Årets ønskeliste

Jeg har vært medlem av Selskapet Trädgårdsamatørarna noen år. Frølista deres har vært fast lesestoff i romjulen. Det er liksom blitt en tradisjon å sitte med den og oppslagsverk(overstatt: Google) tidlig på morgenen mens familien sover. I slike stunder er det godt å ha dårlig hukommelse. Da husker jeg bare det jeg vil huske av livet blant jord og potter, og bestiller i vei nummer etter nummer. Jeg tar meg god tid. Det er ennå flere dager til posthuset åpner allikevel.

Nå har jeg meldt meg inn i to frøklubber til (Scottish Rock Garden Club og Alpine Garden Society) og de tar ikke hensyn til at noen av medlemmene er husmødre som har ansvar for julefeiring. De sender ut frølistene nå i slutten av november, med beskjed om at det er første mann til mølla som gjelder etter at frødonorene har fått sitt. Ønskelista kan leveres elektronisk. Hvert minutt teller. Jeg rives mellom listene og juleforberedelser. Smugleser når jeg går på do. Listene har henholdsvis 5696 og 4371 sorter å velge blandt. Det skal innrømmes at mange er på begge listene, men det er likevel nok å velge i. Nå har jeg puh, fått sendt årets ønskeliste til en av klubbene. Kanskje jeg burde sende den til julenissen også.

Adonis Amurensis
Colchicum agrippinum
Colchicum autumnale
Crocus cartwrightianus
Crocus speciosus
Cyclamen coum 'Golan Heights'
Daphne mezereum rubra
Eranthis hyemalis Cilicica Gp
Eranthis pinnatifida
Felicia rosulata
Fritillaria bucharica
Fritillaria carica
Fritillaria montana
Gladiolus communis
Hemerocallis lilioasphodelus
Hemerocallis nana
Hepatica nobilis rubra
Iberis sempervirens
Leucojum vernum
Meconopsis delavayi
Narcissus cantabricus
Primula capitata
Tulipa humilis Violacea Group
Tulipa montana

Jeg satte inn sånne google linker som jeg har lært, men søkeresultatene var ikke helt gode så jeg droppet det. Skulle jeg være så heldig at jeg får noen av frøene jeg ønsker meg og de spirer og ikke dør før de blomstrer, ja da kan du stole på at det kommer bilder.

Snart vår

Dette har jeg lært om årstidene: Høst; fine farger på bladene. De faller av og blir til jord. Vinter; snø, ski, snøball og kaldt. Vår; varmere, snøen blir borte og det kommer knopper. Sommer; premie for å ha holdt ut vinteren.

Det har vært fine farger, det har vært snø, nå er det varmere og knopper (på julerosen om ikke annet). Etter mine beregninger er det altså vår snart. Jeg har startet våronn både i potetåkeren, jordbærlandet og blomsterbeddet. Hva med å ta en ting av gangen? Kjiipt.

Epler

Det er epletid og Filipaepler er det beste jeg vet. Det har jeg visst fortalt før. Nabohuset står tomt og eieren har sagt vi får lov til å ta så mye vi vil. Det har jeg gjort, det er ikke et eneste eple igjen. Det nest beste jeg vet etter Filipa er tilslørte bondepiker. Til det trengs det mye eplemos.

Her om dagen la Høvdingen ned forbud mot mer eplemos, for nå er fryseren full. Helt full. Men jeg vet råd for uråd. På loftet stod det nemlig en kasse med norgesglass. Jeg er neimen ikke sikker på hvor de kommer fra, sannsynligvis var de her i huset da vi kjøpte det. Etter å ha leste denne artikkelen ble jeg inspirert og hentet glassene. Jeg tok med saftkokeren i samme slengen. Det går endel saft og juice i en familie på fem. Dessuten tar saft mindre plass enn syltetøy.

Det var litt styr, men ikke mer enn at det lot seg gjøre. Jeg er dessuten ikke så omstendlig som disse amerikanerne. Jeg kokte (eh-varmet i alle fall) glassene, og fylte helt opp. Mamma sa det var godt nok i masse vis. Det blir spennende å se. Hvis dette fungerer skal jeg kjøpe alle norgesglass på Øvre romerike. Nja, noen fler i alle fall.

Jeg rydder

Jeg rydder i hagen min om dagen og det er jeg nok ikke alene om. I dag fant jeg noen potter ved drivhusveggen. Fant og fant, jeg har sett på dem hver dag de to siste månedene og ikke bestemt meg for om de skal overvintres eller kastes. I dag kastet jeg dem. Jeg kastet dem der jeg pleier å kaste slikt; i hønsegården. Min sønn "høneeieren" så det og minnet med myndig stemme om at jeg må plukke opp merkelappene for de råtner ikke. Pliktskyldigst gjorde jeg det og fikk til min store skrekk se at det var skrevet PION på en av dem. Der stod det også at den var sådd i 2008. Det var slett ikke meningen å hive den. Kan du ikke se det hele for deg? Jeg sto på hodet inne i hønsegården og børstet bort både høner og kyllinger på leit etter pionfrø? Og gjett hva. Jeg fant dem og de hadde fått røtter! Seks stykker var det, nå har de fått hver sin potte og jeg har lovet dem på tro og ære at de skal få bo på den beste plassen i drivhuset helt til de er store nok til å flytte hjemmefra.

Blåveis

Jeg er ikke helt sikker men jeg tror det startet her:

Dette hadde sannsynligvis også noe med saken å gjøre:

Det hadde difinitivt noe med dette å gjøre.

Les hele artikkelen her.

Da denne situasjonen oppsto var jeg ikke til å redde.

Artikkelen er fra Trädgårds Amatøren 3/2009 side 110.

Nå er det bare å innse, jeg er blitt samler av Hepatica.