Mari Anne: Helt på jordet

Sommerblomstkonkurranse

2012-01-28T07:49:00.001+01:00

På skolen har vi nå fått en lenge etterlengtet tegneoppgave. Den er passe stor, avgrenset og følger direkte etter relevante forelesninger. Easy match...? Det er en konkurranse. Hvis jeg ikke har skrevet om min prestasjonsangst før, kommer jeg garantert til å gjøre det snart.

Vi laget alle et førsteutkast, før vi dro hjem fra forrige samling. Mitt førsteutkast er dårlig, og nå snakker vi ikke om falsk beskjedenhet. Det er rett og slett ubrukelig.

En kunne kanskje forvente at den før omtalte prestasjonsangst ville slå inn med dobbel styrke. Vel hjemme anså jeg slaget for tapt, jeg kan uansett ikke vinne om jeg så jobber natt og dag. Det var da skuldrene sank ned til et helt uvant nivå. Her er det bare å slå ut håret og tegne i vilden sky.

Og det har jeg gjort, jeg har rett og slett kost meg. Definisjonen av sommerblomster er kraftig omskrevet til alt som ikke overlever vinteren. Det var også et krav om at plantene hovedsakelig skulle hentes fra oppgitte levrandører. Hovedsakelig er et vidt begrep og mer enn halvparten må da være godt nok. Vel, nesten halvparten da.

Kan plenen rundt Det hvite hus omgjøres til kjøkkenhage, ja så kan sommerblomstbeddet på Vea også det. Jeg er faktisk riktig godt fornøyd med forslaget mitt. Tenk om det vinner... og skuldrene kryper med en gang opp til vante høyder.

Drivhuset mitt. Uke 4

2012-01-25T07:09:00.000+01:00

Den viktigste aktiviteten i drivhuset nå er å passe på at varmen fungerer som den skal. Det ser det ut til at den gjør. Ytterkanten har hatt en minus, en natt eller to, men så lenge det ikke varer lenge av gangen tror jeg det skal gå bra. Der har jeg tøffinger i store potter. Så lenge rotklumpen ikke er frosset har de tilgang på vann. Da kan lufttemperaturen være ganske lav. Tøffingene hos meg er oliven, fersken, blåregn, fiken og noen roser. Jeg lar meg overraske over hvor tøffe rosene har vist seg å være. Jeg har en mistanke om at dette kan bli en vane.

Dette er ikke en rose, men derimot fersktreet som vet å glede gartneren. Nå er det vår og om noen dager må jeg vikariere som bie. De forsover seg hvert år.

En ikke riktig så hyggelig aktivitet i drivhuset er jakten på fiendene. En svekket plante har mye mindre motstandskraft og blir et lett bytte for bladlus. Vi lærte en masse om cellestruktur på skolen, men det holder egentlig å vite det jeg har visst lenge. Har en plante tørket ut en gang kommer det bladlus. Hva man så skal gjøre med lusa? Jeg er veldig splittet der. Planter jeg tar inn i huset har jeg brukt å gi en dose Provado. Alt som kommer utenfra har med seg noe. Jeg har liksom ment på at en liten forebyggende dusj er bedre enn å måtte behandle alt mange ganger utover vinteren. Men økologisk er det ikke, og alle planter som dør, eller klippes av havner jo i komposten og siden ut i hagen og ... Jeg vet det finnes oppskrifter med rødsprit, såpe, matolje etc. Jeg har prøvd det og den lusa som blir truffet dør, men alle som gjemmer seg lever like godt. Så må såpa vaskes av, og sum sumarum kan jeg likegodt spyle dem i kladt vann. Det går dog ikke i drivhuset, det blir for mye vann. Foreløpig plukker jeg for hånd en og en. Hvis jeg er der hver dag ... kanskje jeg kan holde dem i sjakk...

Ekornet vårt

2012-01-21T15:45:00.004+01:00

Nå har Spipp fått på seg vinterpels. Han er grå på ryggen og klar for det meste.
Særlig er han klar for fuglemateren. Han sjekker den hver dag, og er det ikke mat der, så biter han tråden over.
Vi henger materen litt langt ut slik at han må jobbe litt for føden. Eller...mest fordi han er så morsom når han må strekke seg så lang han er.

Drivhuset mitt. Uke 3

2012-01-18T08:00:00.000+01:00

Mitt drivhus ble bestilt på sommeren. Egentlig ikke så rart, det er på den tiden av året man kjøper den slags. Jeg hadde ingen tanker for at det fra tid til annen faller snø i dette landet. Jeg valgte skyvedører. Det var en tabbe, stor tabbe.

Snø og is setter seg fast og jeg har mange ganger måttet hente hårføneren for å få smeltet meg vei inn.

Funderer faktisk på å få laget en bitte liten grunnmur og bytte ut døra...men jeg funderer på så mye rart jeg da.

Til jul fikk jeg et varmeelement av den sorten som tidligere ble brukt i vannsenger. Med litt mikk og fiksing har jeg nå fått undervarme til tre-fire brett med småpotter. Som dere ser, det virker. Jeg var på Vea sist uke, og brettene tørket ut. Ja,ja man får se det positive i det, det ble god plass.

Denne karen har det med å leke at han er dø, men nå lar jeg meg ikke lure lenger. Blir det litt tørt kaster han seg ned slik som dette. Så fort jeg har vannet retter han seg opp og sier "Bare tulla". Jeg kan forresten like blomster som sier ifra så tydelig som dette.

Det er kommet knopper på perleblomstene, og Irisene titter opp i jordskorpa.

Vil bare minne om at det snart er vår.

Finn fem feil

2012-01-12T20:51:00.003+01:00

Neida, du skal slippe med å finne en, og den har jeg allerede ringet inn for deg. Nå skal du få høre; hvis du er student slipper du ikke unna denne:

Og for all del, hva gjorde vi egentlig før kopimaskinens tid? Jeg er gammel nok til å huske spritduplikatoren. Mm, det luktet godt av nye, lilla, håndskrevne stensiler. Særlig hvis de fortsatt var varme. Men den tiden er forbi, og det er godt.

Vi som er studenter her på Vea har fått kode slik at vi kan bruke kopimaskinene. Det er sånn kinderegg, "tre-i-en" liksom. Kopimaskin, skriver og skanner. Kopiering får jeg til, nemas problemas, utskrift...av og til, skann...det gikk sist, men ikke snakk om at jeg får det til nå.

Jeg er klar over at menneskeheten har levet i veldig lenge uten å ha skannemuligheter. Jeg vet også at mennesker har vært lykkelige selv uten å vite at det er mulig å skanne. Det at jeg nå står og sliter meg i håret, skyldes at jeg skal levere en tegneoppgave, og den skal helst leveres elektronisk. Altså, det er mulig å skanne inn tegningen, jeg gjorde det på forrige samling. Det øverste bildet viser displayet på kopimaskinen i biblioteket, den neste på lærernes arbeidsrom. (Hvorfor jeg har vært på lærernes arbeidsrom? Vel, eh...det var ulåst...skulle bare kikke...eh...)

Det var da jeg oppdaget hvem som får lov til å skanne, og hvem som ikke får lov. Det der skal jeg jammen i meg snakke med Håkon om...

Drivhuset mitt. Uke 2

2012-01-11T10:03:00.000+01:00

Mitt drivhus holdes frostfritt gjennom vinteren. Det vil si, de to siste vinterene har jeg måttet stenge fordi det ble for kaldt. Innlegg fra 2010. Problemet er ikke å få det varmt nok, men jeg bruker vifteovn og den tørker ut plantene. Så ender det med at jeg vanner litt, og de råtner selvfølgelig.
For å følge litt med har jeg et sånt "ute-inne" termometer. (Hvorfor det viser luftfuktighet (75) også har jeg ikke skjønt helt.) Jeg synes det er kjekt å kunne se max-min temperatur. Det finnes mange bedre og mer avanserte løsninger, men til mitt bruk er dette godt nok. Jeg legger føleren for utetemperatur der jeg antar at det er kaldest og setter inne delen et lett tilgjengelig sted.

Denne ovnen fikk jeg til jul, så jeg er ikke blitt helt venn med den ennå. Den har termostat, men for meg ser det ut til at vifta fortsetter selv om varmen går av. Jeg har kjøpt en ekstra termostat som bryter strømmen, men det var litt mikk før jeg fant riktig av og på temperatur. Det skal jo helst være mer enn 0 i hele huset. Uansett, det er en bedre ovn enn den jeg hadde.
Det vil si, ikke hele huset. Jeg lager meg et telt av bobleplast. Da blir det mindre areal å varme opp. Taket kan heves og senkes for å redusere volumet enda mer når jeg ikke er inni der. For meg har en fjerdedel av huset vært passe stort. Bobleplasten jeg bruker er kjempetjukk. Jeg kjøpte den hos Myrvold på Jessheim. Jeg har hatt den i mange år så det var virkelig en god investering.
For meg er det viktig at det er noe å se etter i drivhuset. Noe som er pent, eller noe som skjer. Sviblene er rester etter jul. Tusenfryden imponerer meg. De har blomstret uavbrutt siden påske. De er fulle av knopper også. Siden det er så kaldt vokser de sakte, men de vokser.

Jeg får ofte spørsmål om økonomien oppi dette. Jeg startet et regnestykke på det en gang. Høvdingen avsluttet prosjektet allerede i oppstarten. "Det koster ikke mer enn det vi andre bruker på en skitur til Trysil, og du har glede av det hele vinteren." Så da var den saken avgjort, dessuten er han villig til å betale en hel del for å slippe å ha alt rotet inne.

Planterommet mitt

2012-01-07T09:26:00.004+01:00

På vaskerommet vårt er det varmere enn i resten av huset, og oppå varmtvannstanken er det enda varmere. Der starter våren.
Hit drar jeg med potter og jord. Det er litt upraktisk, for det er trangt, men det går. Jeg har hengt opp ei bitte lita lampe. En sånn med lysstoffrør. Jeg søkte om å få utvide til en større lampe, men fikk avslag.
Hit setter jeg planter som jeg vil ha stiklinger av. De tror det er våren og setter nye spreke skudd.

Stiklingene setter jeg i pluggbrett og dekker med plast. Ikke sånn helt nedpå, bare løst over slik at luftfuktigheten holder seg. Jeg synes det er vanskelig å vanne riktig, for noen vil ha mye og noen vil ha lite.
Hit setter jeg også frøpotter som skal spire ved 18-20 grader. Sånn som solsikker. Noen tror sikkert at jeg er gal som starter solsikker nå, for ikke å snakke om å så dem så tett. Det har seg slik at vi spiser dem. Jeg tar en neve fra fuglemattønna og sår i en liten potte. Det gjelder å så med jevne mellomrom slik at det alltid er nye på tur.
De har litt sånn nøttesmak og er supergode i salater. Jeg bruker bare frøbladene, de to første som kommer. Kortreist mat er best. Jeg kommer som regel på det etter at vi har begynt å spise. Så setter jeg like godt potta rett på bordet. Ferskere får du det ikke.

Jeg tar utfordringen.

2012-01-05T07:45:00.000+01:00

Lin, i Lins Blogg ønsker seg blogginnlegg fra livet i et drivhus. Jeg tar utfordringen.

Velkommen til mitt drivhus.

Alle gamle innlegg hvor drivhuset var hovedinnholdet er nå merket med etiketten "Drivhuset".

Dette bildet er tatt midt på dagen, her om dagen. Plasseringen var nok den beste drivhuset mitt kunne få, men som du ser er det noen trær mellom drivhuset og sola. De burde absolutt ikke vært der. De burde ikke det...

Månedens bilde - januar

2012-01-01T20:44:00.004+01:00

Jeg prøver meg på månedens bilde i år også. I fjor var utsnittet jeg valgte ikke så vellykket, men jeg har savnet disse "Dette har hendt siden sist" innleggene.

Hvis du skal på besøk til meg og dette er det du ser, så har du kommet rett. Det er ikke opplagt, for det er ikke så lett å finne fram til oss. Noen tror de kan taste inn adressen vår på gps'en. La oss ikke rippe i gamle sår, men bare si at de ender opp helt andre steder enn hos oss.

Det har kommet snø. Nok til at det ble vakkert. Nok til at det måtte måkes, men ikke mer enn at det ble en koselig luftetur. Jo, det kan jeg godt kalle en god start på året.

Litt pinlig

2011-12-31T07:27:00.000+01:00

På dagen to år siden skrev jeg et planteportrett av min Zigadenus elegans. Det er en plante jeg har vært glad i fordi den er fin hele året. Ingen blomster, men grønn og trassig. Så har jeg hatt det liggende litt i bakhodet at den skulle vel egentlig få blomster. Ikke det, mange av mine planter bruker litt tid på å komme i blomst...men nå burde det vel skje noe snart?

Zigadenus elegans er ingen vanlig plante, kanskje ikke supersjelden, men ikke en sånn som alle har. Da jeg oppdaget at det sto en liten koloni nede ved bekken vår...ja første tanken var faktisk: Har den frødd seg? Noen dager etterpå kom jeg på at uten blomster...ingen frø.

Og så, på leit etter noe annet, oppdaget jeg at Magnar Aspaker har bilde av Zigadenus på hjemmesiden sin. Definitivt ikke lik min. Rart, for jeg fikk frøene fra ham. Etter litt flere bildesøk var erkjennelsen nær. Det kan ikke være Zigadenus, det må være noe annet.

Og nå vet jeg det...det er lyssiv, Juncus effusus. Med andre ord: Ugras. Uff så pinlig.

Oppsummering for 2011. Drivhuset

2011-12-28T08:45:00.005+01:00

Det var den lengste og kaldeste vinteren jeg kan huske. Jeg måtte stenge drivhuset. Plantene tørker ut når jeg må ha på vifte hele tiden. Det syntes forresten på strømregninga også, uten at jeg egentlig har tenkt å la det ødelegge for drivhusgleden. De store plantene, fersken, fiken, oliven, hortensia og noen til, ble sendt på sydentur til Gartner Olsen på Dal. Ferskentreet svarte med å starte blomstringen umiddelbart. Jeg måtte reise etter med pensel for å leke bie. Jeg fikk ikke åpnet igjen før 8. mars.

Et heller spenstig prosjekt med undervarme fra en panelovn ble testet. Det funket for så vidt, men de plantene jeg testet det på var enten døde, eller døende allerede før ideen var blitt virkelighet. Jeg mener fortsatt at undervarme må være en god løsning. Denne vinteren skal jeg teste et vannsengelement.

