ut igjen så fort de ble tørre, men...det ble da ganske koslig. Dessuten er det for kaldt å spise middag ute og inne er for kjipt når sola skinner. Jeg har kommet til at drivhus er lykke på jord, enten det er med eller uten hagemøbler.

Dyrkbar jord

For meg var det en spesiell dag i går. Endelig fikk vi pløyd jordet vårt. Det er brattere enn det ser ut på bildet. Hadde det bare vært bratt, men det heller litt hit og dit også. I tillegg er det bløtt. Jeg tror bonden som pløyde angret litt på at han hadde tatt på seg jobben. Men nå er det gjort, heldigvis.










Det neste som skal gjøres nå er å harve/frese slik at det er klart til å så. Den jobben skal vi gjøre med vår egen tohjulstraktor.

Nå som jorda ligger åpen er det lett å se hvor det kan dyrkes grønnsaker. Denne lille åkerflekken har alt fra skarp sand til kompakt blåleire.







Utfordrende, ja, men det er også med en viss ærefrykt jeg nå legger i vei. Jeg eier dyrkbar jord og jeg akter å dyrke den jorda. Hvis den ikke kan bli til mat for folk, skal det i alle fall bli til for for dyr.

En tung dag.

Det var en tung dag, men vi visste at det måtte gjøres.

Vi har år for år tatt mer og mer av jorda vår i bruk. Vi har fjernet rotugrass med håndmakt og rå trass. Den delen vi dyrker er nå tilnærmet ugrassfri. Resten av jordstykket derimot... De siste årene har vi hatt sau der. Området med sump og uspiselig vegetasjon har bredt seg mer og mer. Vi har drenert, men selv i år som vi nesten ikke har hatt nedbør, står vannet i dagen. (Ingen flere vitser om ris, takk.)

Nå er alt lagt brakk og om noen dager skal det pløyes. Ja, det ble brukt glysofat. Nei, det skal aldri skje igjen, men det måtte gjøres. Det var en tung dag, men nå må vi se fremover.

 

Eng

Dette er et "Før" bilde. Tiden vil vise om det kommer noe "Etter" bilde.

Det kunne vært en blomstereng. Den har litt for mye vann, og litt for mye næring, slik at det blir mer grass enn blomster. Grasset slås med ljå hver sommer. Vi hesjer høyet bare fordi det er kult. Selv i år som grasset med fordel kunne tørket på bakken.

År for år har det kommet mer og mer tuer i enga. Vi vet ikke helt hvorfor. Nå har jeg en plan med dette området.


 

Gulrøtter

Dette ser lovende ut, ikke sant?

Det er en liten hake, vi har jordrotter...

 

...og de høster også gulrøtter. Bare at de høster fra den andre enden. 

En god kombinasjon

Salvie (Blue Bedder),
Berberis (Kanskje 'Admiration') og  Heuchera (Pinot Bianco).

Tomater

Jeg har aldri helt knekket tomatkonden. Jeg sår tidlig nok, har gode sterke planter i midten av mai. Jeg har forsøkt store potter og "ikke så store" potter med undervanning. I år er jeg tilbake på å dyrke i jordsekker.

Til forskjell fra tidligere år, er jeg helt sikker på at plantene har fått nok vann. I år kan jeg ikke skylde på dårlig vær heller.

Hvorfor blir det ikke masse tomater da? Gjødsel er kanskje et stikkord. Jeg har fått et tips jeg skal teste neste år, men det blir tomatenes siste sjanse.  Det får være måte på hvor mange år jeg skal bruke tid og krefter på å ergre meg over tomater.

Terrasse på østsiden.

Jeg sitter og blar bakover i bloggen og oppdager at for et år siden fortalte jeg at terrasseavslutninga var ferdig og lovte "før og etter" bilder. De kommer her, bedre sent enn aldri.

Problemstillingen var at da terrassen ble bygd manglet vi den gode løsningen for overgangen mot enga. Den midlertidige løsningen var blitt ganske permanent. Prosjektet ble behørig beskrevet ettersom det skred fram.  her og her og her og her og her.
Resultatet ble bra. Jeg er glad jeg tok alle turene tilbake til tegnebordet. Og jeg er utrolig glad for at det ikke ble jernbanesviller slik jeg hadde ment. Stokkene ligger støtt som grunnfjellet. Det er pukk på baksiden og torvblokker på toppen.
Terrassen er utvidet med 75 cm og det betyr at vi fikk 3 timer mer med sol på den siden av huset.

Nå gjenstår det å knytte plen og terrasse sammen. Jeg har en plan og den er godkjent her hjemme. For noen dager siden trakk jeg opp mitt beste kort: "Dersom det ikke blir gjort i høst får jeg en hel vinter til å komme på nye og mer arbeidskrevende løsninger." Vi får se...

 

Shopping

Jeg har vært på shopping. Hagedager på Ramme Gård. Det var ikke så veldig mange der og jeg fikk alt på ønskelista mi. Nå er jeg veldig, veldig glad.