For første gang hadde jeg ikke griffelråte på tomatene. Jeg tror det skyltes at de fikk nok vann. Jeg testet et system med undervanning og det fungerte veldig bra. Doseringa på gjødsel derimot fungerte ikke riktig så bra, men det er en bagatell, neste år…

Druene ble tynnet slik druer skal, og de var bare så utrolig gode. Nå har planta blitt stor og jeg må bli tøffere med beskjæring ellers kommer den til å ta helt overhånd.

Drivhus er det beste som finnes og jeg har pønsket på å lage fest der i mange år. I mai gjorde jeg endelig alvor av det og inviterte en haug med damer. Vi spiste vafler, drakk kaffe og regnet trommet på taket slik at vi fikk musikk helt gratis. Jeg satte fram alle sommerblomstene jeg hadde for mange av og damene handlet. Det kløp litt i magen. Det er første gang jeg tar penger for planter. Vel, en gang må være den første. Det blir ny fest første søndag etter 17. mai. Det er 20. mai og jeg satser på opphold og varmt vær.

Blogg er ikke dagbok

2011-12-27T09:00:00.005+01:00

Jula 1989 flyttet vi inn i nybygd hus. Jeg hadde vært uten egen hage i tre og et halvt år. Det var ikke til å holde ut. Allerede før huset var ferdig satte jeg tulipanløk. ”Tulipanene kom ikke opp. Kan det skyldes at de ikke fikk vinterdekke?” Sitat fra hagedagboka, sommeren 1990.

Jeg fikk et tips om at jeg i tillegg burde skaffe meg en litt stor bok med stive permer, til å føre inn alle plantene jeg skaffet meg. Jeg kan huske at jeg sto lenge og vurderte om jeg kunne ta meg råd til det. Vi hadde nytt hus… Boka ble min og jeg ser at jeg allerede den gangen hadde tatt poenget med å bruke botaniske navn. ”Chrysanthemum leucantemum” var altså min første plante og jeg fikk den fra mamma. Det kan dokumenteres.

Jeg har kost meg så med disse bøkene. 23. mars 1994 var jeg fortvilet: Det snødde, men allerede 7. april jublet jeg over hestehov i grøfta.

Så kom dataalderen. Jeg startet med å føre liste over alle plantene mine digitalt. Det måtte jo være kjekt å kunne redigere og slette det som etter hvert ble borte. Nåja, noe av sjarmen ble borte. Den sirlige håndskriften og alle overstrykningene, piler og tillegg, det er noe annet enn en perfekt liste.
I min naivitet trodde jeg at en logg skrevet på nettet var det samme som en dagbok. Jeg skvatt sikkelig da den første kommentaren dukket opp. Jeg visste at det var mulig for andre å lese den, men at noen gjorde det, og attpåtil hadde interesse av det. Nei det hadde jeg aldri trodd. Det som i utgangspunktet var ment for loggføring av vær og merkedager i hagen ble fort til noe annet. Spontaniteten fra den gamle dagboka ble borte. Muligheten til å redigere tok også bort romsligheten for feil og ugjennomtenkte ytringer. Irritasjon over naboen… ville aldri falle meg inn. I bloggen velger jeg selv hvilket utsnitt jeg vil vise fram. Ikke at jeg juger, men sannhet er et tøyelig begrep. Kanskje jeg skal lage meg en lukket blogg, en som bare jeg har tilgang til. Der kunne jeg skrive at det er 3,4 plussgrader og at jeg luket rundt brønnen, enda det var andre juledag. Så kunne jeg skrive det samme for tredje juledag, og fjerde også, uten å tenke på at noen ville synes det var kjedelig. I natt blåste det forresten fryktelig, men nå er det stille og blå himmel.

Eller kanskje jeg bare skal innse at dagbok hører til i en annen tid. Nå er det blogg som gjelder, det er ikke dagbok, men det er noe annet.

Varme stiger opp

2011-12-26T20:27:00.005+01:00

Jeg lærte allerede på barneskolen at varme stiger opp og kulde renner ned. Det er en naturlov som fortsatt gjelder, også inni plasttunneler.

Prosjektet med stearinlys inni plasttunnelen er ikke avsluttet selv om det ble smeltet noen små hull. Det trengs bare noen små justeringer. Svigerfar foreslo sånne lykter som brukes på gravsteder. De har lokk på og da må varmen ta seg ut sideveis før den går opp. Jeg gir meg ikke, ikke når jeg har spist egenprodusert salat til julemiddagen.

Ok, det var ikke mye, men jeg var fryktelig stolt når jeg gikk ut med kniven for å "høste" salat.

Julegaver

2011-12-25T07:13:00.003+01:00

Høvdingen vet hva jeg ønsker meg. Han vet det nesten bedre enn meg selv. Litt tidlig på formiddagen i går kom han slepende med en kasse og lurte på om det var greit å få gaven nå, selv om han ikke hadde pakket den inn? Det var veldig greit. Det var en varmeovn til drivhuset. Dessuten sa han at det var helt greit at jeg tok meg noen timer der ute, nå som det var lyst. Vet nesten ikke hvilken av de to gavene jeg ble mest glad for. Mens jeg romsterte som verst der ute kom han trekkende med enda en greie som hadde ledning. Da han var på dugnad for korpset hadde han reddet et varmeelement, slike som ble brukt i vannsenger. Den skal brukes som undervarme i drivhuset. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Jeg hadde gitt opp håpet om å få tak i en sånn en.

Nå er det flyttet rundt, kostet og ryddet. Jeg kan nesten skryte av at jeg har gjort rent til jul. Julegaver er ikke så verst likevel.

Salat til julemiddagen.

2011-12-23T08:05:00.007+01:00

Litt sent på sommeren sådde jeg absolutt alt av salatfrø. Spireevnen har vært elendig og det skyldes høyst sannsynlig at jeg hadde mye gamle frø. En av posene derimot spirte så det holdt og vi har hatt Mizuna hele høsten. Siden høsten har vært så lang har jeg sett at den holder det den lover. Den tåler lave temperaturer godt. Med det lille forbehold om at det er mizuna jeg har, det var en frøblanding og en annen liten bitter sak har også holdt det gående. Så fikk jeg det for meg at kanskje en liten plasttunnel kunne ta av for de første frostnettene og forlenge høsten enda litt til.Et innlegg om plasttunnelen. Det viste seg at det kunne den. Når det nå kom noen riktig vinterlige dager regnet jeg med at morro var over.

Men inni der sto disse småttingene og hutret litt. Langt, langt bak i bevisstheten lå et tips om stearinlys. Nå ja, noen stumper i en hermetikkboks og gamle ryer over...det verste som kan skje er at hele greia brenner ned og det er jo morro å ha prøvd. Særlig med tanke på at Yr meldte mildere noen dager etterpå.

Det funka som et skudd. Salatgreia kvitterte med nyvekst på tross av -10. Da henta jeg kubbelyset også. Det brant hele natta. Det blir ingen stor avling, men å hente inn egenprodusert salat på julaften...jeg sier ikke mer.

Stoler ikke helt på nissen. Frøliste

2011-12-19T07:07:00.003+01:00

Nå har jeg sendt ønskelista mi: Jeg valgte å ikke adressere den til julnissen. Det har jeg hatt litt dårlig erfaring de siste årene. Alpine Garden Society og Scottish Rock Garden har vist seg å være litt mer pålitelige. Det skal innrømmes at de heller ikke har greid å levere alle ønskene mine, men jeg vet at om jeg meldte meg som frødonor ville jeg ha rykket opp på prioriteringslista. Hvert år i desember bestemmer jeg meg for at neste år...ja så går det som det går. Her er det jeg ønsker meg denne gangen:

Fra SRGC:
Acer capillipes
Aconitum hemsleyanum Red Wine
Clematis Miss Bateman
Codonopsis convolvulacea
Cyclamen purpurascens
Dodecatheon meadia
Dodecatheon pulchellum pulchellum Red Wings
Helleborus thibetanus
Hosta dwarfleaves5cm
Meconopsis punicea
Paeonia obovata alba
Paeonia peregrina alba
Paeonia tenuifolia
Sorbus hupehensis
Sorbus koehneana
Veronicastrum sachalinense

Og fra AGS:
Acer griseum
Acer japonicum 'Vitifolium'
Aconitum anthora
Aconitum hemsleyanum 'Red Wine'
Anemone hupehensis japonica
Arisaema amurense
Berberis thunbergii atropurpurea
Campanula carpatica 'Pearl White'
Campanula persicifolia alba
Corydalis sempervirens
Corydalis taliensis
Cyclamen cilicium
Cyclamen purpurascens
Dicentra peregrina
Dodecatheon meadia
Dodecatheon pulchellum 'Red Wings'
Helleborus thibetanus
Helleborus x hybridus apricot, double, picotee
Helleborus x hybridus double, picotee
Paeonia obovat
Paeonia peregrina
Paeonia tenuifolia
Tulipa sprengeri Trotter's fm

Ja så er det bare å krysse fingrene og håpe at jeg har vært snill.

Skatt eller søppel?

2011-12-15T08:45:00.003+01:00

Jeg fant denne posen på pulten min når jeg ryddet opp her om dagen.

Hva i alle dager kan det være. Frø, ja jeg ser jo det selv også, men fra hvem, og enda viktigere fra hvilken plante.

Det hender at jeg stjeler frø, oftere før enn nå faktisk, men da havner frøene i lommen og ikke i en ziplockpose. Disse har jeg nok fått av noen.

Jeg skal så dem, så får vi se, kanskje jeg har en skatt?

Corydalis solida

2011-12-11T08:36:00.000+01:00

Jeg sitter med skoleoppgaver. Tre stykker. Sånne som skal danne grunnlag for karakterer. Sånne som skal leveres i uke 2. Sånne som gir prestasjonsangst så det holder. Læreren vår sa noe om at hver elev skulle holde foredrag fra et utsnitt av sin oppgave. Den biten kan jeg jo håpe at det ikke blir tid til, men resten...ja det må altså gjøres.

En av oppgavene er Stauder. Veldig åpen oppgave (Fritt tolket og oversatt.): "Velg et tema og begrunn det. Bruk planter som ikke er på pensumlista. Minst 50 stk. Fordyp deg i en slekt og beskriv min. 10 arter av denne. " Jeg skal innrømme at det er veldig, veldig morsomt. Særlig etter at jeg fant tema og struktur. Det ble tre tema "De sjenerte, de frekke og de som gjør jobben" I fordypningsbiten står valget nå mellom ... hi, hi, det kommer jeg nok tilbake til.

Her er en av "De sjenerte". Sjenert fordi den springer og gjemmer seg så fort det kommer andre blomster på banen. Den er en av dem det er vanskelig å få tak i. Siden den blomstrer så tidlig er det ingen kunder i hagesenteret når den er fin. Innen kundene kommer har den visnet ned og det er en tom potte de ser. Det hjelper liksom ikke å fortelle at det er noe nedi der som ikke kommer i år, men neste vår. "Så bra" sier kunden og setter den forsiktig tilbake på bordet.

Corydalis solida:
Høyde: 15-20 cm
Sterkt oppdelte, lette og lyse blader.
Blomster i mange farger. En av de tidligste plantene som kommer i min hage. Visner helt ned etter blomstring.
Passer i steinbed, fjellhager og i rabatter hvor den blir avløst av andre stauder som kommer senere.
En nøysom plante som må få sol om våren, men som siden tåler mye skygge. Humusrik, men veldrenert jord.
Formeres med ferske frø, eller deling om høsten.
Herdighet: Sone 5.

Kjenner du igjen noe av dette og tror du har lest det i Tommy Tønsbergs Staudebok? Det er helt riktig. Jeg har brukt den som hovedkilde og det er innimellom vanskelig å komme opp med noe mer, den har det meste som behøver å sies. Særlig siden plassen er begrenset til en powerpointside.

Vårblomstring

2011-12-04T07:37:00.003+01:00

I beste Mari Anne-stil hopper vi over vinteren og går rett til vårbilder. Disse er tatt for et par dager siden:

Corylus avellana 'Red Majestic'

Hamamelis mollis...

...som blomstrer for første gang. Det gjør den forresten lurt i. Den ligger veldig tynt an. Jeg tror faktisk at jeg sa det høyt så den hørte det i sommer.

Helleborus niger. Den blomsten tror jeg at jeg skal plukke og sette på bordet 1. juledag.
Det er ikke hvert år at julerosene blomstrer til jul på Eidsvoll.

Smuler er også mat.

2011-12-03T18:04:00.000+01:00

Nå har vi tatt opp resten av purren. Det har vi sagt mange ganger denne høsten. Men nå er det ikke mer som kan brukes der ute. De er tynne som setteløk og selv om de skulle legge på seg enda litt er det ikke håp for dem.

Purre lar seg lagre hvis det er kaldt nok. Utfordringen er at den må stå oppreist ellers bøyer den seg. Det skyldes innhold av plantehormonet Auxcin som styrer heliotropisme, evnen til å vokse i riktig retning, røtter ned og toppen opp. Tenk om jeg hadde husket det på eksamen. Ja, ja jeg husker det når jeg skal lagre purre og det får være godt nok.

Inspirert

2011-11-30T08:49:00.006+01:00

Jeg har aldri brukt gift i hagen. Det ville da ikke falle meg inn heller. Åjo, forresten, Jeg hadde Round-Up på parkeringsplassen, men det håper jeg at var et engangs tilfelle.

Rosen 'Viridiflora' som ikke vil gi seg.

Maten vår skal være giftfri, selvfølgelig. Økologisk derimot, hm, da kan jeg ikke bruke kunstgjøsel. Alt som står i potter har fått det, det er så lettvindt. Jeg har egentlig trodd at sauetalle og hønsemøkk var økologisk nok, men så hørte jeg noen som sa at da møtte dyra ha økologisk fòr. Hm. Kanskje jeg kan nøye meg med "nesten økologisk"?

Dette høstet jeg forresten i kjøkkenhagen her om dagen. Jeg synes det var dårlig gjort at vekta ikke slo ut i det hele tatt. De er da noe, mer enn null i alle fall.

Så hadde det seg sånn at vi ble "utsatt" for et foredrag på skolen. Et riktig inspirerende foredrag av en riktig entusiastisk dame. Hun snakket om "Permakultur". Det er et ord jeg ikke hadde hørt før. "Det er økologisk dyrking, tatt helt ut". Sa en av klassevenninnene mine, hun så spørsmålstegnet i øynene mine.

Jorda må være dekket sa damen. Hvitløken har derfor fått dyne.

Foredraget startet med "Alt som var trist siden Adam." Kjent stoff om hvordan vi stjeler fra barna og barnebarna våre med den livsstilen vi har. Dette er ting vi har hørt før, men satt inn i sammenhengen "dette kan du gjøre noe med", fikk det en annen betydning.

En plasttunnel med salatgreier. Så lenge dette mildværet holder vokser det faktisk litt inni der.

Jeg er kjempe inspirert og nå skal det bli andre boller.

Ikke min skyld

2011-11-28T08:23:00.004+01:00

"Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det." Vi syntes det var en god vits da jeg var barn. Nå kan det vel tenkes at det er slik at vi faktisk gjør noe med det, i form av utslipp og overforbruk. Fra tid til annen mener jeg også noe om været, særlig når det er kaldt og vinteren har vart lenge nok. Spør du meg, hadde jeg greid meg med 14 dager. Erfaringen min er at uansett hva jeg skulle mene om været har det lite å si, i alle fall på kort sikt. Så når alle nå rister på hodet av det rare været og vinteren som uteblir, ja da hevder jeg at jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg velger å nyte det, rett og slett.

Julegrantenninga ble derfor boikottet og jeg tilbrakte hele dagen i hagen. Høvdingen tok inn resten av purren. I år ble det virkelig mye purre. Jeg fikk luket enda litt mer og tatt opp et par kilo til med jordskokk. Så satte jeg ned enda mer blomsterløk. Hønene herjer riktignok rundt og graver dem opp igjen, men jeg har ikke hjerte til å stenge dem inne. Vinteren er lang nok og da er det kjipt å være høne.

Dette er lista over løk jeg har satt i år. Jeg syntes den var lang, men det var bare til jeg oppdaget hvilket forhold Maria i Strandhuset har til blomsterløk.

15 Scilla campanulata
30 Eranthis hyemalis
100 Narcissus 'Tete à Tete'
30 Allium 'Purple Sesation'
50 Narcissus 'Dutch Master'
1 Fritillaria imperalis
20 Iris reticulata
50 Tulipa viridiflora 'Spring Green'
50 Narcissus triandrus 'Thalia'
125 Tulipa 'Angelique'

I tillegg kjøpte jeg en god del løk da jeg var i England. Galanthus nivalis, Crocus (hvit med blå utside)og C. speciosus, Colchicum autumnale, Narcissus 'Green Pearl' (og en med god duft(poeticus?)), og fire forskjellige hvitløk. I år har jeg tatt bilde av hvor jeg plantet. Hvis jeg neste år husker at jeg gjorde det, kan jeg finne ut hvor jeg ikke skal grave. Jeg fikk meg en overraskelse eller to i går.

Pen mat

2011-11-26T07:26:00.000+01:00

Egentlig vil jeg helst produsere mat. Jeg er ikke økonomisk avhengig av det, men i et globalt perspektiv hvor matjord blir ødelagt i rekordfart er det direkte uetisk å ha en jordlapp og ikke bruke den. Vi trenger forresten ikke gå så langt som til globalt, her på Øvre Romerike blir matjord bygd ned i rekordfart. Vi må jo noe sted bygge hus, men hva hjelper det med hus hvis vi ikke har mat å spise?

Det som ergrer meg mest er at folk er villige til å betale mer for pynt enn mat. Det gjelder både gresskar og løk. Røde løkfletter går unna som bare det, prisen er det ingen som reagerer på. Gresskar det samme, men de skal ikke spises må vite. Skulle jeg tenke på pengene er det ingen tvil, mat lønner seg overhodet ikke. Folk må jo gjøre hva de vil med det de kjøper, det er ikke det, men...jeg hadde jo ment at det skulle være mat.

En liten innrømmelse

2011-11-21T19:18:00.004+01:00

I morgen står det "Høsten 2011" på arket som jeg får på pulten min. Da er det også slutt på å ha notatene liggende utover. Om mindre enn et døgn er jeg ferdig med faget Plantefysiologi. Jeg kommer ikke til å savne det. Men, og jeg hater å innrømme det, nå som brikker faller på plass, stoffet er blitt lest i sin helhet, det viktige er sortert fra det mindre viktige...ja så er det litt spennende likevel da...

Nei, jeg kommer ikke til å savne det. Og skulle jeg gjøre det, ja så kommer jeg i alle fall ikke til å innrømme det.

Slankekur

2011-11-14T22:25:00.007+01:00

Neida, det er ikke jeg som skal slankes. Det ville uansett ikke ha noe i en hageblogg å gjøre.

Denne gangen er det en sypress det handler om. Så langt jeg vet er sypresser som mange andre bartrær, de bryter ikke på gammel ved. Det betyr at de må beskjæres med nennsom hånd.

Min sypress betyr mye for meg. Den ble sådd av frø fra botanisk hage i Oslo. Frøene hadde jeg fått på helt lovlig vis gjennom en frøklubb.

Treet betyr mye for sønnen min også. Det ble sådd da han ble født.

Da jeg plantet treet trodde jeg at det hadde fått god plass. Jeg visste helt klart ikke hva en sypress var, og slett ikke hvor store de kan bli.

Nå har det vært klart en stund, sypressen tar ettermiddagssola, litt mer for hvert år.

Siden det dreier som om en sypress har jeg trodd at eneste løsning er horisontal beskjæring langs bakken.

Treet er altså dødsdømt og arboristsønnen utsatte prosessen noen år med kommentaren: "Det er liksom livstreet mitt da."

Så dukket ideen om slankekur opp. Hvis treet likevel må felles, hvorfor ikke teste forsiktig beskjæring først.

Vi har tatt av toppskuddet om kortet inn alle greiner slik at treet fortsatt har en (nesten) naturlig fasong.

Det sperrer fortsatt for sola, men nå tar det bare deler av uteplassen. Hvis vi hvert år klipper nyvekst tilbake til et minimum kan vi kanskje beholde "livstreet" noen år til.

Nytt tegnebord

2011-11-12T09:13:00.003+01:00

Nå har jeg også fått meg lysbord til å tegne på. Foreløpig virker det bare så lenge det er lyst ute, men jeg har fundert på om en stor lampe på utsiden ville være nok til at jeg kan bruke det om kvelden også.

Akkurat nå gjelder det snittegninger av en trapp. Inne i mitt hode ser det veldig bra ut, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det i virkeligheten også. Hadde det vært høvdingen som skulle bygge kunne jeg stått ved siden av og pekt og forklart mens arbeidet pågikk. Problemet er at dette er en skoleoppgave og kommer sannsynligvis ikke til å bli bygget noen gang. Det skal bare leses. Da må jeg kunne tegne det, og det kan jeg altså ikke. Ikke foreløpig, men nå har jeg i alle fall lysbord, så jeg kan ikke skylde på utstyret.

Ikke julestemning her

2011-11-10T15:08:00.007+01:00

I drivhuset mitt har vi sommer ennå en stund. Jeg har ikke hengt opp bobleplastteltet mitt engang. Høvdingen har lovet å hjelpe med det til uka. Vil helst ikke ha det opp, det er ikke veldig dekorativt. Men jeg kan ikke forsvare strømutgiftene til oppvarming av hele huset heller.

Pelargonium 'Barolo'. De kaller den halvslyng uten at jeg helt vet hva det betyr. Jeg liker fargen, og da får det være som det vil.

Stuehortensia. Jeg overvintrer mine frostfritt i drivhuset. Hortensia blomstrer så lenge og jeg synes de er dekorative også etter at blomsten går mot brunt.

Schneewitchen (tror jeg). Jeg kjøpte tre og satte i ei krukke. Der har de blomstret i hele sommer og fortsatt sprer den duft og glede. Roser er billig morro. Hadde ment å se på dem som bukett på rot, og kaste dem nå når jeg rydder opp. Nå er det sånn at jeg heldigvis har mistet mange fuchsia, og da tror jeg faktisk det blir plass til denne i frostfritt lagringa. Jo, jeg tror det blir sånn.

En bougainvillea som i fjor høst ble reddet på vei mot gartneriets komposthaug. Den har blomstret i hele sommer. Neste år må jeg gjøre meg hard og beskjære den bedre. Hvis jeg får den gjennom vinteren da.

Neida jeg er ikke i julestemning, ikke på lenge ennå.

Kort og vått.

2011-11-06T08:35:00.004+01:00

Denne sommeren kan kort og godt oppsummeres slik: "Kort og vått!"

AutoCad

2011-11-03T07:10:00.003+01:00

Etter som det ene arket etter det andre ender i søpla når jeg tegner har jeg sett fram til at vi skal lære å lage datategninger. Det må være noe for meg som er sånn ei kløne med papir og blyant.

Nå har vi hatt en dag med AutoCad og jeg har en gryende mistanke om at jeg kan komme til å vise meg som kløne i tegneprogram også. Om å ta sorger på forskudd? Du har kommet til rett adresse.

Hva skal barnet hete?

2011-11-02T08:04:00.003+01:00

Den absolutt viktigste grunnen til at jeg startet på dette studiet var utsiktene til å kunne kalle meg hageplanlegger når jeg blir ferdig.
De gode ideene til Farbergoppgaven min lar vente på seg. Vi har fått i oppdrag å komme med forslag til opprusting av området rundt et gammelt stabbur. Vi har samarbeidet om registreringsarbeidet og jeg har laget en tegning som viser hvordan det er i dag. Det var utfordrende nok i seg selv. Da vi var på befaring (fint ord, ikke sant?) tok vi mange mål. Veldig mange mål faktisk, men når jeg nå står ved tegnebordet finner jeg nesten ingen av de målene jeg trenger. Jeg håper jeg husker det neste gang jeg skal måle opp noe.
Nå vil det ikke hjelpe stabburseieren videre at jeg har en tegning med hvordan det er. Han vet jo det. Nå skal jeg lage en … ja hva var det nå det het? Det svirrer ord som skisse, hageplan, snitt, oppriss, illustrasjonsplan, situasjonsplan … og et utall andre planer som jeg ikke skal lage. Dagens beste kommentar kom fra Andreas: ”Uansett hva du kaller grisen, så er det et svin.”

Så jeg kaller det foreløpig ingenting, og kaster det ene arket etter det andre. Jeg trøster meg med at så lenge jeg har ark å kaste har jeg tegnet noe. Det er av sine feil man lærer, har jeg hørt. Jeg kommer til å bli flink, så mange feil som jeg gjør.

Uvaner

2011-11-01T08:31:00.005+01:00

Etter som man blir eldre legger man seg til noen uvaner. En av mine uvaner er at en god morgen inneholder en slik en:

For å lage en slik, må man ha en slik:

Når man har glemt den hjemme, blir ikke dagen helt det samme. Nå vet jeg hva man ikke kan kjøpe i Moelv, og hvor langt det er til Rudshøgda.

Ferdig på stortorvet

2011-10-22T08:27:00.007+02:00

Det ble, ikke helt uventet, en lang dag på Hamars stortorg,
men vi ble ferdig. Og vi er rimelig fornøyd med resultatet. Det ble et fjell av vedkubber. Torgdamen var ikke like fornøyd, men man kan ikke tilfredsstille alle.
12m'en vår ble fin. Det var det mange som syntes. Folk kommenterte, de lo og de tok bilder. Flere kom bortom og fortalte oss sine minner om Ford Taunus "Den første bilen min var en sånn en." En hadde hatt biltur fra Danmark. I baksetet hadde det også vært en pose med lakrislisser. Det gikk som det måtte.

En dame var veldig provosert over at vi hadde dratt et rustent vrak inn på torvet og kalte det kunst. "Det er til å få hjerteinfarkt av." Det ble en livlig diskusjon mellom henne og en mann som mente at det var det kuleste han noen gang hadde sett.
Ja, ja dem om det. Jeg kunne klemme han som sa "Det er akkurat sånn disse bilene ser ut når de har stått et par år i skauen." Det var jo nettopp det vi ville si. Gata har vært gate, den er det ikke lenger og nå tar naturen over igjen. Kunst har jeg aldri laget, og det kommer jeg heller aldri til å lage, men jeg føler meg litt beæret...

Stortorvet på Hamar

2011-10-20T23:05:00.007+02:00

Lærerne her på Vea må være redd for at vi skal få for lite å gjøre. De finner på ting hele tiden. Gudbrand er verst av alle. Han har rett og slett kuppet hele denne uken og jeg har ikke hatt et ledig minutt. Det så så uskyldig ut på mandag. Han tok oss med til Hamar. Der så vi på vellykkede og ikke fullt så vellykkede parker. Rundturen endte opp på Stortorvet. Der har noen (unskyld meg) klint maling på parkeringsplassen og strødd turkise og gule granitt steiner utover. Nå er biblioteket revet og gatestubben forbi er stengt for trafikk. Det er her haken ligger. "Noen ved Vea" har tatt på seg oppdraget. Etter en kort introduksjon av en dame gikk det plutselig opp for meg at gaten skal utsmykkes og at det er vi som skal gjøre det. Ikke nok med det. Det må være ferdig før vi kan dra hjem til helga.

Sammen med anleggsgartnerklassen har vi kommet opp med forslag til utsmykning. Det brukte vi hele tirsdagen til. Vi hadde mange gode ideer, og de fleste ble vraket. Det vi alle var enige om var at bålplass vil vi ha... og et fjell bygget av vedkubber i forskjellig lengder. Det skal stå midt i veien. Noen skaffet et tømmerlass og ved et trylleslag ble de til kubber i riktig størrelse. Tryllestaven lignet veldig på motorsag.

Og her er det beste. En Ford Taunus 63 modell. Vi har kjøpt den, og den er bare så helt perfekt for oppgaven.

Planen er å fylle den med planter og blomster og så parkere den midt i den gata som ikke er gate lenger. Anleggsgartnergutta har henta bilen på Fåvang, vasket den og godsnakket med den. Noen av dem kremtet litt forsiktig om hva vi skal gjøre med den når utstillingen er over. Jeg hørte det nok. Det er ikke bare jeg som er forelsket.

(Jeg tror Hamar Arbeiderblad har et webkamera som viser bilder fra Stortorvet. Hvis du leser dette fredag formiddag kan det hende at du kan se at vi holder på. )

Litt hemmelig

2011-10-18T23:33:00.003+02:00

I dag har vi gjort noe spennende. Det er litt hemmelig. Det er noe med en stengt gate, et styggt gjerde, vedkubber, kanskje halmballer hvis noen kan skaffe, nesten helt sikkert en veteranbil og garantert masse planter. Ble du litt nysgjerrig? Et hett tips er Stortorvet på Hamar fredag formiddag.

Kunstverk

2011-10-18T06:57:00.003+02:00

Hvis man på et kunstverk...

...må skrive at det er et kunstverk...

...har man vel kanskje innrømt at det ikke er helt opplagt er et kunstverk.

Georginer

2011-10-13T09:19:00.005+02:00

Dette er sommergeorginer. Jeg sådde dem tidlig i våres. Planen var å beholde den beste og kaste resten. "Jommen sa jeg smør. " (Er det et uttrykk som fortsatt brukes? Det er lenge siden jeg har hørt det. Betydningen er godt forklart her.)

Alle ble fine på sin måte. Å velge ble bare helt umulig. Så nå sitter jeg her med en kasse full av gorginerøtter av ulik størrelse. Det er nok ikke alle som overlever vinteren, men de fleste hadde gode knoller og pr. def. er de ikke sommergeorginer lenger. Å finne overvintringsplass er ikke noe problem nå som jeg har fått hyller i kjelleren, men det kommer til å bli veldig trangt på plantebordet, og i drivhuset fram mot våren. Nåja, den tid den sorg.

En frostnatt gjør ingen vinter

2011-10-09T09:05:00.004+02:00

En svale gjør ingen sommer sies det. Jeg har aldri vært enig. I et land med så kort sommer gjelder det å samle sammen i begge ender. Derfor har jeg nå bestemt at ordtaket skal omskrives til En frostnatt gjør ingen vinter. Så det, der var det avgjort. Nå, ut å kose seg med det som er igjen av sommeren.

Potetkjeller

2011-10-04T08:46:00.004+02:00

Vi hadde bodd noen år i et nytt hus den gangen vi kjøpte småbruket her. Allerede på første visning oppdaget jeg kjellerlemmen. Under sånne kjellerlemmer bruker det å være kjellerhull.

I så gamle hus som dette bruker det å være gode kjellerhull. Kjellerhull som egner seg til å oppbevare poteter i. Og kjellere som egner seg til å oppbevare poteter i, egner seg også til å oppbevare mye annet. Fuchsia, georginer, gladioler, podestammer...alt som skal ha det frostfritt, men som ikke er i vekst.

Vår kjeller er liten. Da vi kom hit sto det en smal hylle på den ene siden og det var det. For noen år siden fikk vi den fikse idè at vi skulle legge nytt gulv i første etasje. Snekkeren var mer enn oppgitt da jeg sa at vi skulle beholde kjelleren. Vi etterisolerte med løsleca andre steder i huset, og da pumpebilen var her måtte jeg stå vakt. "Alle" ristet på hodet og sa at isoleringen ellers var nytteløs dersom ikke kjelleren også ble fyllt. Og nå var jo bilen her, det ville være gjort på noen minutter.

Jeg husker ikke helt hvorfor, men hylla i kjelleren måtte ut og høvdingen lovte at han skulle snekre ny. Han bruker å holde det han lover, så det var grei skuring. Kjelleren har vært uten hylle siden sommeren 2002.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da han kom hjem med matrialer. Jeg var fortsatt skeptisk da han sto i garasjen og malte dem. Prosjekter blir jo ikke nødvendigvis fullført selv om de er påbegynt...
...men en regnfull ettermiddag dro han med seg bøtte og spade. Nå er det blitt ståhøyde, og skulle du sett på maken...hylle. Den utnytter hele veggen og den er akkurat så dyp som det er mulig. Med fjorårets trappesnekring friskt i minne (Tre innlegg om det her.) hadde jeg bestemt meg for å ikke komme med hverken spørsmål eller kommentarer. Jeg greide det nesten. Bare et lite ledende spørsmål, men det forsinket ikke prosjektet mer enn en dag...tror jeg.

Årets gulrotavling

2011-10-02T08:12:00.006+02:00

I disse dager høster vi inn og prøver å få oversikt over hvor stor avlinga ble. Gulrøttene smaker godt, i år som alltid. Vi holder oss fortsatt til Nantes. Den er søtere enn den som selges i butikken, og "alle" liker dem. Store deler av avlinga har hatt "ikke salgbar" størrelse. Det vil si at de er for store. Folk blir veldig imponert over gulrøtter som veier mer enn en halv kilo. Jeg vet at de er treene og ingen kjøper treene gulrøtter hos meg. En annen ting er at i år har altfor mange sprukket. Ikke bare har de sprukket, de er fullstendig vrengt. Skal vi gjette på at de har fått nok vann?

I fjor hadde vi 35 kg gulrøtter i kjelleren. Det var nok til oss. I år lagrer vi ennå litt mer i håp om å få solgt noe utover vinteren. Vi legger dem på sand, i isoporkasser og med mose over. Det har fungert i mange år og jeg gidder ikke teste ut noe annet.

For første gang har vi sett gulrøtter med gulrotflue skade. Det er ikke mange, men jeg liker det ikke. Vi har lagt opp til vekstskifte med løk og håper på det beste. Å sprøyte er helt uaktuelt uansett hva som skjer.

Dessuten har vi gjort en gullkantet avtale med naboens hestejente. Hesten hennes liker best økologiske gulrøtter. Avtalen går ut på at hun får "vrak-røtter" og vi får møkk tilbake. På begge sider av bordet er helt sikre på at vi har gjort best avtale.

Bare et ekorn

2011-09-27T08:51:00.003+02:00

Jeg har savnet Spipp veldig. Mye mer enn jeg hadde trodd var mulig. Hagen ble så tom og livløs. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er ikke det samme å gå ut lenger. Det er vel først når man mister noe man er glad i at man skjønner hvor mye det betyr. Jeg har lenge ment at å savne noen er en fin ting, det beviser at man har evnen til å være glad i og å elske noen. Så går jeg her og kikker ut av vinduet og tenker at: "Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt." (Alfred Tennyson.) Ok, det er bare et ekorn og jeg elsker ikke et ekorn, men jeg savner ham likevel og av gammel vane kikker jeg ut av vinduet når jeg går forbi...

...og i går var det et ekorn her. Jeg skal ikke si at det var vår Spipp, det kan like gjerne ha vært fetteren hans. Det spiller ingen rolle. Nå er fuglemateren fyllt, og det skal den være hele vinteren igjenom.

Drøm søtt

2011-09-21T22:22:00.006+02:00

Den som hadde hatt et sånt bord hjemme. For ikke å snakke om plass til å ha et sånt bord hjemme. Det er en drøm å stå og tegne ved. Det gjelder å ikke stå å drømme, men faktisk tegne.

Ingeborg sa at vi ikke skulle være gjerrig med kalkerpapiret, hun spanderer. Nå flyter det kart, registreringer, ideskisser og tegneutstyr over hele klasserommet.

I morgen vil Gudbrand ha en skisse som viser den vertikale bevegelsen når det er fest på stabburet. Jeg håper jeg kan drømme en "hva-det-nå-engang-er-han-vil-ha" i natt. Helst så tydelig at jeg rekker å tegne den før skolestart 08.10. Sweet dreams.

Om å stjele mat

2011-09-21T08:53:00.001+02:00

Jeg har aldri trodd at det er smertefritt å bo på internat. Tvert imot, jeg har bekymret meg for alle ubehaglige situasjoner som kan oppstå.
Her om dagen vurderte jeg å "låne" to suketter til morgenkaffen, men døra voktet skapets innholdet og gav meg en akkurat passe dult i hodet. Jeg skal aldri mer stjele andres mat. Ikke så mye som to suketter.

Det som er irriterende er at det må skrutrekker til for å få hengslen sammen igjen. Skruen er her, men skrutrekkeren mangler. Hadde vi enda fått av den andre hengslen, men til den operasjonen trenger vi også skrutrekker, som vi altså ikke har. Vaktmester er varslet, får håpe han kan hjelpe. Det kan jo hende det er andre som også vil "låne" noe.

Fest på stabburet

2011-09-20T12:46:00.006+02:00

Her på Vea er lærerne redd for at vi skal få for lite å gjøre. Vi har fått store individuelle semesteroppgaver i Stauder, Lignoser, Kulturlandskap og Tidslinje i Hagekunstenshistorie. Ingen av disse skal leveres før etter Plantefysiologieksamen 22. november, litt humane er de dog. I fall dette vi skulle kjede oss, får vi nå en hageplanleggingsoppgave. Innlevering og gjennomgang med muntlig vurdering i uke 44, dvs. 1. november. Betyr ”muntlig vurdering” karakter som teller med på karakterkortet tro? Enten det er slik eller sånn blir det ikke lettere om jeg slutter å sove om natta. De ideene som kommer etter 01.00 er sjelden bedre enn de jeg får klokka 10.00.

Når det er sagt må jeg forte meg å si at denne oppgaven oppleves mer relevant enn noe annet vi har gjort til nå. Mandag var vi på befaring på en av de mange storgardene her på Hedemarken. Der har de ett stabbur, det har de fleste storgarder. Nå om dagen er det oftere hagemøbler enn mat på stabburet. På denne garden er stabburet romslig og det er tømt for skrot og skrammel. Her har eierne innredet festlokale. Utearealene derimot, vel det er en grunn til at vi ble tilkalt.

Vi kan nå huke av for ”Registrering, oppmåling og intervju med oppdragsgiver”. Det innebærer blant annet å måle høyder med målestokk og vannslange i verdens regnvær. Notatene mine har ligget til tørk i hele natt. Nå er første snittegningen ferdig. Da er det bare resten igjen.

Torgdag

2011-09-18T23:12:00.002+02:00

Vi har deltatt på torgdag for første gang.
Det er forsåvidt opplagt, for det var første gang det ble arrangert.

Løkfletter var populært. De vi hadde var alle solgt i løpet av den første timen.

Noen av gulrøttene våre er store. De har ikke fått anabole sterioider, men det kan se sånn ut.
De er imponerende, men som alle vet, det er ikke størrelsen det kommer an på.Vi laget gjettekonkurranse i boden vår. Den som tippet riktig vekt fikk gulrota. Det ble tippet i vilden sky, og var veldig morsomt. Denne veide 509 gram.

Imperata cylindrica 'Red Baron'

2011-09-15T21:17:00.000+02:00

På norsk skal den hete "Japansk blodgress". Wikipedia sier at den kan bli opptil 3 meter, men det er nok i Sør Asia og ikke her hos oss. Den skal visstnok være et ugress som sprer seg med utløpere. Det kommer heller ikke til å være et problem på Eidsvoll. Her er det heller spørsmål om den overlever ute i det hele tatt.

Da denne ankom hagesentret i våres, var den tre tørre strå som var klippet ned til 4 cm. Den så død ut, og den var søkk våt. Vi satte den til tørk i et varmt rom og etter et par uker begynte det sånn smått å komme liv i pottene. Den vokste ikke fort og gresset var lys grønt. Det var naturlig nok ikke mange som lot seg friste.

Nå har den lagt på seg og fått riktig farge. Den skal få bo frostfritt denne vinteren, men så skal den deles og testes. Hvis jeg planter den på flere forskjellige steder i hagen vil jeg om noen år kunne si hva den tåler, eller kanskje snarere hva den ikke tåler.

Hjemme igjen

2011-09-11T20:20:00.008+02:00

Da var studieturen til London blitt historie. Nå har jeg sovet ut, fått orden på magen og kjenner at forkjølelsen kommer krypende. Jeg var utrolig heldig som rakk hjem. Jeg var vel den siste i klassen som ble smittet.

Tenk at jeg har vært på alle disse stedene som jeg har sett så mange bilder av. Jeg kjente meg igjen, men opplevelsen, stemningen og helheten kan ikke formidles med bilder.

Lin rådet meg til å ta mange bilder. Ja, selvfølgelig skal jeg ta bilder, sa jeg. Jo, men ta bilder selv om du tror at det ikke er noe å ta bilde av, sa Lin. Hun hadde rett. Jeg har tatt mer enn 500 bilder, og de er så godt som bare av planter.
Vi reiste mye med T-banen. Allerede på flyplassen fikk vi kjøpt oss Oystercard. Det var utrolig kjekt. Det var bare å legge det på leseren og vips gikk portene opp. Det var enkelt å fylle på med mer penger når det nærmet seg tomt, og vi fikk refundert det vi hadde tilovers når vi leverte inn kortet på flyplassen. Veldig kjekt system.
Jeg har ingen bilder fra hotellet. Å ta bilde under frokosten ville vært litt ufint, da er alle så trøtte, men rommet og lobbyen hadde latt seg fotografere. Og skiltet som sa at heisen var i ustand.

På denne pub'en i Surbiton spiste vi fish-and-chips. Til slutt greide vi også å finne ut hvem som hadde glemt å betale for maten sin.

Jeg kunne godt ha tatt noen bilder av livet i London. Vi så en del kjente bygninger på turen. Særlig da jeg gikk meg bort fikk jeg sett mange områder jeg ellers ikke ville ha kommet til. Og trafikken som kjørte feil vei. Jeg vennet meg aldri til det.

Men det var en studietur, og jeg har tross alt 500 bilder av planter og hager. Det kribler fortsatt i magen når jeg tenker på at jeg har vært i London. Jeg har vært i Kew...og Sissinghurst...og Pains Hill...og Wisley...og Hampton Court. Jeg vet at jeg er heldig, svineaktig heldig.

Hampton Court

2011-09-11T12:06:00.007+02:00

Hotellets gjestenett var nede fredag kveld, derfor kommer dette innlegget nå. Hampton Court var siste hagen vi besøkte på turen i England. "Hage" er liksom helt feil ord, men jeg kommer ikke på noe bedre akkurat nå. Det er et kjempe palass, med et tilsvarende kjempeanlegg rundt. Deler av anlegget må man betale inngangspenger for å komme inn, men store deler var faktisk åpent for alle. Det er mulig å betale for bare hage dersom man ikke ønsker å se slottet. Vi hadde guide, og i denne type hage er det en fordel.

Jeg hadde lest meg opp før vi reiste og regnet meg for godt forberedt. Derfor hadde jeg også gjort meg opp meninger om stedet på forhånd. De var omtrendt sånn: "Et viktig reisemål med tanke på pensum, men utenfor mitt interessefelt." Heldigvis er det lov til å skifte mening, og heldigvis er det lov å utvide interessefeltet sitt.

Det var vanskelig å fotografere. Forholdene ble så store at bildene bare så rotete ut. Dette er fra en av de "små og intime" avdelingene. Stikkord for hele anlegget var symmetri, lange linjer og "focal point". (Hva heter forresten det på norsk? Blikkfang kan være så mye annet også.)

Dette var de forklipte buskers land. Når man var ferdig var det bare å begynne fra begynnelsen igjen. Et arbeidsintensivt anlegg med andre ord. Guiden vår fortalte at målet var å sette hagen tilbake til slik den en gang hadde vært. Dersom alle de foreslåtte endringene ble vedtatt vurderte han å søke om tidligpensjon. Den gangen hadde man mer enn nok av arbeidsfolk og de var billige. Nå har vi maskiner til å hjelpe oss, men arbeidet skal gjøres og denne type hage spiser gartnere.

På Hampton hadde de orden på plenene sine. Først kjørte en rotorklipper som tok halvparten av lengden og samlet opp løv. Så kom en sylinderklipper etter. Den klipte gresset til riktig høyde og hadde en valse som la det i riktig retning slik at det ble striper.

De hadde en løvtunnel...

...og det lengste staudebedet i verden. Dette bildet er tatt fra midten, og allikevel greide jeg ikke få tatt et bilde som viste enden.

Painshill og Wisley

2011-09-08T23:01:00.001+02:00

I dag har vi besøkt Painshill og Wisley. Jada, du leser rett. To kjempestore parker som hver for seg krever mange dager. Når vi i tillegg skal bruke tid på å lete etter busser som ikke går og vente på taxier som ikke kommer når de skal... Håper evalueringsskjemaet har store bokser til å fylle inn i, og håper jeg klarer å oppføre meg som folk fram til det. Spontanitet er bra, men noen ganger hadde det vært fint om jeg kunne tenke før jeg snakket.

Jeg burde kanskje satt meg ned i Painshills melankolske skog sammen med Østen. Der kunne vi ha sittet sammen og tenkt på alt som var trist siden Adam.

Eller kanskje ikke med Østen, når jeg tenker meg om. Han snakker jo hele tiden. Og når han ikke snakker så ler han.

Det er mulig at Tori begynner å bli sliten. Hun oppfører seg av og til litt rart. Vi er litt bekymret for henne.

Nå må jeg forte meg å si at Painshill hadde mer å by på enn rare lærere. Det er en enorm landskapspark. Den ble anlagt ca 1750 av en Hamilton. Han hadde vært to turer til Roma og lært hva som var mote i hageverdenen. Blomsterbed og kunstferdige anlegg var ut. Nå skulle alt se naturlig ut. Det paradoksale var selvfølgelig at selv om hagen så naturlig ut, ja så var den ikke det. Den var anlagt og planlagt ned i de små detaljer. Det fikk vi demonstrert til fulle. Guiden sa: "Now you can turn, and you are supposed to say AHH." Og det gjorde vi, alle sammen, helt spontant.

For der lå det plutselig et lite tempel, og når vi kom bort dit var det en fantastisk utsikt over en sjø. Naturlig? Neida, langt ifra. Gravd ut for hånd. Hjelpes meg.Vi vandret ut og inn av skogen og fikk stadig nye overraskelser.Det var Kinesiske broer, tyrkisk beduinleir, kunstige grotter. Det må ha kostet flesk, og mere til.
I Wisley valgte jeg Cottage Garden avdelingen. Jeg har en stund vært på utkikk etter gode samplantinger. Disse bedene var alt jeg rakk på den tilmålte tiden. Gjett om jeg var glad for at jeg hadde handlet fra meg i fred og ro i går.
Ingvild lurte på hva jeg kom til å gjøre med alle bildene mine. Det er et godt spørsmål...

...særlig denne læreren her. Hva i all verden skal jeg ham.

Fridag

2011-09-07T20:46:00.010+02:00

Da studieturen ble planlagt fikk vi studentene komme med noen ønsker. Et av dem var å forlenge turen med en dag slik at vi fikk en fridag. Den har vi hatt i dag.

Snille Lin hadde mange gode råd før jeg reiste hit. Ett av dem var at jeg burde spare pengene mine når jeg var på Kew og heller bruke dem når jeg kom til Wisley. Det var en vanskelig øvelse, det var så mye fint på Kew.

Noe annet hun sa var at det fint går å bruke både en og to dager på Wisley. Jeg sjekket litt nøyere i det offisielle programmet vårt og oppdaget av det var satt av, skrekk, 2,5 time. Det må være skrivefeil, men neida, "Denne parken får dere kun en smakebit av." Jeg slo opp på Google Earth sitt satelittbilde og selv jeg skjønte at her måtte noe drastisk gjøres. Fridag meg både hit og dit. Den måtte ofres.

I følge Wisley sine hjemmesider lønner det seg å ta tog til Woking. Guilford er nærmere, men der er det ikke buss/taxi fasiliteter. Det hørtes så greit ut, så vi bare spurte oss fram, den ene bussjåføren etter den andre. Alle var så velvillig, og alle sa det samme. Dere kan ikke ta taxi, det er k-j-e-m-p-e langt. Det går buss, men ingen greide å komme opp med rutenummer eller avgangstid. Det var da jeg kom på at snille Lin har vært her før. En sms, og vips satt vi i en taxi, og skulle du sett, ikke var det langt, og ikke ble det dyrt.

Sissinghurst

2011-09-06T22:18:00.011+02:00

Nå vet jeg at "Travelcard" og "Ticket" ikke er det samme. Det var en smule ampert før kontrolløren og jeg ble enige. Så forsøkte jeg å gå på i feil ende av toget, det var heller ingen suksess. Om jeg har hatt en dårlig dag? Overhodet ikke, den bare snublet litt i starten.

Brosjyren beskriver Sissinghurst som "A garden, in a ruin, in a farm". Hagen er delt opp i mange rom. Selv om den egentlig ikke er veldig stor, er det kilometer med murer og hekker der. Alle bed er rammet inn av buksbom. Bildet er tatt fra toppen av tårnet. Jeg skjønner bare ikke hvordan noen kunne komme på å lage seg et arbeidsværelse i tårnet på en ruin. Det var tydeligvis ingen ting i veien med ekteparet Vita Sackville-West og Harold Nicolson's evne til å finne løsninger vi andre ikke hadde kommet på.

Denne delen av hagen er kanskje den mest kjente, "Den hvite hagen".

Legg merke til hekken ut mot frukthagen. Det er en ting å bestemme seg for en real barlindhekk. Men å sette opp to...

Ja, misforstå ikke...det var vilt vakkert...men jeg hadde bare aldri kommet på å gjøre det.

I enden sto det en statue. Jeg husker ikke av hva og det er ikke så viktig heller. Det viktige var at når du vandret i hagen og plutselig kom til åpningen i muren ble du nesten sugd inn i tunnelen. Det var umulig å ikke gå innover for å se hva som sto der borte.

Her var det enda en sånn forhekset åpning. Det var utrolig fasinerende hvordan øyet ble trukket akkurat til riktig sted.

Ja, også var det det der med prydgress...

Den rosa blomsten er en Tritonia squalida.Det røde gresset heter Imperata sylindrica 'Red Baron', det sorte; Ophiopogon planiscapus 'Nigrescens' og det hvite? Ikke spør så ekkelt da.

Kew garden

2011-09-05T22:35:00.012+02:00

Denne rare klossen skal forestille det man kan se inne i en celle. Det var liksom helt opplagt når bare guiden hadde sagt det. Denne hagen var Kew's bidrag til Chelsea Flower Show og vant sølvmedalje. Bjørkene hadde de hvitest stammer jeg noen gang kan huske å ha sett. Jeg er helt sikker på at de vaskes med skrubb og såpe hver eneste dag.

Rundt og inni klossen var det spenstige samplantinger av stauder, sommerblomster og prydgress. De så ut til å leve i fred og fordragelighet, men hva vet vel jeg?

Gartnerene i Kew gjør mer enn å klippe gress. De får til og med lov til å bade på jobb. Jeg er ikke helt sikker på hva hun gjorde uti der, men det var steiner i bøtta og jeg tror at hun bygde opp under noen av plantene slik at de kom opp til overflaten.

Hvis jeg fikk så vakker jobb skulle jeg også hoppa uti der.

Jeg vet at prydgress er inn. Veldig inn faktisk. Det vet de i Kew også. Det var gress i alle samplantinger. Det er det forsåvidt hjemme hos meg også, bare at det er en liten u- foran gress.
Dette er den ene halvparten av et kjempebed med bare prydgress. Jeg ble aldeles satt ut.

Dette er Stipa ichu, jeg vet ikke om det er herdig hos oss. Det vaier veldig vakkert når det blåser. Det gjorde det, og i morgen skal jeg ha på jakke.

2011-09-05T09:11:00.003+02:00

Vi bor bra det er bare et bitte lite problem...

...som sikkert lar seg løse hvis jeg får strøm til PC'en. jeg er nemlig øyeblikkelig tom.

Med eller uten PC?

2011-09-04T09:40:00.006+02:00

Skal jeg eller skal jeg ikke ta med PC'en? Uten PC får jeg ikke blogget, men selv om min PC er bærbar, har den en vekt som gjør den bare måtelig bærbar om du forstår. Dessuten hvor mye mer blomsterløk kan jeg ikke få med hjem hvis jeg ikke har PC? Hvis den blir borte...jeg har ikke backup på alle bildene mine. Sent i går tok jeg avgjørelsen og satte sekken bort.

Men det var det der med bloggen. Jeg har jo lovet skolen å skrive blogg fra turen. Det blir liksom ikke helt det samme å legge det ut som et referat i etterkant. Nei jeg tar den med...eller...

Nå sitter jeg på Gardermoen, har sjekket inn, har levert baggasje, har passert sikkerhetskontrollen, har tisset. Jeg har til og med sjekket OSL sin reklame om gratis trådløst nett. Det virker. Nå skal jeg pr. definisjon være på vei mot London, og jeg har PC med.

Beskjed til tyver og forsikringsselskap: Det er bare jeg som reiser, høvdingen og resten av familien er hjemme og passer huset.

London neste

2011-09-02T10:11:00.001+02:00

Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve det, men nå kan jeg si: "Jeg må til London en tur!" "Må" er fordi det er en studietur, og den er obligatorisk. (Jeg tror i alle fall det. Det er det jeg har sagt hjemme.) Vi skal på guidet tur til Kew, Sissinghurst, Painshill, Wisley Gardens og Hampton Court. Dessuten har vi en åpen dag vi kan fylle ut selv. Noen som har gode forslag til en liten privathage i rimelig avstand til London? Irriterende at man ikke kan ta med planter fra England til Norge. Finnes det planteskoler som utsteder sertifikat der og da? Eller er det sånn at man må komme tilbake og hente plantene etter noen dager? Det går jo ikke så stramt som programmet er.

Savner

2011-08-31T09:01:00.004+02:00

Jeg visste ikke at ekorn kunne bli så tamme og jeg hadde heller ikke tenkt over at det var så hyggelig å ha dyr i hagen. Har hørt om rådyr og harer, men da mest om hvilke skader de gjør. Vår "Spipp" gjorde ikke annen skade enn at han plantet solsikker på steder jeg ikke hadde ment å ha dem.

Nå har han sluttet å komme til oss. Vi håper i det lengste på at han gikk lei av solsikker og kom på at det finnes mat uti skogen også. Jeg kan ikke for det, jeg savner ham. Det er en traffikert vei bak huset vårt, men det vil vi helst ikke tenke på.

Helt sykt

2011-08-26T10:49:00.004+02:00

Utpå vinteren en gang skal vi ha om plantevern. På Vea er det eget fag. Fag med eksamen. Eksamen med karakterer. Under alle andre omstendigheter ville jeg ha vært skrekkslagen allerede på dette tidspunktet. Nå viser det seg at vi skal ha Ada i plantevern, og Ada er så trygg og rolig og det smitter. Hun trenger ikke engang si at det kommer til å gå bra, det synes på henne. Hun nærmest oser tillit, og jeg skulle ønske hun kunne være i klasserommet under eksamen. Jeg innbiller meg at hennes blotte nærvær ville få alt jeg kan ut på papiret.

Nok en gang brukte vi skolens park som lærebok. Her er et utvalg av hva jeg fant:

En sopp jeg ikke husker navnet på.Finner det i notatene når jeg pakker opp.

Haglskuddssyke. Jeg har lenge levet med misforståelsen om at detts skyltes en skade fra en haglskur. At bladene ble skadet i en haglskur da bladene var unge. Jeg fikk vranglæren fra en som hadde fått det å vite pr. telefon og jeg har ingen problem med å skjønne hvordan det oppsto. Vel, det er ingen skam å bli klokere, men jeg gremmer meg over å vite at jeg med skråsikkerhet har levert forklaringen videre til mange.

Dette er et kjent syn både på epler og kirsebær. Akkurat denne kalte Ada Gulmonilia. Det finnes en Gråmonilia også.

Spørsmålet nærmest henger i lufta. Hva gjør vi så med det? Det skal vi komme tilbake til i faget plantevern, utpå vinteren.

Plantekjennskap

2011-08-25T06:41:00.000+02:00

Jeg ble veldig overrasket over litteraturlista til Park- og hagedrift. Den var kort, og de to øvereste punktene var bærbar PC og godt kamera. Nå ser jeg poenget. I faget plantekjennskap er skolens uteområder den viktigste "læreboka". Det sier seg egentlig selv, vi skal kjenne plantene, ikke bare kunne navnene på dem.

Eleagnus communtata - Sølvbusk

Teppebed på Sveinhauggård - andre arbeidsdag

2011-08-23T20:39:00.008+02:00

Vel var det mye med 11 gartnere, men det ble ikke bedre plass da det dukket opp tre lærere som også ville mene noe. Det viste seg at vi nok hadde trukket "gjøre som vi vil" litt vel langt. Dessuten hadde vårt kvadratiske bed blitt rektangulært i løpet av natten. Vi, som trodde vi snart var ferdig, var mer eller mindre tilbake til start.Neida, så galt var det ikke. Vi fikk en varebil til full av planter. Det ble hentet noen hengerlass til med jord, og allerede før lunsj hadde vi blitt relativt enige om en plan.
Denne karen har fulgt oss gjennom hele prosessen. Han kom til stadighet med innspill som alle hørte, men ingen tok på alvor. Skyggene var blitt lange før vi ble ferdige, men resultatet ble bra. Vi kunne ønsket oss planter av bedre kvalitet og hvis vi hadde hatt bedre tid skulle vi ha...det er heldigvis alltid rom for forbedreinger, men legg merke til gresskanten. Den er skåret og den er helt som den skal.
Fikk du lyst til å se bedet vårt? Det skal være hagehistorisk marked på Sveinhaug 3.-4. september. Da skal det skje mye i hagen der.

Teppebed på Sveinhaug gård

2011-08-22T23:24:00.000+02:00

Vi har fått en praktisk oppgave. Vi er blitt skitne på henda og ikke minst vi har målt opp et kvadrat på 5x5 meter. Jeg er helt sikker på at det er rette vinkler i alle hjørner og at "vårt" bed er riktig. Når det nå viser seg at det ikke stemmer med de andre så skyldes det at det er de andre bedene som er feil. Det er jeg helt sikker på.Oppgaven går ut på å lage et teppebed. Vi fikk utdelt vårt kvadrat og en varebil full av planter. Elleve gartnere på 25 kvm er i meste laget, men vi er ikke blitt uvenner...ikke ennå.
Teppebed er ofte runde og helt symetriske, men siden vi fikk gjøre akkurat som vi ville ... ja så gjorde vi det.

Skolestart

2011-08-22T16:34:00.004+02:00

Det var en mørk og stormfull natt. Etter det jeg har lært skal leseren nå forvente at det kommer en skummel og kanskje også trist historie. Søndag, langt utpå dagen, kom jeg på at jeg leverte fra meg husnøkkelen før sommerferien. Etter litt sms'er og sånt ble jeg beroliget med at det ordnet seg. I verdens regnvær tok jeg meg inn i administrasjonsbygningen sent søndag kveld. Jeg hadde lettere panikk i noen minutter, lista over studenter så ut til å være alfabetisk, men uten meg. Så var jeg der likevel og hadde fått rom nr. 24. Men, men ... Det kan se ut til at tiden i "Øvre Lærerbolig" er over for godt. Nå skal jeg altså bo i "Kantinebygget" hele dette skoleåret.
Om dette er en skummel og trist historie vet jeg jo ikke ennå, men faren for at det kan komme til å gå bra er absolutt til stede. Jeg sov i alle fall riktig godt i natt, og i dag er det nesten sommervær.

Detaljer i drivhuset.

2011-08-18T08:57:00.012+02:00

Det hender at jeg får sjansen til å si hva jeg mener er viktig i et drivhus. Da har jeg alltid prioriteringslista klar. Den er slik:

Solseng eller kurvstol.

Hos meg kommer sola over tretoppene i slutten av januar. Selv om det er -25 grader ute, blir det +15 inne så fort sola kommer fram. Da er det så deilig å sette seg ned der inne. Jeg er verdensmester i fortregning. Selv om jeg må måke meg vei gjennom snøen for å komme ut i drivhuset, kan jeg glatt innbille meg at det er sommer når jeg sitter der inne.

Automatisk lukeåpner.

Jo større drivhuset er desto lengre tid tar det å varme opp. Små drivhus drivhus derimot blir fort varme og plutselig er det for varmt. Lukeåpneren er en kolbe med voks inni. Voksen utvider seg og presser et stempel opp. Den tåler ikke frost. Jeg har sjekket.

Innlagt strøm.
Det koster litt å få lagt inn strøm, men det må man ha i et drivhus. Det er ganske enkel matematikk: En liten vifteoven som frostvakt 14 dager før og etter sommeren. Det betyr at du har forkortet vinteren med en hel måned. Det er en billig sydentur spør du meg.

Innlagt vann.
Vi har valgt å ha sommervann i drivhuset. Da la vi bare en vannslange i samme grøfta som strømmen. Vi åpner den i begge ender på høsten. Et stykke utpå våren tiner den. Vinters tid trenger jeg ikke så mye vann derute og da fyller jeg bare en vanntønne. Den tønna er grei å løse opp gjødsel i og vannet får riktig temperatur også. Min er på 80 liter.

Heller på gulvet
Det er selvfølgelig en smakssak, men jeg liker å kunne flytte rundt på inventaret. Det er lett å holde det rent også.

Hyller
Da jeg bestilte nedfellbare hylleknekter misforsto jeg slik at det kom 3 ganger så mange som jeg hadde ment. Alle er i bruk. Hjemmesnekrede hylleplater fungerer aldeles utmerket. Har planer om å male dem også, men de er jo i bruk hele tiden...

Mange festepunkt.
Det skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg før jeg monterte huset. De beste festepunktene får man ved å tre ned flere bolter i profilene enn det som er nødvendig for monteringen. Disse kan siden enkelt flyttes til ønsket høyde. (Bolten helt til venstre.) Det er mulig å sette inn etterpå også, men det er litt pjukel å få dem til å sitte og de detter ut når de skal justeres i høyde. (Bolt nr. 2 fra venstre.) Jeg anbefaler 1-2 ekstra i hver profil. Da har man mange fleksible fester. Jeg klipper av en bit patentbånd, to hull, som jeg fester ... nei dette ble for kronglete...kom innom en dag så skal jeg vise deg hvordan. Det er veldig enkelt og kjempebillig. De to til høyre er for å feste bobleplast og småting.

Undervanningsbrett
Planter i små potter må ha tilgang til vann hele tiden. Du greier aldri å vanne nok på varme dager. Jeg bruker helt vanlige Vefibrett, en isoporplate og en fiberduk. Isoporen flyter opp og duken henger ned i vannet. Fungerer perfekt.

Kasse til potter og jord.
Jeg er litt rotete av meg, så pottene har lett for å bli slengende rundt og det er det ikke plass til i et drivhus. Denne vedkassa er dypt savnet innomhus og jeg har sagt at den kommer inn så fort noen har snekret en ny jeg kan ha ute.

Husket jeg å nevne solseng? Kombinasjonen solseng/druer er virkelig å anbefale.

Legg merke til drueklasen rett over puta. Min vinstokk er plantet slik at røttene er utenfor og selve planten innenfor. Det er enklest å få til om man gjør det når drivhuset settes opp.

Hagevandring for dem som ikke kunne komme

2011-08-16T06:48:00.001+02:00

Moseplassen har oppfordret til å legge ut en hagevandring for dem som ikke kunne komme. Pentax og jeg tok en runde i regnværet nå i morges. Velkommen til meg:

Takk for besøket!

Hvilepuls - snart

2011-08-14T21:37:00.007+02:00

Jeg hadde hvilepuls da jeg meldte min hage på arrangementet "1000 åpne hager". Jeg har hatt helt lave skuldre hele sommeren. Siste uka var markert i familiens kalender med "Mamma står på hodet i hagen", men det har vært en riktig bedagelig uke. Ambisjonsnivået mitt har vært lavt. Veldig lavt, jeg har hele tiden sagt at hagen skal være som den er. Det er hageglede jeg skal vise bort. Jeg koste meg med søndagsavis og kaffe på trappa. Ingen panikk her nei, dette er bare hyggelig. Dessuten, det kommer bare to, for ingen flere har bedt om veibeskrivelse og det er ikke så lett å finne fram hit.

Så svingte det en fremmed bil inn på gården, og alle fornuftige tanker var som blåst på sjøen. Jeg måtte nesten dyttes ned til parkeringsplassen. Bena ville ikke bære, det suste i ørene, jeg ble svimmel og stemmen ble borte. Den eneste klare tanken var: "Hjelp de tror det er en visningshage."

Det rant biler inn på tunet men etterhvert kjente jeg at skrekken slapp litt taket. Det var jo hagefolk som kom, og hagefolk liker å prate om hage. Det gjør tilfeldigvis jeg også, og praten gikk riktig så lett. Planter og grønnsaker byttet eier og det ble litt hektisk, jeg rakk ikke hilse på alle, likevel smilte alle og så fornøyde ut. Selv værgudene var på vår side. Det kom noen drypp, men jeg rakk ikke skifte til regntøy før det var over igjen.

Så svingte høvdingen vaffelrøra og snart kommer jeg til å ha hvilepuls igjen.

Velkommen til meg

2011-08-09T07:44:00.000+02:00

På søndag (14. august) holder jeg åpen hage. Da håper jeg at mange kommer. Jeg selger kaffe og vafler i drivhuset. (Og litt småplanter) Slik finner du fram til meg:

Søk på "Holsletta, Eidsvoll" i Google kart. Jeg bor på østsiden av veien og er den eneste med drivhus.

Trenger du en bedre veibeskrivelse kan du sende meg en mail på mari_braekkan ( krøllalfa ) yahoo.no Hvis du har kjørt deg bort kan du ringe meg på 90 54 71 26 eller 63 96 49 02

Ingen store prosjekter i år

2011-08-06T07:45:00.001+02:00

I år skal jeg bare luke og kose meg i hagen. Ingen nye prosjekt, ingen store endringer.

Så dukket disse hekkplantene opp. De må stå mellom søtmispelhekken til venstre og grana til høyre.

Beddet i framkant må fjernes.

Og vips så har jeg et relativt stort prosjekt som bør avsluttes før åpen hage den 14. august.

Krakk

2011-08-02T07:34:00.000+02:00

I våres var jeg på Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, sammen med klassen. Vi besøkte også kårboligen som ligger like ved. Jeg husker ikke hvem som hadde bodd på kår der og selve huset som var i sveitserstil er revet. Av alle ting var den gamle pipa beholdt. Huset som står der nå er et helt typisk 1970 tallshus. Hvis man vet hva man skal se etter kan man finne den gamle hagen. Jeg visste ikke hva jeg skulle se etter. Jeg syntes bare at det så malplassert og forfallent ut. Vi hadde heldigvis en god guide.

Jeg fikk sansen for disse krakkene. Det var to stykker, og sammen dannet de en sirkel rundt et bord av noe som kan ha vært en møllestein. Krakkene var laget av skifer, og så veldig gamle ut. Om de var fra Bjørnsons tid vet jeg ikke. Det var regnvær den dagen vi var der og det fristet overhode ikke å prøvesitte. Dessuten var de ganske rette i ryggen, så det var ikke et sted å sitte lenge. Men kule var de.

Er man sulten nok...

2011-07-29T07:31:00.001+02:00

...spiser man av matmors hånd selv om det lukter rart og er skummelt. Når det har gått bra noen ganger er det ikke så skummelt likevel.

Nybrott

2011-07-26T07:18:00.000+02:00

Da vi kjøpte småbruket her var åkerlappen brukt til kornproduksjon. Så ble jordet lagt om til beitemark og ikke veldig godt vedlikeholdt. Nå ønsker vi å produsere grønnsaker for salg. Min første tanke var å bruke alle sju målene. Heldigvis hadde agronomsønnen bedre innsikt i hva det ville kreve. Vi driver nemlig håndtverk. Sett bort fra vår tohjulstraktor som har jordfreser, skjer alt med greip og spade. Når kveka har fått spre seg uten konkurranse blir det mildt sagt en utfordring å ta i bruk ny mark.

Håpløst prosjekt? Kanskje det, men hvis jeg legger lista på riktig sted... Kamplysten er det ingenting å si på. Planen er å ta det bit for bit, bokstavlig talt. Nybrott har aldri vært lett, men metoden som fungerer for meg er følgende: Først snauklipper jeg området med ljå. Så ruter jeg opp stykket med kantskjæreren. Rutene lager jeg akkurat så store som greipa mi. Det er en "damegreip". Torvbiten jeg løfter opp blir ikke tyngre enn at jeg greit nok kan riste jorda av. Røttene kjøres bort i en "dametrillebår". Det er dette som gjør det overkommelig. Jeg må gå dobbelt så mange ganger, men jeg orker også å holde på mer enn dobbelt så lenge. Men hvorfor jobbe lenge? Jeg tar heller noen ruter hver dag. Med disse "rutene" mine blir det også veldig lett å måle hvor mye jeg har gjort, og det er veldig motiverende.

År for år utvider jeg kjøkkenhagen og har som mål å dyrke opp...litt mer.

Gubben og gamla

2011-07-19T07:46:00.005+02:00

Når høvdingen hadde sovet en hel natt, og jeg hadde moderert hvor langt "derfra til dit" var, ja da var "sit-down" aksjonen fjern historie.

Vi bevæpnet oss med spader og spett. Magnolia har grunnt rotsystem, nå er den saken avklart. Det fantes ikke en rot som gikk nedover, alt ut til sidene i en dybde av 4,5 cm. Historien fra Gøteborg om et magnoliatre som døde på grunn av traktorkjøring, er nok sann likevel.

En helt annen ting var at det fantes ikke jord lenger ned enn 4,5 cm. Under magnoliaen var det rett og slett sand. Tørr sand til og med. Hvordan er det mulig med det været vi har hatt i sommer? Vi vippet treet fra side til side og trakk en pressening under rotklumpen. Det minnet mistenkelig om gubben og gamla som lå og dro...

Etter det var det faktisk easy business. På sin nye plass ser treet mye større ut. Hvordan kunne det få plass foran trappa?

Nå er jeg glad for hver dråpe regn som kommer. Etter å ha laget så mye styr er det helt greit om det overlever.

Flyttesjau

2011-07-18T05:50:00.001+02:00

Jeg trodde at magnolia, det var eksotisk det. Helt til jeg hadde skaffet meg min egen. Den fikk den luneste plassen og den ble plassert et sted jeg kunne se den hver dag. Joda, vel og bra. Første året blomstret den ikke. Nei, det var heller ikke å vente, det var da noe eksotisk jeg ventet på. Så kom det knopper og forventningen var stor. Jeg studerte knoppene hver dag fra september til juni. Så blomstret den. Og så blomstret den av. Det hele var overstått på fire dager. Ja, ja den er jo ung, det er et lite tre...Det er bare at det er ikke et lite tre, det er blitt en stor busk, den er i veien og den er ikke eksotisk i det hele tatt. Den er bare kjedelig. Jeg ser den hver dag og den blomstrer fire dager. Det betyr at det i løpet av et år er det 361 dager med kjedelig busk. Den har bare ikke gjort seg fortjent til plassen. Nå skal den flyttes.

Høvdingen ble satt på oppdraget. På den nye plassen sto det en gammel gullris. Tenk at den har jeg betalt penger for en gang i tiden. "Kan du ikke selge den da?", "Nei det er ugress.", "Hvis den er i salg i hagesenter må du da kunne gi den bort i det minste." "Nei det er ugress." Nok om det. Det viste seg at vi hadde større uenigheter foran oss. Når gullriset var borte forklarte jeg hvordan magnolia vokser. Den har grunt rotsystem som er like bredt som krona, og vi må ha med alt, herfra til dit. "Da må du ha gravemaskin" sa han, og satte seg demonstrativt på trappa. Det så ut som en "sit-down" aksjon. Etter det ble det ikke flyttet på så mye som en spade. Alt ble stående til dagen etter. Og det sier mye, for det er et viktig prinsipp hos oss; all redskap skal ryddes på plass før vi avslutter dagen.

Spipp

2011-07-16T07:35:00.001+02:00

Ekornet vårt begynner å bli riktig husvarm. Vi kaller ham Spipp. Husets gutter sier at det er fra en eller annen tegneserie, de har sikkert rett.

Det er fortsatt litt skummelt å spise av hånda, men jeg mistenker at det er et spørsmål om tid.

Jeg har tidligere fortalt at han har sådd solsikker. Det kommer opp grupper på 5 i alle bed. Nå tar han rollen som gartner mer alvorlig. Når jeg graver sitter han ringside og sjekker at hullet blir dypt nok, roser skal som kjent et stykke ned i jorda.

Valgets kval

2011-07-14T07:34:00.000+02:00

I februar sådde jeg to pakker med georginefrø. Det var sommergeorginer og fargemix.

Jeg har ikke helt forstått forskjellen på de som kalles sommergeoginer og de andre. De kalles da ikke vintergeorginer i alle fall.

Min plan var å velge ut en som hadde kompakt vekst og god farge, og overvintre den. Jeg gjorde meg knallhard og reduserte antallet betraktelig da jeg plantet ut. Det ble 14 stykker. Jeg er overbevist om at resten fikk gode hjem, så den økten var i grunnen overkommelig.

Nå skal jeg bare finne den fineste, og kaste resten til høsten. Det kan vise seg å bli vanskeligere enn jeg trodde. En er sitrongul og selv om den er fin både i vekst og farge passer den ikke her. Da er det bare 13 igjen.

Av de som har sprunget ut er alle fine på sin måte. Jeg velger meg ny favoritt hver dag.

En skummel tanke har sånn smått begynt å forme seg; tenk om den jeg velger ikke klarer vinteren? Kanskje "den" beste burde bli til "de" beste, for sikkerhetsskyld? Dessuten ser jeg at de setter frø...

...det kan se ut til at det blir en "god del" georginer her neste vår.

Satans

2011-07-11T08:20:00.001+02:00

Neida, jeg har ikke lagt om språkbruken. Det er altså navnet på en Azalea. I hele sommer har den stått i hagesenteret sammen med Rhododendronene. Veldig anonym og uten å rope på noen. Jeg hadde en Azalea i den forrige hagen min og vet at den er veldig fin. Jeg har vist den fram til kunder jeg tror ville ta godt vare på den, men den står der ennå.

Det kan hende navet er avskrekkende, eller kanskje er det prisen. Jeg har vurdert hvor ofte jeg kan greie å spise havregrøt, men foreløpig er den ikke blitt min. Kanskje hvis den kommer på tilbud...

Trist

2011-07-09T06:58:00.001+02:00

I dag må jeg fortelle noe trist:

Gartner Olsen legger ned.

Gartneriet har en lang historie. Det er over hundre år siden Olsen startet. Det må ha vært oldefaren til dagens eier. (Hun er da så ung - omtrendt som meg.) I utgangspunktet tror jeg de drev mest med produksjon til angrosalg. Jeg oppdaget dem da Hagegal hadde treff der. Tenk å få gå inn til sommeren, mens vinteren ulte utenfor. En periode gikk snarveien til alle steder innom Gartner Olsen på Dal. Jeg bare måtte innom å kjenne drivhuslukt og grønt. For skams skyld kjøpte jeg en pakke servietter eller stearinlys sånn annenhver gang.

De siste tre sesongene har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på laget. Det er en familiebedrift og de er av det inkluderende slaget. Enda så kort tid jeg har jobbet der, ja så føler jeg at jeg er blitt litt "Olsen" jeg også.

Nå er jeg ferdig med å telle varer i hagesenteret, noen har startet demontering av lampene. Jeg hørte en vinkelsliper i et av de tomme drivhusene. Kort sagt; nå er det over. I dag står det annonse i avisa:

Opphørssalg starter mandag 11. juli kl. 10.00

Det er ikke meningen å støte noen, men jeg syntes nesten det kunne stått under dødsannonsene. Men altså, mandag morgen skal jeg gå på jobb, klistre opp det peneste smilet jeg kan finne og alle kunder skal få den beste servicen jeg kan fremskaffe. Men uff, som jeg gruer meg til å se gribbene dra avgårde med alle plantene jeg har puslet med og passet på i sommer.

Forelsket

2011-07-07T06:46:00.001+02:00

Noen ganger forelsker man seg. Det kan skje ved første øyekast. Eller det kan være at man oppdager nye sider man ikke hadde lagt merke til. Min store forelskelse på plantefronten ser du midt i bildet her. Ser du den ikke? Tenkte nesten det.

Sommeren 2008 var familien på tur til Göteborg. Høvdingen med sønner var trygt plassert ute i skjærgården i hver sin kajakk. Jeg hadde to hele dager til å se så mye hage jeg bare ville.

Jeg var selvfølgelig en dag i Göteborgs botaniska trädgård. Jeg har vært der før, men dit kan man trygt gå flere ganger. Så hadde jeg en dag i Trädgårdsföreningens hage. Der er det inngangsbillett, den enorme sum av kr.20.-. God kaffe og dokø har de også.

Og de har roseutstilling. Jeg er egentlig ikke spesielt opptatt av roser, men siden jeg hadde god tid og ikke behøvde å prioritere, ja så tok jeg turen om utstillingen. Det var da jeg forelsket meg. Noen roser roper så høyt at du bare må se dem, men "min" rose er veldig beskjeden. Den roper ikke i det hele tatt. Jeg har lest meg til at den faktisk ikke har blomster. Det er bare omdannede begerblad som fyller den. Ingen støvbærere og ingen mulighet til frøformering. Den må rett og slett vegetativt formeres med stiklinger eller poding. Skal den overleve og føres videre er det altså opp til oss mennesker å hjelpe den.

Nå er jeg blitt den lykkelige eier av en Rosa viridiflora. Den kalles også Den grønne rose. I følge Auke hos Hesleberg er den mer spesiell enn fin. Tenk å snakke sånn om verdens vakreste rose.

Klematisveps

2011-07-02T09:00:00.000+02:00

I år er clematisen min finere enn den har vært noen gang. Jeg tror det er en "President" men jeg er ikke sikker for den hadde ingen merkelapp da jeg fikk den i en gruppe.

En av dagene oppdaget jeg små sorte prikker på klematisbladene. Når jeg så bedre etter var det ikke prikker, men bæsj - æsj.

Litt høyere opp var det et blad med en merkelig fasong...

...og på undersiden satt fetteren til den "Lille-larven-aldri-mett". Den var ikke fullt så sjarmerende, men likevel. Den kommer til å spise seg god og mett, slippe seg ned og grave seg ned i jorda. Der forpupper den seg og neste år er den en liten veps. Den har rød underside og er lett å fange. Den legger egg i stilken på klematisen og så har man det gående. Det eneste gode er at dette er super babymat for fugleunger. Alle småfugler i mils omkrets valfarter til mine klematis. Særlig alpeklematisen, der lever det av meis og fluesnappere om dagen. Jeg har hørt at larvene kan drepes ved å spraye med decis. Jeg lurer litt på hvor mye decis fuglebarna egentlig har godt av. Foreløpig har jeg nøyd meg med å klapse veps og plukke larver. Japp, du gjettet riktig, høner liker også larver.

En munnfull solsikker.

2011-06-26T08:20:00.000+02:00

Midt ute i gulrotåkeren var det plutselig en liten gruppe solsikker. Litt snodig, men jeg lot dem stå.

Så oppdaget jeg at det borte i løkfeltet også var solsikker. Der også 5-6 i en tett gruppe.

Jeg mistenker at det finnes en gartner til på bruket. Jeg har sett han grave ned frø både her og der. Her finnes det bilder av ham også.

Jordbærsnutebillelarvejakt

2011-06-24T23:21:00.002+02:00

Selv om det ikke er godt språk, så er overskriften faktisk riktig skrevet. Jeg jakter på larver av billen som har lang snute og legger egg i jordbærblomster.

For to år siden oppdaget jeg at vi hadde skadedyr i jordbæråkeren. Jordbærsnutebillene hadde tatt riktig for seg. Jeg tok det hele og fulle ansvar, vi har hatt jordbær på samme sted lenge. Vekstskifte ble igangsatt og jeg levde i den tro at nå ville problemet være løst.

Jeg ble noe overrasket over å finne vel så mange avgnagde knopper i det nye feltet som i det gamle. Jeg har lest meg opp og blitt en smule klokere. Jordbærsnutebillene har også bringebær på menyen og de flyr. Skal vekstskifte virkelig være effektivt må det flyttes noen kilometer. Dessuten må all kantvegetasjon være fri for villbringebær.

Billene legger egg inne i knoppen. Larvene lever av pollen og forpupper seg inni der. Så overvintrer de under planterester og neste sommer vil de på ny redusere avlingen av jordbær. Helt opp mot 80% sier yrkessyrkere. Høvdingen fikk ryddesag til jul, og han er glad i både jordbær og hvitvin. Særlig i kombinasjon med varme sommerkvelder. Derfor mistenker jeg at villbringebærkrattet kommer til å få en brå død. Hvis jeg i tillegg plukker bort alle knoppene med larver i, burde det egentlig bli færre neste år. Hver hunn legger ca 250 egg. Hvis halvparten er hanner, og jeg beregner at 50% av larvene jeg plukker kunne ha levd opp, blir det 60 flere jordbær pr larve plukket. Forresten, jordbærplanten forsvarer seg jo med å sette flere blomster hver gang noen dør. La oss si 30 da. Uansett, jeg har sluttet helt med å telle larver plukket. Det er mange hundre. Jeg er mer enn fornøyd om det bare blir et ekstra jordbær pr. larve plukket.

Jeg kan ikke for det, jeg jakter jordbærsnutebillelarver og nynner: "Å mannen ville fra nissen flytte, men reisen ble ham til ingen nytte..."

Epletreet lever likevel

2011-06-22T07:27:00.000+02:00

Vinteren 2008/2009 podet jeg mine første epletrær. De er små og står fortsatt i potter. Sist vinter ble de lagret under snøen. Da våren kom viste det seg at musa hadde hatt fest og forsynt seg grovt av barken. Jeg var helt sikker på at dette treet var dødt, men orket ikke kaste det.

Etter en stund kom det blader. Riktig nok veldig små, men det var så avgjort blader. Jeg la ikke så mye vekt på det, jeg har jo sett selje skyte nye kvister selv etter at treet er kappet opp til ved. Men å kjøre epletreet mitt i kompostkverna orket jeg bare ikke, ikke når det hadde blader i alle fall. Så sto det der, det kom det blomster også og nå har det faktisk kart.

Det viser seg at det er en bitte liten stripe av bark som har kontakt med rota. Det transporteres altså vann opp og sukker ned. Det er så utrolig. Jeg har fått tips om at det kan bli i tøffeste laget for treet å bære fram epler, så karten må plukkes av. Det er hardt, men det står om mors liv, og abort er eneste utvei.

Kortreist

2011-06-21T07:14:00.000+02:00

Kortere kan mat ikke reise. Egg - 20 meter, tomater - 25 meter, basilikum - 50 cm. Ok, brødet var kjøpt på butikken, men summen er kort uansett.

Vann til tomater

2011-06-19T07:26:00.001+02:00

Tomater trenger vann, mye vann. Før har jeg dyrket tomater i jordsekker som lå rett på gulvet. Det fungerer, men skulle sekken tørke helt ut, eller det kommer et lite hull i den...ja da har man en utfordring.

I år har jeg forsøkt noe nytt. Jeg har plantet tomatene i 3.5 liters potter. Det er selvfølgelig altfor små potter, men jeg har klippet hull i bunnen og tredd en strimmel av undervanningsduk opp i jordklumpen. Pottene står på murstein og "veka" ligger ned i vannet. Altså: pottene står tørt, mens veka alltid er våt. Jorda i pottene kjennes fuktig og jeg er veldig spent på om det er passe mye vann, eller om det blir for mye av det gode.

Alle fire sortene ble sådd samtidig og har fått samme behandling. Det er; 'Gardener's Delight', 'Money Maker', 'Riesentraube' og 'Gemini'. Hos meg er 'Gemini' raskest. Der kan vi høste den første tomaten ganske snart. Nytt av året er manglende griffelråte. Nåja, i alle fall foreløpig.

Månedens bilde Juni

2011-06-16T07:28:00.000+02:00

Våronna er offisielt over. Vi har gulrøtter, løk, purre, poteter og gresskar, og alt vokser som det skal. Det er bare å vanne og vente, og det første har jeg fått hjelp til fra oven. Hvitløken ser veldig lovende ut. Der kan det faktisk hende vi får en bitteliten avling. Det fine med hvitløk er at arbeidet med den skjer om høsten når det er litt mindre å gjøre i hagen. Når jeg tenker meg om burde jeg sette mye mer hvitløk.

Med unntak av skvalderkål har vi de aller fleste ugrasartene. Agronomsønnen har vært hjemme og lest til eksamen. Han fant mer enn nok av alt han ønsket seg. Hvis han kommer opp i ugraslære kommer det til å gå veldig bra, helt sikkert.

Nå er alle sommerblomstene solgt, planta eller gitt bort. Jeg trakk et lettelsens sukk da den siste potta var tømt. På slutten var jeg lei dem. De var aldri fornøyd. Enten vokste de for lite og måtte ha intensivpleie, eller for mye og måtte pottes opp i det uendelige. At det ble trangt om plassen hjalp ikke nevneverdig. Dessuten skulle de ha vann. Det var alltid for mye eller for lite. Var det sol måtte jeg vanne flere ganger om dagen og regnet det måtte jeg tømme av brettene. Selv de pottene som ikke sto i brett råtnet. Det var som å ha baby i huset igjen. Neste år…neida innen januar har jeg glemt dette. Jeg har faktisk kjøpt en god bunke med frø allerede. Det var jo tilbud må vite.

Tjuvgods

2011-06-12T23:05:00.005+02:00

Jeg regnes ikke for å være uærlig på noe vis. Det ville også overraske meg om noen mente at jeg hadde for vane å stjele.

Men rent juridisk er disse plantene tjuvgods. Jeg har hentet dem på Veas plantefelt. Det er planter som kan selges, jeg har spurt. Intensjonen var da også at jeg skulle betale for dem, selvfølgelig. Men jeg fant ingen som kunne fortelle hvor mye jeg skal betale. Hvorfor har alle i administrasjonen lunsjtid samtidig som oss elever? Fredagene er så travle og jeg måtte reise hjem, så inntil videre er jeg pr definisjon tyv.

Pentax er sulten

2011-06-09T07:33:00.003+02:00

Her på Vea er det mye å ta bilder av. Plantene vi har på pensumlista for eksempel. Jeg har jo ikke alle hjemme i min egen hage. I går var vi på studietur til Gjøvik. Med guide til og med. Vi så på en stor stauderabatt, tre parker, steinlegging og barnehagetog. Og jeg tok bilder. Så var vi på Peder Balkes hus. Eller heter det "i"? Vel samma det, jeg tok bilder. Som avslutning på dagen fikk vi omvisning i hagen til Kari Solli. Jeg fikk en følelse av at der hadde jeg vært før, og det er fordi Hagetiden har hatt en artikkel derfra. Jeg tok bilder. Jeg tok bilder helt til Pentax ga beskjed om at han var sulten. Da fikk han de batteriene som lå i kameraveska. Han svarte at de hadde han spist før og jeg starta leitinga etter krise batteriene. De lå nederst i veska og jeg fant dem da vi kom hjem. Det irriterer meg fortsatt. Høvdingen trøsta meg på telefon i går kveld. Han sa: "Du kommer nok over det". Jeg gjør nok det, men det vil ta en stund. Tenk, Kari Sollis hage, uten kamera...

Hvor langt er det?

2011-06-08T07:29:00.003+02:00

Nå er vi virkelig i dytten. Vi har jobbet med registrering. Det høres så enkelt ut, men det er vanskeligere enn man skulle tro. Det dukket opp ganske mange spørsmål om hvor man starter å måle, skal takskjegget være med og hvordan markeres det i så fall på kartet. Nå er jeg ganske sikker på at man må være minst to for å registrere en hage. Vi målte og kontrollmålte. Til slutt endte vi opp med å kontrollmåle målbåndet, og stor overraskelse, det var helt riktig.

Hva koster det?

2011-06-07T21:47:00.004+02:00

På Vea er det en fin gammel forstøtningsmur. Det vil si, den har vært fin, men det er lenge siden nå. Den er i ferd med å ramle sammen og bør rehabiliteres. Men hva koster det? Vi laget et kostnadsoverslag sammen med Gøril. Jammen er jeg glad jeg ikke har en 40 meter lang mur som skal rehabiliteres.

Oppgradert

2011-06-06T18:48:00.003+02:00

Når jeg er her på Vea bor jeg alltid i "Øvre Lærerbolig". Det har jeg i grunn vært veldig godt fornøyd med. Nå har det seg sånn at en liten bekk ble riktig stor i vårsmeltinga, og den tok like godt turen innom lærerboligen. Den sårt tiltrengte rehabiliteringen kunne derfor ikke utsettes mer. Huset er rett og slett ikke beboelig på grunn av muggsopp. Denne uka er jeg derfor blitt innkvartert i "Rektorboligen". Det må da kunne kalles oppgradering.

Levende pil

2011-06-05T07:26:00.001+02:00

Jeg har vært på kurs. Pr. defisjon skal jeg nå kunne flette levende pil. Mistanken går i retningen av at dette er et tema der det finnes mye mer å lære.

Jeg fikk tatt noen bilder, men ikke på langt nær så mange jeg kunne ønske. Det var nemlig et syttens vær. Jeg fikk noen sterke minner fra speiderleirer jeg har vært på.

Det er forsåvidt ikke spesielt vanskelig å flette, det har jeg kunnet siden før jeg begynte på skolen. Likevel, kurslederen kom innom og sa "over og under". Heldigvis hørte jeg at hun sa det til flere enn meg. Hun sa det i grunn hele tiden og var like entusiastisk hver gang. Jeg er imponert.

Vi lærte å flette to forskjellige trær. Jeg husker ikke navnene på dem. Dette skal liksom være stammen, og så skal krona vokse ut når kvistene slår rot. At de slår rot avhenger av at jeg vanner, og vanner nok. Den biten har jeg fått hjelp til fra oven. "Tenk søle" sa kurslederen. Jeg prøver, men det er rimelig uvant å tømme på mer vann når det allerede er så vått.
Vi toppet "treet" vårt for at det skal bryte bedre. Det var flere enn meg som var kjappe til å putte avklippet på et lurt sted. Jeg så det nok. Mine har stått i en vase i vinduet, og i går så jeg noen ganske små røtter. I natt har jeg fundert på hvor i all verden jeg skal plassere 32 piletrær. Vel, det løser seg nok. De skal produsere matriale til å lage belgisk gjerde med. Nå som jeg har fått det demonstrert, har jeg stor tro på at selv jeg skal klare det. Og når sant skal sies, er det noe sted det passer, så er det her.

Euphorbia polychroma

2011-06-01T06:55:00.001+02:00

Etter at de tidlige vårblomstrene har takket for seg, og fram til faren for frost er over, blir det en periode hvor det er lite som blomstrer. Derfor er denne saken veldig kjærkommen.

Den heter Vårvortemelk, Euphorbia polychroma, og er en fetter av julestjernene. Det gule vi oppfatter som blomst er egentlig høyblad og de blir sittende på kjempe lenge. Den danner fort ei kjekk tue og kan deles når du vil ha flere. Finner du den i hagesentret skal du kjøpe den selv om den ser pjusk og ynkelig ut. Den trives dårlig i potte, men det er en skikkelig tøffing. Hos meg står den vestvendt i veldrenerende sand. Det er mulig den fikk med seg litt niste da den ble plantet. Siden har den ikke fått noe annet enn det den kan finne selv.

Jeg så "Grønn glede" på nettv nå i morges. Der anbefalte de også vårvortemelk. Først ble jeg glad og tenkte, det var det jeg sa, dette er en plante alle bør ha. Så kom jeg på at jeg hadde jo ikke publisert dette innlegget ennå. Det har ligget klart et par uker i påvente av travle dager, hvor jeg ikke rekker å skrive. Men vi er altså helt enig, "Grønn glede" og jeg, vårvortemelk bør alle ha.

Drivhusfest

2011-05-29T22:06:00.003+02:00

Vinteren 2010 tok mål av meg til å begrense sommerblomstutvalget til fem sorter. Ideen var noe sånt som heller mange av få, enn få av mange. Vel, det gikk ikke, men det er historie nå.

Denne vinteren valgte jeg en helt annen strategi. Det ble mer i retningen "Mange av mange". Jeg fikk nemlig det uvanlig gode rådet av en studievenninne: Start hagesenter med åpningstid en søndag i året. Den søndagen var i dag.

Jeg har servert kaffe og vafler i drivhuset hele dagen. Det kom noen kraftige byger, og de skal jeg innrømme at jeg kunne klart meg uten, men det trommet koselig på taket og vi satt tørt inne i drivhuset. Folk har kommet og gått, og handlet sommerblomster i lange baner. Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg for at det kunne bli for lite blomster. Bildet er tatt nå i kveld, etter at alle har handlet seg ferdig.

Middagsgjest

2011-05-27T08:57:00.000+02:00

I går spiste vi middag ute. Det gjør vi så ofte det er mulig, særlig fordi vi sjelden går ut og spiser. Så fikk vi overraskende besøk.
Han/hun så litt på oss, og tenkte nok at vi var veldig modige som ble sittende enda han var der.

Det ble posert villig for fotografen, og jeg angret veldig på at jeg ikke tok noen bilder med lavere vinkel. Kameratet kunne ha vært holdt under bordet. Dessuten ble lysforholdet helt feil. Jeg satt i sola og selv om jeg brukte blits ble det for mørkt under treet. Vet det går an å justere sånt, både før og etter, men jeg vet litt for lite om hvordan.
Etter å ha spist både lenge og vel begynte ekornet å samle frø i munnen og gravde dem ned inne i hekken. Hva det var godt for vet ikke jeg, det mangler sjelden mat i fugle(ekorn)materen vår.

Blå krakk

2011-05-25T08:14:00.001+02:00

Dette er en gammel krakk. Den er blå malt, men jeg har med vilje latt den stå ute i vær og vind fordi jeg synes den er mer sjarmerende når malinga flasser litt. Den blir oljet hvert år, så jeg passer på den, det bare ser ikke sånn ut, og det er meningen.

Krakken ble min da Pinsemenigheten i Skien skulle rydde loftet sitt. Den er en av mange som ble brukt i det rommet hvor de minste barna gikk på søndagsskolen. Den er akkurat passe lav, eh høy både for treåringer og for voksne.

Hos meg står den utenfor hønsehuset. Der må man nesten ha en krakk slik at man kan sitte og se på livet.

Litt sjenert

2011-05-21T08:39:00.000+02:00

Noen av de fineste plantene i hagen min er plassert på litt bortgjemte steder. I tillegg er de sjenerte. De er nesten som god konfekt, sånn som man gjemmer litt langt bak i skapet slik at ikke uvitende familiemedlemmer kommer i skade for å spise den opp uten å sette pris på den. Får jeg gjester som jeg vet skjønner seg på det derimot, viser jeg gjerne fram.

Båt eller hekk

2011-05-18T08:20:00.001+02:00

Høvdingen er glad i vann. Han har kano, kajakk og båt. De har ingenting i en hageblogg å gjøre, men har en lei tendens til å snike seg med på bilder i hagen. Denne gangen var båten motivet jeg ville ha. Jeg er av den oppfatning at den ikke er videre dekorativ i hagen. Særlig ikke med pressening på. På denne tiden av året skal båten på vannet. Der burde den være og det er vi enige om høvdingen og jeg. Han fordi han er glad i vann, jeg fordi den kommer ut av hagen. Så langt så bra. Det er bare den lille haken at den må transporteres med traktor. For å få båten forbi garasjen må traktoren rygge litt fram og tilbake. Den fram og tilbake greia skjer på min plen, og det skjer to ganger i året. Det er her hekk kommer inn i bildet, eller rettere, ikke kommer. Jeg vil ha den omtrent der traktoren er på det andre bildet. Det går jo ikke, det skjønner selv jeg.

Jeg er klar over at jeg skiller meg ut fra andre hagegale når jeg innrømmer at jeg er glad i plenen min. Likevel tror jeg de fleste skjønner meg når jeg sier at det skal mye viljestyrke til for å tåle disse skadene to ganger i året.

Selv høvdingen skjønner problemet, men han har fått tilgivelse. Båten er solgt. Den skal ikke tilbake i hagen. Jeg jublet når den dro, han kvalte et vemodig sukk. Nå skal jeg endelig få plantet den hekken jeg har drømt om så lenge. Innlegget i Lins blogg kom litt ubeleilig, nå lurer jeg litt på om jeg kanskje ikke skal ha tuja likevel. (Neida, bare tulla.)

Månedens bilde i Mai

2011-05-14T09:47:00.001+02:00

Det blir travelt når sommeren kommer så fort som i år. Jeg er egentlig glad i våren og liker at den kommer sakte. Det er så mye som skal gjøres i våronna. I år kjennes det som om vi gikk rett fra vinter til sommer. Ikke for å klage altså, bare at i år ble det mye travlere enn jeg er vant til. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg har dratt på meg mye mer å gjøre enn jeg er vant til også. Balansegangen mellom nok og for mye er hårfin, men du verden, jeg elsker alt jeg gjør.

I år fikk jeg tak i setteløk. Den ble bestit i januar. På den tiden av året tvinner jeg tommeltotter og er veldig optimist med tanke på hva jeg rår med i mai. Jeg bestilte 5 kg gul setteløk. Og hvorfor ikke, når man først er i gang, 5 kg rød også. Da de skulle hentes fikk jeg redusert det til 3x2, og det var bra. Det burde bli nok purre også. Anslagsvis ca 1000 stk, og for en gangs skyld overdriver jeg ikke. Jeg satte resten i går kveld, puh. De siste dagene har jeg jobbet ute til jeg ikke kan se forskjell på kveke og purre. Sånt blir en stiv og støl av, men det er godt å kjenne at man lever.

Yngste mann har kjøpt seg motorsykkel og oppdaget at omregistrering og forsikring ikke var med i kjøpesummen. Han har måttet ta på seg "greenkeeper" jobben i år. Det satt langt inne, for jeg er veldig glad i plenen min, men hva gjør man ikke for barna sine? Han har vel de verste arbeidsvilkår man kan tenke seg. En gartner mamma som henger over skuldra hans hver gang han tar fram klipperen.

Noe mer som skjer i mai? Jeg har plantet ut tagetes og de har fryst, selvfølgelig. Jeg gjør det hvert år. Om jeg ikke lærer? Joda, men jeg gleder meg over dem fram til de fryser, så setter jeg inn noen nye når faren for frost er over. De dør som regel ikke, de blir bare litt brune i bladene og bruker lang tid på å komme seg igjen. Jeg synes faktisk at det er verdt det.
Vinkelen for månedens bilde er virkelig ikke den beste. Det står alltid noe upassende på parkeringsplassen. En ting er å flytte bilen, men den hengeren der... Ja den er såvisst ikke min og heldigvis skal den ikke stå der i sommer.

Familiebilde

2011-05-07T09:33:00.001+02:00

McGyver har nå erkjent farskapet og tar sin oppgave med å skaffe mat. Det vil si, han varsler sine om hvor jeg har plassert ut mat.

Støtteundervisning

2011-05-04T06:56:00.001+02:00

Læreren i maskiner mente på at en gartnerutdanning uten opplæring i bruk av motorsag, i beste fall er mangelfull. Det er ingen grunn til å motsi ham. Det hjelper lite å ha lært å skifte kjede, når jeg ikke kan starte spetaklet. Langt mindre bruke det. Dermed fikk jeg et generøst tilbud om støtteundervisning. En hel dag i vedskogen. Sånt bør man ikke si nei takk til.

Jeg har felt to trær og oppdaget at det er morsommere å felle enn å kviste dem. Jeg har falt på ryggen uti bekken og jeg har funnet motorsag muskelen. Den sitter i venstre skulder og jeg mistenker at den kommer til å være støl lenge, veldig lenge.

Trappa mi

2011-04-29T08:53:00.001+02:00

Jeg er glad i den nye trappa vår. Den ble akkurat sånn jeg hadde ønsket.

Nå er det plass til å sitte der, og det er plass til å pynte litt. Jeg ble veldig glad da jeg fant Klosterklokkene på hagemessa. Det har vært vanskelig å få tak i dem "in green" og de tåler så dårlig tørke. Min erfaring er at løk man kjøper om høsten sjelden blir noe greie på.

Trender i hagen

2011-04-25T08:37:00.000+02:00

Jeg har aldri fulgt moter. Hverken når det gjelder klær eller innredning. Det tok faktisk mange år før jeg oppfattet at det var noe som het moter i hager. Man planter det man synes er fint og graver det da ikke opp igjen fordi det er noen som bestemmer at det ikke er moderne nok. Tenke seg til at nå har jeg, av alle, holdt foredrag i hagelaget. Og det med temaet "Trender i hagen". Vel, "foredraget" var riktgnok bare en innledning til noe annet, men likevel. Referat fra møtet finnes her. Hva jeg sa? "Rødt/orange/gult, Barokkinnslag, men viktigst Å ikke følge trender (om å være kreativ og individualist)". Nå er det überspennende om jeg har rett, eller om trendene skiftet natta etter foredraget. Jeg ble i alle fall veldig glad da Yvonne Dengin (i Kjærlighetshagen) sa at bregner er en trendplante. Det sa nemlig jeg også.

Og hva jeg tenker om det hele nå etterpå? Jeg har det vel omtrendt som Anne på Moseplassen. Det var gøy, men aller gøyest etterpå.

Hevnen er søt

2011-04-22T06:44:00.001+02:00

Slik går det når man spiser andres ranunkler.